Overdrevet frykt for et urettferdig helsevesen

Det er svært problematisk å legge verdibaserte ord som rettferdighet og solidaritet til grunn – når man setter hensynet til et enkeltmenneske opp imot hele samfunnsøkonomien.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Innlegg: Styret i Norsk Onkologisk Forening, ved:
Stein Sundstrøm, leder
Arne Stenrud Berg, nestleder
Åslaug Helland, styremedlem
Astrid Dalhaug, styremedlem,
Åse Vikesdal Svilosen, styremedlem

HELSETILSYNET HAR som kjent vurdert at kravet til forsvarlighet ble brutt da et sykehus avslo å videreføre medikamentell behandling med åpenbart god effekt, og som var startet i privat regi utenfor godkjent indikasjon – off label-behandling.

Stein Sundstrøm

Flere har utrykt bekymring for at vedtaket truer grunnlaget for et rettferdig helsevesen. Vi mener denne frykten er overdrevet og anmoder lovgivende og regulatoriske myndigheter om varsomhet, slik at de ikke innfører lover og regler som gir utilsiktet begrensning i muligheten til å treffe fornuftige medisinske beslutninger etter en individuell vurdering.

HVA ER FORSVARLIGHET? For mange med alvorlig kreft vil det være medisinsk fornuftig å avslutte behandling med livsforlengende siktemål etter at tilgjengelig standardbehandling er forsøkt. Et mindretall kan imidlertid oppnå betydelig livsforlengelse av medisiner utenfor godkjent indikasjon.

Onkologer foretar regelmessig individuelle vurderinger av sannsynligheten for gevinst av slik «off-label»-behandling. Dette «regnestykket» inneholder såpass mange variabler at man ikke uten videre kan benytte seg av gruppebaserte prioriteringskriterier.

Arne Stenrud Berg

Av samme årsak er det svært problematisk å legge verdibaserte ord som rettferdighet og solidaritet til grunn når man setter hensynet til et enkeltmenneske opp mot hele samfunnsøkonomien.

PERSONTILPASSET MEDISIN. Grunnlaget for å vurdere om off label-behandling bør anbefales, baseres blant annet på to spesifikke forhold som er sentrale i denne diskusjonen: Biomarkører og effekt av tidligere behandling. En biomarkør som predikerer effekt av et medikament utenfor standardindikasjon kan ha blitt påvist ved en test som er betalt og utført i det offentlige, eller i et privat laboratorium – etter initiativ og betaling fra pasienten.

På samme måte kan effekt av tidligere behandling ha blitt dokumentert gjennom egenbetalt privat behandling, eller offentlig behandling, for eksempel ved en annen institusjon.

OBJEKTIVT OG NØYTRALT. Den medisinske vurderingen av hva som skal anbefales videre, må selvfølgelig være mest mulig objektiv og nøytral – og dermed uavhengig av om kunnskapen om biomarkører og effekt av tidligere behandling er skaffet til veie med offentlige eller private midler. Det samme gjelder for tilsynsmyndighetenes vurdering av medisinsk forsvarlighet.

Vi advarer myndighetene mot å innføre regler som hindrer helsevesenet i å bruke sunn fornuft i møte med den enkelte pasient

Hvorvidt muligheten til off label-behandling skal være et offentlig tilbud eller ikke, er imidlertid et spørsmål som må avgjøres i grenselandet mellom fagmedisinsk skjønn, administrativ styring, juss og politikk. Det kan neppe kalles rettferdig hvis denne muligheten skulle være kategorisk avhengig av hvordan kunnskapsgrunnlaget for å anbefale behandlingen, er finansiert. Det vil heller ikke være holdbart å forby all bruk av off label-behandling innenfor det offentlige.

SUNN FORNUFT. Dilemmaene som har vært oppe til debatt, er ikke forårsaket av Helsetilsynets vurdering. De eksisterer fordi variasjonen i effekt av enkelte kreftmedisiner er så enormt stor og dels uforutsigbar.

Vi vil advare mot at myndighetene nå – i et illusorisk forsøk på å oppnå rettferdighet – innfører nye lover og regler som hindrer det offentlige helsevesenet i å bruke sunn fornuft i møte med den enkelte pasient.

Ressursbruken bør kunne styres gjennom god linjeledelse og fokus på gode interne rutiner for beslutninger på avdelingsnivå.

Oppgitte interessekonflikter:
Arne Stenrud Berg har i løpet av de siste fem årene mottatt honorarer for foredrag og forfatterbidrag fra Astellas, Amgen, Bayer og Novartis.
Åslaug Helland arbeider som lungekreftonkolog. Hun har mottatt forskningsstøtte fra legemiddelindustrien til prosjekter og har holdt foredrag/deltatt i møter arrangert av AstraZeneca, Roche, BMS, Takeda, Pfizer, MSD og AbbVie.

Oppdatert: 03/09-2019, klokken 15:09

Powered by Labrador CMS