La oss bruke norsk!

I helsetjenesten myldrer det av engelske ord og utrykk, som vi bruker med den største selvfølgelighet. Tror vi at kvaliteten på det vi driver med, høres bedre ut når vi ikke bruker norske ord?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Lars Kittilsen

JOBB-KOMMENTAREN: Lars Kittilsen, kommunikasjonssjef ved Sykehuset Telemark

OH, MY GOD! Dette er utbruddet fra tenåringen når hun forteller om en jente som er depressed, men som basicly er dramaqueen.

Som foreldre lar vi oss lett irritere når ungdommene bruker engelske ord og uttrykk som en naturlig del av dagligtalen. Vi henger ikke helt med, føler oss utenfor – og skjønner at vi har mistet noe av kontrollen.

De unge fanger opp engelske begreper av venner, de lærer dem på YouTube, bruker dem når de kommuniserer på mobilen (snapper) og når de spiller dataspill (gamer). Verden har blitt mindre – og påvirkningen er mer internasjonal. Det er mye som er positivt med det, og vi må ikke glemme at ungdommen alltid har utfordret det etablerte språket.

SMARTERE MED ENGELSK? Det er mye verre det vi holder på med i helsetjenesten. Her myldrer det av engelske ord og utrykk, og vi bruker dem med den største selvfølgelighet. Er det fordi vi tror at kvaliteten på det vi driver med, høres bedre ut når vi ikke bruker norske ord?

Alle prosjekter med respekt for seg selv må ha en kick-off. Første gangen jeg deltok på noe slikt, ble jeg skuffet. Jeg hadde sett for meg ballonger, rå musikk, god mat, motivatorer og jubelrop, men det var bare et enkelt oppstartmøte på et kjedelig kontor. Så hvorfor ikke bare kalle det for et oppstartmøte? Prosjektet blir ikke bedre med kick-off.

I prosjektene våre har vi også en release, og på et avgjørende tidspunkt er det go-/no go-møte. I prosjektrapportene skal det presenteres et business case, og når vi gjennomfører en risiko- og sårbarhetsanalyse, er det viktig å tenke worst case.

Hvis vi føler oss utenfor i dialog med de unge, er det mer alvorlig at pasienter, pårørende og samarbeidspartnere føler det samme når de møter helsepersonell

KLOKSKAP? Vi blir oppfordret til å sammenligne oss med andre sykehus, og da kaller vi det benchmarking istedenfor sammenligning. Dersom vi måler noe, bruker vi gjerne score istedenfor poeng.

Vi jobber med effektivisering og leter etter kloke måter å drive sykehuset på. Da innfører vi lean og setter ned nye team. De lengste møtene kaller vi for workshops, og her er det som regel rom for brainstorming.

På sykehusets intranett har vi dashbord og apper, vi booker møter i outlook, og noen ganger blir det sendt ut en reminder for at ansatte skal bruke mindre print. Vi ønsker feedback fra brukerne, lager postere for forskerne og arrangerer quiz for ansatte.

DUMHET? Slik holder vi på – dag etter dag – og det er ingen som setter spørsmålstegn ved begrepsbruken. Alle skal kunne engelsk, og det er ingen som vil bli sett på som dumme og kunnskapsløse. Derfor er det heller ingen som spør når Global Trigger Tool blir nevnt i et møte om pasientsikkerhet.

«Vil du være en inspirerende CFO» spurte Helse Nord-Trøndelag da sykehuset skulle ansatte en ny sjef for en stund siden. De var på jakt etter en Chief Financial Officer (CFO) – eller økonomisjef som de fleste nordmenn pleier å si.

I det siste er det flere sykehus som har søkt etter trainee når de skal rekruttere nyutdannede sykepleiere, men det begrepet catcher sikkert en yrkesgruppe som er vant til både bachelor og master.

Da Sykehuspartner skulle finne en sikkerhetsanalytiker, brukte de threat hunter i tittelen på annonsen. Resten av teksten var på norsk, så det nytter ikke å påstå at den rettet seg mot et internasjonalt jobbmarked. Det kan nesten virke som om de hadde outsourcet rekrutteringen til en headhunter.

STATUS? Mulig det er mer status å bruke engelske titler, og det er en måte å vise at vi har kolleger i andre land og er attraktive utenfor Norge. Det er nok noen som burde være mer opptatt av å samhandle med kommunene enn å fremheve at de samarbeider internasjonalt.

De ordene vi bruker i dokumenter og møter, blir fort en del av det normale språket på et sykehus. Da bruker vi dem også når vi kommuniserer med kommuner og fastleger, vi risikerer å bruke dem når vi svarer journalister, og i verste fall bruker vi dem når vi snakker med pasienter og pårørende.

KUTT UT! Mange av de engelske ordene er hentet fra industrien, og selv om vi har mye å lære av den, er det kanskje ikke den vi ønsker å bli assosiert med når vi skal skape pasientens helsetjeneste. New Public Managment (NPM) er et skjellsord som kritikerne av dagens helsetjeneste bruker om oss, og ikke minst mot oss. Vi liker det ikke, men vi legger opp til det selv når vi velger ord og begreper.

Dersom vi føler oss utenfor i dialogen med ungdommen, er det mer alvorlig at pasienter, pårørende og samarbeidspartnere føler det samme når de møter oss.

Så la oss slutte med kick-off og andre engelske begreper, og heller slå et slag for det norske språket.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 13/2019

Powered by Labrador CMS