Retningslinjen for forebygging av selvmord bør oppdateres

Fagmiljøene etterlyser en oppdatering av den nasjonale retningslinjen for forebygging av selvmord i psykisk helsevern.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Cecilie Skule

Innlegg: Cecilie Skule, avdelingsdirektør, psykisk helsevern og rusbehandling, Helse Sør-Øst RHF
Jan Frich, viseadministrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF

HVERT ÅR TAR flere enn 500 personer livet sitt. Denne utfordringen bør helsetjenesten møte med bevissthet, kompetanse og gode rutiner. I møte med den enkelte er det også viktig å finne et godt balansepunkt mellom kontroll og verdighet.

I 2018 rettet mediene søkelyset mot selvmord hos personer som var, eller hadde vært, under oppfølging innen psykisk helsevern. Flere tilsynssaker bar bud om behov for forbedringer. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging publiserte samme år rapporten «1910 døde pasienter» om selvmord innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Rapporten fastslo at en større andel enn man tidligere hadde antatt, var – eller hadde vært – i kontakt med spesialisthelsetjenesten det siste året.

Jan Frich

BEDRE FOREBYGGING. Helseministeren innkalte i desember 2018 de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet, Helsetilsynet, pårørende, brukerrepresentanter, eksperter og andre til et ekstraordinært oppfølgingsmøte: Hva er de viktigste tiltakene for å forebygge selvmord innen psykisk helsevern, på kort og lang sikt?

I september 2019 ble det holdt et oppfølgingsmøte i departementet. I forbindelse med disse møtene er temaet nå satt på agendaen. Klinikere og ledere ved helseforetak og sykehus i Helse Sør-Øst har kommet med innspill til hvordan helsetjenestens arbeid med å forebygge selvmord, kan styrkes.

FAGLIG ENGASJEMENT. Ledere og klinikere formidler et sterkt faglig engasjement. De arbeider med å sikre at faglige anbefalinger av kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko gjennomføres. Ledere bidrar til at klinikerne er kjent med hvilke sikringstiltak som er nødvendig – gitt en pasients tilstand og at faglige prosedyrer og rutiner er tilgjengelige.

Klinikere og ledere ved helseforetak og sykehus i Helse Sør-Øst har kommet med innspill til hvordan helsetjenesten kan styrke forebygging av selvmord

Det arbeides også med regelmessig opplæring og veiledning i selvmordsforebyggende arbeid. Ved alvorlige hendelser er det etablert praksis for å gjennomføre en systematisk gjennomgang av hendelsesforløpet for å identifisere læringspunkter.

Endelig understreker mange at det er helt avgjørende med god diagnostikk og behandling av pasientens grunnlidelse.

VARSOMHET. Flere klinikere og ledere fremhever at helsetjenesten står ovenfor en krevende balansegang mellom sikring og frihet – og mellom kontroll og verdighet – i behandlingen og oppfølgingen av personer som er kontakt med psykisk helsevern.

Når man vurderer at det er høy risiko for selvmordsforsøk, er det nødvendig med varsomhet når det gjelder pasientenes mulighet for å gå ut alene, permisjoner og utskrivelser.

Samtidig må risikovurderinger og sikringstiltak kombineres med en tilnærming hvor det legges til rette for en god behandlingsallianse der pasienten tro på bedring kan utforskes og styrkes.

OPPDATERING – NÅ! Fagmiljøene etterlyser en oppdatering av den nasjonale retningslinjen for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Mange ser frem til den kommende handlingsplanen som regjerningen høsten 2018 har tatt initiativ til. Flere peker på at det er behov for mer kunnskap om ungdom, unge voksne og selvmord. Det er også behov for mer oppmerksomhet på rusmiddelproblemer – og hvordan disse virker inn på selvmord.

Ivaretakelse av pårørende og etterlatte pekes på som et viktig område. Klinikere ønsker dessuten mer kunnskap om hva som er effektive tiltak ved økt selvmordsfare, og det etterspørres mer klinisk forskning om selvmord.

VIKTIGE SIGNALER. Dette er signaler som er viktig å ta med videre arbeidet.

Det er stor bevissthet om selvmordsforebygging innen psykisk helsevern og rusbehandling, samtidig som det er rom for forbedringer. Ikke minst er det behov for mer forskningsbasert kunnskap om effekten av ulike tiltak. Oppdaterte retningslinjer og en ny handlingsplan kan bidra til en enda bedre og en mer koordinert innsats.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS