Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

VIKTIG: – Det er bare 20-40 prosent av pasientene med plateepitelkreft som responderer på behandling, så dersom man finner en gruppe som har like svulster kan det øke sjansen for at fremtidig behandling har effekt, forklarer Vilde Haakensen.

VIKTIG: – Det er bare 20-40 prosent av pasientene med plateepitelkreft som responderer på behandling, så dersom man finner en gruppe som har like svulster kan det øke sjansen for at fremtidig behandling har effekt, forklarer Vilde Haakensen.

Norsk poster om biomarkører for lungekreft-pasienter med plateepitelkreft

Studie fra OUS søker å finne gensignaturer på plateepitelkreft i lungene. For øyeblikket finnes få markører.

Annons:

BARCELONA (DAGENS MEDISIN): Postdoktor og overlege Vilde Drageset Haakensen ved Oslo universitetssykehus, har ekspertise innen helgenomiske analyser fra tidligere brystkreftstudier.

Nå forsker hun for å finne biomarkører for behandlingseffekt i plateepitelkarsinom hos lungekreftpasienter. 

Under ESMO i Barcelona presenterer hun en studie på 198 pasienter som mellom 2006 og 2015 har gjennomgått kirurgi for denne kreftformen.

Les abstract her!

140 av pasientene hadde prøver som var mulige å analysere for genuttrykk og kopitallforandringer – som er et mål på feilkopier av DNA-tråden i cellene. Enkelt forklart at cellen er ute av kontroll.

Helgenomiske analyser
Ved å gjennomføre ulike former for helgenomiske analyser på DNA- og RNA-nivå, og mutasjonsanalyser, undersøkte hun og kolleger genforandringer i svulster med og uten mutasjon i genet TP53.

Målet er å finne noen likheter mellom kreftsvulstene som kan bli fremtidige behandlingsmål.  

 – For en del behandlinger, er det bare 20-40 prosent av disse pasientene som responderer på behandling, så dersom man finner en gruppe som har like svulster kan det øke sjansen for at fremtidig behandling har effekt, forklarer Haakensen til Dagens Medisin. 

– Hva fant dere i studien? 

– Vi har funnet mange kandidatgener, som materialet vårt og i det publiserte TCGA-materialet (The Cancer Genome Atlas) har amplifikasjon og økt genuttrykk i en spesifikk undergruppe. En del av disse genene er det grunn til å tro at kan være mål for behandling, sier hun. 

Ser etter kjente mutasjoner
Haakensen forklarer at de så langt i arbeidet har brukt kjente undergrupper og undersøkt hvilke gener som er gode kandidater i de underguppene. Det vil si TP53-mutert mot dem som ikke har mutasjonen, og de tidligere publiserte subtypene.

– Nå holder vi også på å undersøke de undergruppene som er mest homogene i genekspresjonsmaterialet  i seg selv, sier hun.  

– Finner dere noen kjente behandlingsmål?

– Ja, vi har funnet flere gener som kan være assosiert med behandlingsrespons, noen få av dem kan være mål for målrettede behandlinger direkte. Andre må man se mer på hvilke behandlingsmekanismer som kan ramme den egenskapen cellene har, ved at noen spesifikke gener er aktive.  

148 mulige behandlingsmål
Haakensen forteller at de har funnet 148 gener, som ser ut som de er høyere uttrykt og har en amplifikasjon som gjør at de kan være aktuelle å behandle. 

– Det er 148 gener som er overuttrykt og amplifiserte i TP53-muterte svulster, men ikke alle de er egnet for å behandle direkte, sier Haakensen og viser til at de finner gener det kan være aktuelt å behandle mot.

De fant blant annet gener som BRCA1 og CDK12 i analysematerialet.

– Hva kan man gjøre for å behandle disse svulstene? 

– Det er for eksempel laget en hemmer av CDK12 (THZ531) som man kunne teste i TP53-muterte svulster. Det er også vist at det kan være effektiv sammen PARP-hemmere, kanskje særlig aktuelt der det også er delesjon av BRCA1, forklarer Haakensen.

– Hva gjør dere for å finne ut hvilke undergrupper dere kan behandle mot?

– Det kan være aktuelt å undersøke effekten av behandling som er kjent for å være aktiv ved de forandringene vi har funnet i de undergruppene vi har analysert. Men først må vi da klare å dyrke lungekreftceller som har samme type karakteristika og teste på celler, eventuelt analysere svulstmateriale fra pasienter som får ulike typer behandling i andre studier.  

 Haakensen forteller at de nå vil se på mulighetene for å dyrke cellelinjer via en samarbeidspartner så de kan forske videre på problemstillingen i en lab.

– I tillegg kommer vi til å se effekten på svulster i kommende studier av enkelte typer behandling der vi også kan se hvilken subtype svulsten tilhører. 

Interessekonflikter: Haakensen har mottatt foredragshonorar fra Pierre fabre, AstraZeneca, Pfizer og MSD.

 

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!