NEDGANG I BRUKEN: Det er færre eldre som bor hjemme som får utskrevet antipsykotika nå enn tidligere. Foto: Getty Images

Færre eldre som bor hjemme får antipsykotika

Hjemmeboende eldre får sjeldnere antipsykotiske legemidler av legen nå enn for ti år siden. Men for én gruppe har forskrivningsgraden endret seg de siste årene. 

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

RART: – Det er rart at vi ikke ser en videre nedgang blant de yngste. Det er ikke noen grunn til å tro at forekomsten av psykiske lidelser plutselig øker, mener forsker Marit Tveito.

Det viser en ny kartlegging av forskrivning av legemidler mot alvorlig psykisk lidelse til eldre personer i perioden 2006 til 2018. For kvinner var det en reduksjon på 15 promillepoeng, fra 53 til 38 per 1 000 innbyggere og for menn var reduksjonen på 9 promillepoeng fra 35 til 26 per 1 000 innbyggere.

– Det er positivt at legemiddelbruken er redusert, ettersom den trolig har vært høyere enn nødvendig. Men det er mulig at bruken fortsatt er større enn den bør være, sier forsker Marit Tveito, som er førsteforfatter av en artikkel som er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Dataene i kartleggingen er hentet fra Reseptregisteret og viser hvor mange av de hjemmeboende eldre som har fått resept på minst ett antipsykotisk legemiddel i utvalgte år i perioden. Forskerne har undersøkt forskrivning fordelt på kjønn for alle over 65 år, og sammenlignet forskrivningen til aldersgruppene 65–74 år, 75–84 år og 85 år og eldre.

Vil ha mer oppmerksomhet

Den største reduksjonen ble funnet for de to eldste gruppene av kvinner. Forskerne hadde ikke tilgang til indikasjon for forskrivningene, men Tveito tror nedgangen kan skyldes en større bevissthet om bivirkninger og komplikasjoner.

– Dette er legemidler som har bivirkninger som eldre er særlig sårbare for. Trøtthet og svimmelhet kan for eksempel føre til fall og brudd, sier Tveito som er fagsjef for alderspsykiatri ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse og post.doc. 
ved Senter for Psykofarmakologi ved Diakonhjemmet Sykehus.

Hun mener det er viktig å få mer kunnskap om eldre som ikke bor på institusjon.

– De fleste eldre bor hjemme. Flere har undersøkt bruk av antipsykotiske legemidler i sykehjem, men bruk hos hjemmeboende har ikke vært studert i like stor grad. Det er behov for mer oppmerksomhet rundt forskrivning av disse legemidlene til hjemmeboende.

Øker blant de yngste

For de yngste eldre var det totalt sett en nedgang i perioden, men tallene viser en svak økning i forskrivningen fra 2014 til 2018.

– Det er rart at vi ikke ser en videre nedgang blant de yngste. Det er ikke noen grunn til å tro at forekomsten av psykiske lidelser plutselig øker, mener Tveito, og legger til:

– Men vi har ikke regnet på om den lille økningen er statistisk signifikant. Dette er deskriptive tall.

– Hvorfor har dere ikke vurdert statistisk signifikans?

– Dette er en enkel oversikt med grove tall. Vi har for eksempel ikke kunnet se på hvor mange legemidler hver enkelt har fått forskrevet og derfor er det vanskelig å trekke konklusjoner ut fra dette materialet. Målet med oversikten er å gi norske leger som forskriver legemidler mer informasjon, og så håper vi at det kommer flere studier i fremtiden.

Flere bruker kvietapin

Det er en klar nedgang i bruken av de eldre preparater som proklorperazin og levomepromazin. Det var imidlertid en betydelig økning i forskrivningen av kvetiapin.

– Vi er ikke så overrasket over at det var en reduksjon i bruken av de eldre preparatene, men vi vet ikke hvorfor det er en økning i bruken av akkurat kvietapin. Det har også tidligere vært stilt spørsmålstegn ved økningen i bruk av dette legemiddelet. En kan spørre seg om legemiddelet brukes riktig.

Powered by Labrador CMS