Gode pasientforløp i nytt helsefellesskap

Målet for det nye helsefellesskapet mellom sykehus og kommuner er at man skal opptre som likeverdige partnere på flere nivåer – og sikre gode overganger mellom helsetjenestene for pasient og bruker.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Åse Laila Snåre

KOMMUNEHELSE-KOMMENTAREN: Åse Laila Snåre, avdelingsdirektør for helse- og velferd i KS

EN NY NASJONAL helse- og sykehusplan er på beddingen og skal legges frem før jul. Nylig presenterte regjeringen og KS ett av de viktigste grepene som beskrives i denne meldingen. Det har fått betegnelsen Helsefellesskap og baserer seg på en avtale mellom regjeringen og KS, og handler om samhandlingen i grenseflaten mellom helseforetak og kommune.

Hvert helsefellesskap består av et helseforetak med tilhørende kommuner, og representantene skal komme fra sykehus, kommuner, fastleger, pasienter og brukere.

ORGANISERING PÅ TRE NIVÅER. Helsefellesskapene skal organiseres på tre nivåer:

  • I et årlig partnerskapsmøte møtes den øverste ledelsen i kommunene og sykehusene og bestemmer den overordnede strategiske retningen.
  • I det neste nivået, strategisk samarbeidsutvalg, møtes administrativ og faglig ledelse regelmessig og drøfter i fellesskap hvordan tjenestene skal utvikles.
  • På det tredje nivået opererer faglige samarbeidsutvalg, som skal jobbe med forslag til konkrete prosedyrer og pasientforløp.

SAMMENHENG. Det er store variasjoner i hvordan samhandlingsutfordringene er løst frem til i dag – og i hvilken grad det fungerer. Samarbeidet mellom sykehus og kommuner er ikke nødvendigvis enkelt. Målet er at man skal opptre som likeverdige partnere på flere nivåer. Enkelte steder fungerer det på toppen, uten at det nødvendigvis henger så godt sammen i tjenestenivået, andre steder er det omvendt. To tjenester som er så nært sammenknyttet, og som betjener de samme menneskene, bør i mye større grad være samordnet i alle ledd for å skape bedre sammenhengende tjenester.

I helsefellesskapene forventes det at man særlig retter oppmerksomheten mot de pasientene som trenger det mest; barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser.

KOMMUNAL SAMLING. Det har vært viktig for oss fra kommunesektoren at helsefellesskapene skal bygge på løsninger som kommuner og sykehus allerede har utviklet flere steder, og at kommunene skal kunne ta en aktiv og mer forpliktende rolle i å utvikle gode tjenester og samhandlingsløsninger på alle de tre nivåene i fremtiden. Det er nå en klar forventning til kommunene om å samle seg i dialogen med sykehuset for å finne gode lokale løsninger, og det skal være rom for lokale tilpassinger.

De senere årene har det vært stor oppmerksomhet om utvikling av gode pasientforløp. En av utfordringene med flere av dem er at de i liten grad er tilpasset de brukergruppene som her er omtalt. Som oftest beskrives pasientforløp diagnosespesifikt, og er innrettet i tråd med sykehusets kjerneoppgaver. Det «starter» med henvisning og «slutter» med utskriving.

Den nye strukturen skal sikre gode overganger mellom helsetjenestene for pasient eller bruker – og styrke brukerrollen

GODE OVERGANGER. KS og Folkehelseinstituttet (FHI) har på oppdrag fra regjeringen over flere år samarbeidet om en satsing som heter «Læringsnettverk for gode pasientforløp», hvor målgruppene har vært eldre, kronisk syke, og voksne og barn/unge med psykiske lidelser. Virkemidlene herfra passer som hånd i hanske med de nye helsefellesskapene. Målet er å forbedre overgangene i pasientforløpet, både internt i kommunene og sykehusene, og mellom sykehus og kommune.

Det er to hovedelementer i denne tilnærmingen. Det ene er en strukturert, generisk forløpsmodell (HPH), med tilhørende hjelpemidler som sjekklister, prosedyrer og risikokartlegging som bidrar til nødvendig informasjon til riktig tid. Strukturen skal sikre gode overganger mellom helsetjenestene for pasient/bruker og skal styrke brukerrollen. Det andre hovedelementet er en retningsendring fra «hva feiler det deg?» til «hva er viktig for deg?». Dette gir pasientene større påvirkning og flere valg, og en opplevelse av større likeverdighet i utarbeidelse av eget pasientforløp.

FORANKRING. De viktigste målene med læringsnettverkene er å sikre at pasientene får gode, helhetlige helsetjenester. Kommuner og sykehus skal arbeide kontinuerlig med å skape helhetlige tjenester og bedre overgangene i pasientforløpet. Én av utfordringene i nettverkene har vært å sikre tilstrekkelig forankring for forbedringsarbeidet helt til topps i så vel sykehus som kommuner.

Jeg er glad for at regjeringen vil at det viktige arbeidet med læringsnettverk for gode pasientforløp fortsetter, og håper at helsefellesskapene også vil gi den forankringen som fagfolkene trenger for å drive pasientsikkerhetsarbeid gjennom kvalitetsforbedring av overgangene.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 19/2019

Powered by Labrador CMS