Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

TESTER BRYSTVEV: Prosigna-testen gjennomføres i en slik Signa-maskin. Her er det My Anh Tu Sveli, ingeniør ved avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus, som sjekker at analysen går som den skal.

TESTER BRYSTVEV: Prosigna-testen gjennomføres i en slik Signa-maskin. Her er det My Anh Tu Sveli, ingeniør ved avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus, som sjekker at analysen går som den skal. Foto: Lasse Moe

Fagmiljøet forventer at ny brystkreft-test kan tas i bruk

Mandag skal Beslutningsforum avgjøre om en ny brystkreft-test skal tas i bruk. – Med denne testen kan vi i stor grad redusere unødvendig bruk av cellegift, sier OUS-lege Bjørn Naume.

Annons:

Det er over to år siden Bestillerforum bestemte at det skulle gjøres en hurtig metodevurdering av gentesten Prosigna (PAM50 ROR). Da hadde Oslo universitetssykehus allerede gjennomført en såkalt mini-metodevurdering, som konkluderte med at metoden burde innføres.

Prosigna er en genprofil-test som brukes for å avgjøre hvilke brystkreftpasienter som etter operasjon bør ha tilleggsbehandling med cellegift og hvilke pasienter som ikke behøver dette. Testen er aktuell for pasienter med hormonfølsom HER2 negativ brystkreft, og som ikke har spredning til armhule.

– I dag er det mange pasienter som mottar cellegiftbehandling etter operasjon for brystkreft, men som ikke trenger det. En god del pasienter blir dermed overbehandlet og får senskader som kunne vært unngått, sier Hans Petter Eikesdal, overlege ved kreftavdelingen på Haukeland universitetssjukehus.

Overbehandler med cellegift
Årsaken er at dagens undersøkelser ikke er presise nok for å avgjøre hvem som har nytte av cellegift, og hvem som ikke har det.

– Vi ønsker ikke å overbehandle, men det er en veldig stor gråsone i dag fordi vi ikke har presise nok verktøy. Utfordringen er at vi da kan bomme; at noen pasienter, som burde fått cellegift for å unngå tilbakefall, ikke mottar det. Og at vi på den annen side gir cellegift til langt flere enn dem som faktisk trenger det, sier Bjørn Naume, overlege ved kreftavdelingen ved Oslo universitetssykehus og leder av Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG).

Faggruppen NBCG gikk inn for at Prosigna-testen burde innføres i 2017. De er fortvilet over at prosessen har tatt så lang tid.

– Prosessen har vært frustrerende og uholdbar lang, sier Naume.

– Det er fryktelig ille hvor lang tid det har tatt å gjøre en metodevurdering, som i utgangspunktet allerede var gjort i form av en mini-metodevurdering ved OUS. Nå har man brukt to år på å ikke komme noen vei, sier Eikesdal.

Også Brystkreftforeningen er fortvilet over at beslutningen har blitt utsatt flere ganger.

– Dette er meget trist på vegne av pasientene og en gåte for oss å forstå, sier daglig leder for Brystkreftforeningen, Beate Christine Wang.  

Endret behandling for en tredjedel
Naume har ledet flere studier på gentesten.

– Med denne testen vet vi at vi i stor grad kan redusere unødvendig bruk av cellegift, selv om vi ikke kan si eksakt hvor stor effekten er. Studier viser at den utklasser de tradisjonelle analysemåtene som benyttes i dag, sier Naume.

Resultater fra innledende analyser viser at blant de første 81 norske pasienter som tok testen i en pågående studie (EMIT-prosjektet), så førte det til endring i behandlingen for en tredjedel av pasientene.

– Vi plukker ut flere pasienter som er i lav-risikogruppe for tilbakefall, og som dermed ikke trenger cellegift.

Slik foregår brystkreft-testingen. Illustrasjon: OUS

FHI konkluderer ikke
I metodevurderingen som Folkehelseinstituttet (FHI) avsluttet i sommer, konkluderes det ikke entydig om Prosignatesten, hverken når det gjelder effekt eller kost-nytte-vurderinger.

«Det er usikkert om Prosigna bidrar med prognostisk informasjon som lar seg omsette til bedre kliniske resultater i form av lavere tilbakefallsrater og samtidig reduksjon i bruk av kjemoterapi», skriver FHI.

«Vi kan ikke trekke konklusjoner om kost-nytte-forholdet for Prosigna ettersom vi verken har gode sammenliknende data for kjemoterapibruk eller kliniske resultater for pasienter som har, eller ikke har, blitt vurdert med bruk av testen», oppsummerer FHI.

Brukes i naboland
Legene ved OUS er kritisk til flere av vurderingene som er gjort.

– Vi kan ikke si at testen gir bedre utsikter for pasientene. Dette er heller ikke det primære målet. Hovedproblemet i dag er overbehandling. Dette vil reduseres ved bruk av testen uten at det påvirker utsiktene for pasientene. Det aller viktigste for oss er å gi mest mulig presis diagnostikk og behandling for den enkelte. Vevsundersøkelsene som dagens standardbehandling hviler på er lite tilfredsstillende fordi de gir mye usikkerhet i mange tilfeller, og vi vet at cellegift gir senskader.

– Hvilke forventninger har du til møtet i Beslutningsforum på mandag?

– Jeg har forventninger om at Prosigna faktisk godkjennes til bruk. Testen er allerede anbefalt i de fleste internasjonale retningslinjer, den brukes i Danmark og er under etablering i Stockholm- og Gøteborgsregionene i Sverige. Skal ha vi ha moderne diagnostikk i Norge, så er dette et viktig skritt, som også kan være en besparelse for samfunnet i form av reduserte sykmeldingskostnader, sier Naume.

Det finnes allerede instrument for testen i Helse Sør-Øst og Helse Nord, mens Helse Vest er i prosess med å kjøpe inn instrumentet, ifølge fagmiljøet.

Åtte andre metoder står også på sakslisten når de administrerende direktørene i de regionale helseforetakene samles til møte i Beslutningsforum på mandag.

Interessekonflikter: Bjørn Naume leder prosjekt på genprofilering, men mottar ikke økonomisk støtte fra leverandøren av Prosigna.

Relaterte saker

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!