Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Digital utakt

Er e-helse i Norge fortsatt der, at vi kun kan enes om at behovene er store?

Annons:

DIREKTORATET for e-helse får kritikk for å gjøre arbeidet med en felles kommunal pasientjournal til et gigantprosjekt. Det er DIPS, Norges største leverandør av digitale helsesystemer, som fronter kritikken: «Jeg bare vet det er galt. Vi må si ifra», uttaler Kolbjørn Haarr, administrerende direktør i selskapet.

For alle uten inngående IT-kompetanse er det krevende å henge med på diskusjonene om hvilke grep som bør tas – og løsninger som bør velges – for å bedre den helhetlige pasientbehandlingen og øke innbyggernes oversikt og informasjon om egen helsetilstand.

Ser man på resultatene av digitaliseringen av norsk helsetjeneste, er det opplagt at dette også er vanskelig for personer som skulle inneha denne kompetansen. Det er ikke ment som noen anklage, men først og fremst en konstatering av faktum.

EN rekke forhold kan være med på å forklare hvorfor en offentlig finansiert helsetjeneste er vanskeligere å digitalisere enn individers tilsynelatende ukompliserte forhold til for eksempel Facebook:

Helseopplysninger har en sensitiv natur. Derfor krever systemene lavere grad av innsyn enn andre IT-systemer. Det er dessuten en rekke aktører – offentlige som private – som skal samarbeide om felles løsninger. De vil ofte ha ulike eierskap og interesser, noe som bidrar til å komplisere arbeidet.

 DERFOR er det maktpåliggende at målbildet – et av moteordene for ledere i norsk helsetjeneste i 2019 – er klart og tydelig formulert. Og – ikke minst: Hvordan skal vi komme dit?

Hadde Direktoratet for e-helse kun fått kritikk fra leverandører og private aktører, kunne det kanskje være enklere å avfeie den som et resultat av egeninteresser. Men tilbakemeldingene fra Legeforeningen, IKT Norge og Helse Sør-Øst gir grunn til bekymring:

Det handler om direktoratets påståtte rolleblanding som tilrettelegger og konkurrent til leverandørene, prosessene man legger opp til og dialogen med aktørene underveis – og størrelsen på prosjektene man jobber med.

 LÆRDOMMEN fra de mislykkede IT-prosjektene i Helse Sør-Øst har gitt vårt største regionale helseforetak en dyp erkjennelse: Del opp elefanten. Lag enkeltprosjekter. Tenk direkte på nytteverdien for helsepersonell og bruker.

Alt dette er tankegods som sannsynligvis også gir gjenklang i Direktoratet for e-helse. Det er positivt at Karl Vestli, divisjonsdirektør for strategi og portefølje, sier man vil sette seg ned sammen med DIPS for «å avklare eventuelle misforståelser tilknyttet prosjektet med dem».

 MEN når samme Vestli forsøker å avdramatisere konflikten med at det er positivt at «vi deler alle den samme virkelighetsforståelsen – at behovet for et felles løft i kommunal helse- og omsorgstjeneste er stort», er det grunn til å minne om følgende:

I 2012 kom stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal». Da var Jens Stoltenberg statsminister, og hele dokumentet handlet i bunn og grad om at virkelighetsforståelsen var erkjent.

Er vi der – syv år senere – at de som skal være i front med dette arbeidet og samhandle om digitale helsetjenester til beste for pasientene – i realiteten ikke kan enes om annet enn at man erkjenner behovene?

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!