Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Illustrasjonsbilde: Colourbox

Illustrasjonsbilde: Colourbox

Studie: Bare litt løping bedrer folkehelsen

Enhver form for løping kan redusere risikoen for død, hjerte- og karhendelser og kreft, viser en nylig publisert samlestudie i BMJ sports medicine.

Annons:

Studien som ble publisert mandag, viser at enhver form for løping hadde effekt for å redusere risikoen for enhver form for død.

Forskerne tok utgangspunkt i 14 studier som inkluderte totalt 232.149 personer. De ble fulgt over et tidsspenn på 5,5 til 35 år. Over denne perioden døde 25.951 av dem, heter det i pressemeldingen fra BMJ.

Den store analysen av alle studiene, viste at enhver form for løping reduserte risikoen for å dø med 27 prosent fra alle årsaker, 30 prosent fra hjerte- og karsykdommer og 23 prosent fra kreft.

Korte turer
Det var relativt små doser som trengs for å oppnå en helseeffekt på populasjonsnivå. Kortere løpeturer enn 50 minutter, en gang i uken, i lavere hastigheter som 8 km/t, så ut til å bli assosiert med signifikant helseeffekt, ifølge forskerne.  

“Dette blir en høna og egget situasjon. Er de friske fordi de løper – eller løper de fordi de er friske?”

- Tormod Skogstad Nilsen

Studien konkluderer med at å løpe, uavhengig av dose, antakeligvis bedrer folkehelsen og levetiden på populasjonsnivå. Derfor mener forskerne at enhver form for løping, også bare en gang i uken er bedre enn å ikke løpe, selv om mer løping ikke nødvendigvis kunne kobles mot å leve lengre i studien.

 

– Interessant
– Dette er interessante data. Forskerne viser at dem som løper,  uansett aktivitetsnivå, har gunstig effekt med tanke på å leve lengre, sier forsker Tormod Skogstad Nilsen ved Norges idrettshøgskole.  

INTERESSANT: – Forskerne viser at dem som løper, uansett aktivitetsnivå, har gunstig effekt med tanke på å leve lengre, sier forsker Tormod Skogstad Nilsen ved Norges idrettshøgskole.
Foto: NIH

Nilsen har en doktorgrad i treningsfysiologi og forsker spesifikt på hvordan trening kan brukes for kreftpasienter for å motvirke muskeltap og redusere risikoen for hjerte- og karlidelser.

Han har også forsket på hvordan trening påvirket overlevelsen hos barnekreftpasienter.

– Blant drøyt 230.000 pasienter har de i studien om lag 10 prosent løpere. Det er interessant at en løpetur på femti minutter hadde positiv virking på overlevelse, påpeker han.

Har begrensninger
Nilsen fremhever at det er viktig å huske på at metaanalyser av kohortstudier har noen begrensninger, fordi de blant annet spør deltakerne hvor ofte de har trent – og at studiene inkluderer pasienter som er fulgt opp i veldig forskjellige tidsspenn, fra 5-35 år.

– Disse studiene er gode for å undersøke trender og lage hypoteser, men de belyser ikke årsaker og virkingsmekanismer.

Uavhengig av disse begrensningene, synes han det er interessant at forskerne fant god effekt av aktivitet som ligger tett opp mot de norske anbefalingene på 150 minutter med moderat aktivitet i uken.

– De har gjort en beregning på 175 minutter per uke. Dette er rundt de norske aktivitetsanbefalingene. Med disse forutsetningene var det en assosiasjon at løperne har en 32 prosent mindre risiko for «all cause mortality». Dette viser at løping har noe for seg – og det er for så vidt ikke veldig overraskende.


Bakenforliggende faktorer?
– Jeg hadde vært veldig mye mer overasket over å se en slik effekt i et randomisert og kontrollert forsøk, peker han på.

Nilsen fremholder at det kan være mange bakenforliggende faktorer som spiller inn på hvorfor akkurat springere kom godt ut i registrene.

– Driver du med løping, gjør du kanskje andre valg som er gunstig. Det er mulig du da spiser bedre og går til legen oftere. Det følger med flere faktorer i slike livvsstilsvalg, som ikke har med trening å gjøre, men som allikevel spiller inn.

Han viser til at han håper forskerne følger opp funnet på 30 prosent risikoreduksjon i dødelighet.

– Dette er interessant med de begrensningene som finnes. Vi får håpe det blir forsket på hvorfor det er sånn og hvilke deler av helseatferden som er avgjørende. Jeg er ikke overrasket av at folk som løper har bedre helse. Dette blir en høna og egget situasjon. Er de friske fordi de løper – eller løper de fordi de er friske?

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!