Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Digitalisering på sparebluss

Noen av fastlegene er i den digitale startgropa, men det kommer ikke noe startskudd. At staten ikke vil bruke ti millioner kroner til et pilotforsøk med videokonsultasjoner hos fastleger, er vanskelig å forstå.

Annons:
Ivar Halvorsen

Kronikk: Ivar Halvorsen, nestleder i Allmennlegeforeningen
Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen

HELSE- OG omsorgsdepartementet publiserte 18. september i år et nyhetsoppslag om Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO Helse), som skal være først med å bruke videokonsultasjoner i det offentlige helsevesenet.

Helseminister Bent Høie (H) kommenterer at «dette kommer til å bli den vanligste måten som vi har kontakt med helsetjenesten på for de vanligste tingene fremover».

Bent Høie har flere ganger sagt at han ønsker seg digitale fastleger og ikke digitale engangsleger. Vi ønsker å tro ham på det. Ambisjonene følges dessverre ikke av en sunn realisme og en forståelig satsing. Det siste fastlegene trenger nå, er en helseminister med store vyer og lite penger.

TEMPOET. Tilbudene fra digitale engangsleger øker i stort tempo: Med bundling til cashpoints hos Norwegian, som ledd i bedriftshelseordninger – og som et ekstra tilbud i private forsikringer.

Nils Kristian Klev

Det er åpenbart at landets fastleger også må finne ut av muligheter og begrensninger ved nye tekniske muligheter for kommunikasjon, jo før – jo heller. Fastlegene har alltid ligget i front når det gjelder å ta i bruk ny teknologi og utforske nye arbeidsmetoder. Selv med stor arbeidsbelastning og dels for egen regning, er noen allerede er i gang med videokonsultasjoner – også før SiO Helse.

PARADOKSET. Det paradoksale i helseministerens ønske om digital fornyelse er mangelen på finansiering. Legeforeningen fremmet i vårens økonomiske oppgjør et krav om ti millioner kroner til et pilotforsøk med videokonsultasjoner hos fastleger, men dette ble avvist av staten. I dagens fastlegeordning er det ingen kostnadsdekning til etablering og drift av videokonsultasjonsløsninger. Helseministeren har så langt ikke åpnet for dette.

Dagens Medisins lesere skjønner jo økonomi: Man må forvente rasjonell økonomisk atferd hos aktører som styres i et strikt new public management-regime.

Meldingen fra helseministeren er altså dobbel: Her skal det helst digitaliseres, men uten finansiering. Dette er skuffende, men illustrerende for dagens vansker med fastlegeordningen. Alle parter har nå erkjent at ordningen er underfinansiert. Måten dette har skjedd på, er nettopp gjennom økning i oppgaver, uten tilsvarende finansiering.

KAPASITET. Denne saken er på ingen måte enkel for landets fastleger. Ernst & Young har nylig avlevert sin store rapport om fastlegeordningen. Der sier man at «økt tilgjengelighet og lavere kostnader i form av reisetid og andre kostnader ved å konsultere en lege, vil øke etterspørselen etter en del tjenester. Når dette kombineres med en utvikling av ulike former for velferdsteknologi på stadig flere områder, vil dette også bidra til å genere en etterspørsel av ulik art hos fastlegen».

“Helsedepartementet sitter med bukt og begge ender når det gjelder styring av fastlegeordningen – og har dermed også ansvar for det som ikke skjer”

De fleste fastlegene har for tiden ikke kapasitet til store omstillinger, man har nok med å holde hodet over vannet. Det er også mye som må gjøres for å finne ut av hva video kan, og bør, brukes til.

FORSVARLIGHET. Fastlegene er dem som er tettest på de vanskene som kan oppstå ved overgang fra fysiske møter til video. Faglig forsvarlighet kan komme i spill, vi kan ikke risikere pasientenes liv og helse ved ukritisk fjernbehandling.

Både leger og befolkning må lære de begrensingene som må følge bruken av video. At dette «kommer til å bli den vanligste måten som vi har kontakt med helsetjenesten på for de vanligste tingene fremover», er høyst tvilsomt, men at video kan bli et nyttig verktøy i kassen for fastlegene, er sannsynlig.

ANSVARET. Første punkt på dagsordenen nå må selvfølgelig være å unngå et sammenbrudd i fastlegeordningen. Det kommer til å koste flere milliarder. Det at man ikke vil bruke ti millioner kroner på å komme ut av startgropa for videokonsultasjoner, er vanskelig å forstå.

Helsedepartementet sitter med bukt og begge ender når det gjelder styring av fastlegeordningen – og har dermed også ansvar for det som ikke skjer. I dette tilfellet er altså noen av fastlegene i startgropene, men det kommer ikke noe startskudd.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2019

 

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 31.10.2019 14.45.57

    Lege

    Generelt vil bruk av nyere medisinsk-teknisk utstyr gjøre at FLO kan avklare og behandle flere pasienter selv. Dette krever mer ressurser til investeringer og etterutdanning. Oppsummering av finansieringsordninger som oppmuntrer til investering i diagnostisk teknologi: - Diagnostisk teknologi kan bidra til å forbedre grunnlaget for henvisningsbeslutninger, men vi har stor variasjon i bruk av diagnostisk teknologi i FLO. HELFOs statistikk viser at om lag 10% av fastlegene har utløst takster som følger av ULTRALYD i praksis. Incentivene her er ikke stimulert siden 2007. Feks. må elektroniske dialogmeldinger (1j-taksten) suppleres med tilpasninger av ISF for å prioritere dialog, for derved å kunne ta ut gevinstene for samfunnet som helhet. Nasjonalt henger vi etter siste NT av 01.07.19 på dette punkt. Internasjonal bruk av sykepleiere i 1.linje (legevakt/ legesentre) representerer en portnerfunksjon i forhold til bruk av allmennleger, men i liten grad i forhold til andre helsetjenester.

  • Sven Richard Haugvik 03.11.2019 12.37.26

    Lege

    Rasjonell atferd hos aktører i et strikt NPM-regime på norsk? Det som ikke er vanskelig å forstå er at minister Høie føres av departementet. HOD innfører antakelig statsrådens PHT (primærhelseteam) med oppgaveglidning uten videokonsultasjoner. Departementet har valgt å ikke forstå at fastlegene i praksis har den mest sentrale rollen i koordinering og styring av pasientstrømmene i helsetjenesten. Nasjonens mangelfulle oppfølging av samhandlingsreformen kvestet FLO, hvor fastlegene i praksis ikke ble implementert. De negative incentiver medfører at Norge nå står på stedet hvil i koordineringen av primærhelsetjenestene i internasjonal sammenligningsstatstikk. Vi er vitne til fragmentert nasjonal ledelse av FLO sammelignet med utlandet. En sterkt medvirkende årsak er at ansvaret for primærhelsetjenestene er spredt utover til kommunene. Prisgitt dette nivå er Norge et av de få landene som aldri kan lykkes med å integrere nåværende 1.linje bedre. Ble KOPF-ideologien paradokset i NPM-landet?

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!