Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

NORSK BØLGE: Aldri før har så mange nordmenn vært i ilden under EASD, og de mange norske presentasjonene favnet bredt i Barcelona. Spesielt gledelig var det å se unge forskere, stipendiater, post.doc-er og klinikere presentere sin forskning, skriver artikkelforfatteren.

NORSK BØLGE: Aldri før har så mange nordmenn vært i ilden under EASD, og de mange norske presentasjonene favnet bredt i Barcelona. Spesielt gledelig var det å se unge forskere, stipendiater, post.doc-er og klinikere presentere sin forskning, skriver artikkelforfatteren. Foto: Julie Kalveland/Lars Brock Nilsen

Et enklere og lengre liv

Etter fire dager på den europeiske diabeteskonferansen, EASD-2019, er det grunn til optimisme. Men stadig flere overvektige bekymrer.



Annons:
Anne Hafstad er journalist og kommentator i Dagens Medisin
Foto: Lars Brock Nilsen

BARCELONA: Blodsukkersenkende medikamenter som ikke bare senker og stabiliserer blodsukkeret, men som også viser seg å forebygge både hjerte-/kar og nyresykdom ved type 2- diabetes, samt ny teknologi, gir et bedre og lengre liv for pasientgruppen. Fedme og overvekt trumfer alle andre årsaksfaktorer til type 2-diabetes.

Mens pasienter med type 1-diabetes tidligere knapt levde til de var 50 år, lever de aller fleste nå godt og lenge med sin sykdom.

Forskere over hele verden leter etter svar i genene våre og i vår genomikk, både for å finne årsakene til alle typer diabetes og for å finne markører for tidlig diagnostikk, skreddersydd behandling og kontinuerlig oppfølging.

DETTE ER hovedkonklusjonene som kan trekkes etter at rundt 15.000 diabetesforskere, klinikere og andre var samlet på EASD i Barcelona. De store og banebrytende nyhetene glimret med sitt fravær.

Norske eksperter som oppsummerte kongressen på DMTV under konferansen, levnet likevel ingen tvil om at perspektivet på medikamentell behandling av type 2-diabetes nå flyttes fra blodsukkersenkende effekt til en forebyggende effekt på hjerte- og karsykdom – og aller viktigst til nyreproteksjon.

RUNDT 425 MILLIONER mennesker i alderen 20–79 år har type 2-diabetes. Antallet er estimert til å bli rundt 600 millioner i 2045. I Norge har rundt 200.000 personer kjent type 2-diabetes. Et anslag fra Tromsøundersøkelsen viser at mellom 25.000 og 50.000 personer i Norge kan ha en uoppdaget type 2-diabetes.

Pasienter med type 2-diabetes har høy risiko for å få komplikasjoner. Hjerte- og karsykdommer er den hyppigste dødsårsaken. Derfor er det godt nytt at perspektivet ved bruk av SGLT2-hemmere og lignende medikamenter er flyttet fra effekt på blodsukkeret til forebyggende effekter. Særlig gjelder dette den beskyttende effekten på nyrene, også på et nivå hvor medikamentene ikke lenger har blodsukkersenkende funksjon.

I DEN GRAD noen presentasjoner pekte seg ut som den store snakkissen under konferansen, var det CREEDENCE-studien. Mer enn 4000 pasienter med type 2-diabetes og alvorlige nyrekomplikasjoner er inkludert.

Behandling med en SGLT2-hemmer reduserer videre fall i nyrefunksjon og stopper utviklingen mot nyresvikt og et liv i dialyse og transplantasjonskø. Behandlingen gir pasientene mange år med fungerende nyre.

I gangene på konferansesenteret like utenfor Barcelona snakket ekspertene om at dette er en «Gamechanger». Norske eksperter sier at når stadig flere studier, med ulike medikamenter fra flere ulike firmaer, nå viser positive forebyggende resultater, er tiden moden for å endre de norske retningslinjene for behandling av type 2-diabetes.

“Overvekt og fedme trumfer alle risikofaktorer for type 2-diabetes”

DET LETES i genene våre etter årsakene til type 2-diabetes, men også foreldrenes livsstil kikkes i kortene. Så langt har spørsmålet om hvordan mors livsstil og levemåte kan påvirke opphavets risiko for type 2-diabetes, stått sentralt. Under EASD ble en studie presentert som viser at for mus kan fars kosthold og spermiekvalitet ha betydning. Om dette kan overføres til oss tobente, gjenstår å se.

Overvekt og fedme trumfer alle andre risikofaktorer for type 2-diabetes. Dette fastslår en ny dansk undersøkelse. Rundt 9500 kvinner og menn i alderen 50–65 år er fulgt i gjennomsnitt i nesten 15 år. Og tallenes tale er klare: Overvekt eller fedme, definert som kroppsmasseindeks (KMI) på 30 eller mer, gir 5,8 ganger høyere risiko for type 2-diabetes sammenlignet med normalvektige. Risikoen er uavhengig av genetikk.

Dette gir dystre fremtidsutsikter for forekomst all den tid andelen av overvektige øker både her til lands og i store deler av verden. Men det gir også lys i tunnelen, for overvekt kan forebygges.

ALDRI FØR har så mange nordmenn vært i ilden under en EASD-konferanse. Spesielt gledelig var det å se unge forskere, stipendiater, post.doc-er og klinikere presentere sin forskning. De mange norske presentasjonene favnet bredt:

  • Det som er viktig, er musklenes evne til effektiv forbrenning og sikker lagring av overskuddsfett.
  • Systematiske analyser av genuttrykk i fettvev viser en kobling mellom transporten av aminosyren serin og nedsatt følsomhet for insulin.
  • Jakten på genenes betydning og kvinnenes epigenetikk etter andre bakenforliggende mekanismer som kan forutsi hvilke kvinner som har høy risiko for svangerskapsdiabetes, går fremover.
  • Det er en sterk sammenheng mellom nyfødtdiabetes og psykiske forstyrrelser. Årsaken knyttes til mutasjoner i genet KCNJ11 i en kanal i insulinproduserende celler.
  • Pasienter med diabetesformen LADA bør behandles etter den enkeltes mengde antistoff i blodet.
  •  Fedmekirurgi fører til at tre av fire blir kvitt sin type 2-diabetes.
  •  Det er viktigere å spise sunne matvarer enn å tenke på andelen av karbohydrater i kostholdet.
  • Et stort gluteninntak når man er barn, kan påvirke risikoen for type 1-diabetes.
  • Det er stor variasjon i hvordan fastleger følger opp diabetespasienter. Foreløpige data indikerer at fastleger med lange pasientlister samt eldre fastleger følger opp pasientene dårligere enn dem med færre pasienter på sin liste og yngre leger.
  • Fastleger både overbehandler og underbehandler pasienter med type 2-diabetes.

Dette er noen av de norske funnene som ble presentert under EASD.

TO NORSKE studier fikk spesielt mye oppmerksomhet. I den ene, en stor internasjonal registerstudie blant mer enn én million pasienter med type 2-diabetes fra Norge, Sverige, Japan og Tyskland, fant forskerne at hjerte- og nyresvikt er de første og mest vanlige komplikasjonene.

I den andre, Dialong-studien, er rundt 100 pasienter med type 1-diabetes fulgt i mer enn 45 år. Hele 85 prosent av pasientene hadde affeksjon av koronararteriene. Mange hadde ikke symptomer, men trengte behandling. Samtidig fastslår forskerne at pasienter med type 1-diabetes lever lenger og langt bedre nå enn før. Tidligere levde få med type 1-diabetes til de rundet 50 år.

JEG ER personlig rørt og glad over den utviklingen som har funnet sted. Jeg vokste opp med en far med type 1- diabetes. Jeg husker hans lille metallboks med sprøyter og spisser som måtte kokes etter bruk – og jeg kjenner fortsatt lukten av aceton på foreldresoverommet.

Min far og vi i familien levde gode liv med hans sykdom. Men han døde brått altfor tidlig. Jeg var 14 år. Derfor kjenner jeg nærmest en intens fysisk glede over at de aller fleste av dagens pasienter med type 1-diabetes nå lever gode og lange liv, blant annet takket være nye teknologiske løsninger for administrasjon av insulinbehandling og blodsukkerkontroll.

 

 

 

 

 

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!