Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Ja takk, begge deler!

Flere fastleger og avanserte kliniske sykepleiere (AKS) med utvidet funksjon? Ja takk, begge deler! Det er pasienter nok til alle!

Annons:
Brita Roaldset Sundby

Innlegg: Brita Roaldset Sundby, avansert klinisk sykepleier i hjemmetjenesten, Tønsberg kommune

DET HAR OVER tid vært bred politisk enighet om å la syke og eldre bo hjemme så lenge som mulig. Konsekvensen er at hjemmetjenesten de senere årene har fått oppgaver som tidligere kun ble tatt hånd om i sykehus. Av oppgaver er blant andre respiratorbehandling, hjemmedialyse, sentralt venekateter (CVK) og ulike dren.

Videre medfører den medisinske og teknologiske utviklingen at de eldre lever lenger. Den eldre gruppen som er tilknyttet hjemmetjenesten, er i hovedsak de med multimorbiditet og polyfarmasi – den geriatriske pasient.

FREM OG TILBAKE. Sykehuset er nærmest flyttet ut i hjemmet. Dette har medført en hverdag med hyppige inn- og utskrivinger i sykehus, reinnleggelser, raske endringer i sykdomsbilder og hyppige endringer i medisinsk behov hos pasienter. Pasienter sendes på kryss og tvers av tjenester, og det er mange overganger hvor det kreves tett oppfølging for at overføring av pasienter skal foregå forsvarlig og sømløst. Behovet for klinisk og medisinsk vurdering er stort, og fastlegene samt annet helsepersonell må prioritere ut ifra tilgjengelige ressurser og kompetanse.

Pasientgruppen i hjemmet er prisgitt at helsepersonell nær dem har tilstrekkelig klinisk kompetanse til å kartlegge symptomer og skille på hva som er normale aldersforandringer, akutt sykdom, subakutt sykdom og virkning/bivirkning av medikamenter. Det hviler et stort ansvar på den vurderingen helsepersonell foretar av pasienten i hjemmet.

EKSTRA BELASTNING. I egen arbeidshverdag oppleves et gap mellom hva denne gruppen trenger, og hva de faktisk får av klinisk og medisinsk vurdering. Dette bekymrer meg. Erfaringsmessig oppsøker/oppsøkes eldre pasienter for sjeldent av egen fastlege. De har ofte utfordringer med å komme seg til legekontoret, og fastlegene har begrenset kapasitet til hjemmebesøk.

Det merkes godt at fastleger er presset og må prioritere sine oppgaver grunnet stor arbeidsbelastning. Dette kan i sin tur føre til forsinket behandling, forverring av kroniske sykdommer, sykehusinnleggelser som kunne ha vært unngått, forsinkede innleggelser – og dermed ekstra belastning for pasient og pårørende. Altså lite samfunnsøkonomisk og pasientsikkert.

«PÅ RETT STED – TIL RETT TID». Et tiltak for å møte behovet for økt kompetanse i primærhelsetjenesten, er opprettelsen av masterutdanninger i avansert klinisk sykepleie (AKS) i Norge. Hensikten med AKS er nettopp breddekompetanse og det helhetlige perspektivet på pasienten. Dette er viktig for blant annet å ivareta den eldre hjemmeboende pasienten (Ljungbeck & Sjögren Forss, 2017).

“Det hviler et stort ansvar på den vurderingen helsepersonell foretar av pasienten i hjemmet. En avansert klinisk sykepleier kan bidra til å fylle gapet mellom behov og tilgjengelig kompetanse”

En avansert klinisk sykepleier kan bidra til å fylle gapet mellom behov og tilgjengelig kompetanse. En AKS kan foreta grundige vurderinger av pasienten i hjemmet ved anamnese, topp til tå-undersøkelser eller fokuserte kliniske undersøkelser. AKS-en kan fange opp symptomer og tegn på sykdom eller medikamentbivirkninger – og ved behov gi verdifull informasjon til fastlegen. Og spesialsykepleierne kunne ha avlastet blant andre pasienter, pårørende, fastleger og legevakter dersom de fikk mulighet til å legge inn pasienter i sykehus og ØHD-avdelinger, skrive ut resepter på behandlingsutstyr – og ved å kunne skrive ut enkelte resepter, for eksempel medikamenter til terminalpleie.

OPPFØLGING. I dag jobber AKS-er i Norge for det meste uavhengig av faste oppdrag hos pasienter. De jobber gjerne i en innsatsrolle/team for å styrke kompetansen. De samarbeider tett med kolleger, og de følger opp pasienter etter observasjoner som er foretatt av sykepleiere, helsefagarbeidere og annet pleiepersonell.

I primærhelsetjenesten bidrar de med oppfølging av akutt og subakutt sykdom, tar imot pasienter utskrevet fra sykehus, utfører forebyggende hjemmebesøk, kartlegger behov for tjenester, driver med fagutvikling og internundervising. De har økt tid til pasient og samhandling med annet helsepersonell. De konfererer med fastleger, ulike spesialister og annet fagpersonell og lager behandlingsplaner hos blant andre pasienter med kols, hjertesvikt og andre kroniske sykdommer. Dette for å forebygge forverring av sykdom og unngå unødvendige sykehusinnleggelser.

INN I FREMTIDEN! Helsepersonellets samlede kompetanse har kanskje aldri vært høyere enn i dag, men til tross for dette arbeider vi etter gamle tradisjoner og stive hierarkier og strukturer (Fagerstrøm, 2019).

Det er på tide å henge med i tiden og tenkte nytt. God samhandling – og en fremtidsrettet oppgavefordeling mellom profesjoner – må til for å møte fremtidens utfordringer.

Det er nok pasienter til alle. Ja takk til flere fastleger og AKS-sykepleiere med utvidede funksjoner.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har mange års erfaring som sykepleier i primærhelsetjenesten, de siste ni årene i hjemmetjenesten.

Mer litteratur:
Fagerstrøm, L. (2019) Avansert klinisk sykepleie. 1.utg. Oslo. Gyldendal Norsk forlag.
Helsedirektoratet (2019). Masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie. Bakgrunnsdokument for Helsedirektoratets arbeid med masterutdanningen.
Ljungbeck, B., & Sjögren Forss, K. (2017). Advanced nurse practitioners in municipal healthcare as a way to meet the growing healthcare needs of the frail elderly: a qualitative interview study with managers, doctors and specialist nurses. BMC Nursing, 16(1). doi: 10.1186/s12912-017-0258-7

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!