Barn må få en fremtredende plass i regjeringens pårørendestrategi

Barn med syke foreldre er en spesielt sårbar gruppe. Derfor er det nødvendig at barn som pårørende får en fremtredende plass i regjeringens nye pårørendestrategi som legges frem i slutten av året.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Signe Horn

Kronikk: Signe Horn, generalsekretær i organisasjonen Voksne for Barn

DET OVERORDNEDE målet må være at barnets beste legges til grunn for alle tiltak og tjenester for barn som pårørende.

For å nå dette, må følgende elementer inngå i strategien:

BREDT UTVALG. Vi har engasjert oss sterkt i rettsstillingen til barn som pårørende, tiltak for/om barn som har foreldre med psykisk sykdom eller rusavhengighet samt tiltak for kompetanseheving i tjenestene. Vi etterlyser en samlet vurdering av hvordan barn som pårørende best kan sikres gode og helhetlige tjenester og tiltak både innenfor og utenfor helsetjenesten.

Etter vårt syn må en slik gjennomgang foretas av et bredt sammensatt offentlig utvalg, og vi foreslår at strategien lanserer et slikt utvalg.

FAMILIEPERSPEKTIV. Strategien må ha et gjennomgående familieperspektiv. Alvorlig sykdom hos foreldrene påvirker hele familien. Psykisk helsevern, men også andre helsetjenester, har i dag fortsatt et sterkt individfokus. For å gi god hjelp og støtte til barn som er pårørende, må tjenestene jobbe i et familieperspektiv og prioritere forebyggende arbeid og lavterskeltilbud.

Vi ber om at et bredt sammensatt offentlig utvalg foretar en samlet vurdering av hvordan barn som pårørende best kan sikres gode og helhetlige tjenester og tiltak både i og utenfor helsetjenesten

God informasjon om foreldres sykdom og familiesituasjon, samt individuell oppfølging, er viktige beskyttelsesfaktorer for barn som pårørende – og må derfor vektlegges.

KARTLEGGING! Bortsett fra rapporten «Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk» (Folkehelseinstituttet 2011) finnes det ikke norske omfangsundersøkelser som viser antallet barn som er berørt av alvorlig sykdom eller død hos foreldrene eller søsken.

Vi ber om at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) tar initiativ til en slik undersøkelse.

SELVSTENDIGE RETTIGHETER. I de senere årene har vi hatt en samfunnsutvikling der barn i økende grad får rett til medvirkning og medbestemmelse i saker som angår dem, jamfør endringer i helselovgivningen om barns rett til informasjon og til å bli hørt når de mottar behandling, og endringer i barnevernloven som nå er en rettighetslov for barnevernsbarn.

Barn som pårørende har ikke selvstendig rett til informasjon og oppfølging fra helsetjenesten. Det finnes ikke bestemmelser som speiler helsetjenestens plikter. Det eneste unntaket finnes i pasientforskriften hvor barn som pårørende fra 1. januar 2019 fikk rett til å dekke reiseutgifter med videre.

Kommunene må få et klart ansvar gjennom helse- og omsorgstjenesteloven for å sikre at barn som pårørende mottar nødvendig støtte i tråd med familiens behov. I Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) varslet regjeringen at det skal vurderes om helse- og omsorgstjenesten i kommunen skal ha barneansvarlig personell og om en slik plikt bør innføres.

RETT TIL Å KLAGE. Barn som pårørende er en spesielt sårbar gruppe som ikke så lett kan fremme egne krav. En lov vil sette fokus på barnets behov og selvstendige rettslige stilling – og hindre den ulikheten som barn og foreldre i dag opplever. Dette vil være et kraftig signal om at barn som pårørende blir tatt på alvor slik de har behov for.

Regjeringen arbeider med å styrke klagemulighetene for barn i barnevernets omsorg for å bedre barnas rettsikkerhet. En tilsvarende klageordning må innføres for barn som pårørende.

FORSKNING OG KOMPETANSE. Frem til nå vært vanskelig å nå barn som pårørende med de mest utfordrende livssituasjonene, noe som kan føre til at forskning kan gi et skjevt eller forskjønnet bilde av barn og unge som er utsatt for traumatiske hendelser og lever i vanskelige livssituasjoner, jamfør rapporten «Når lyset knapt slipper inn» (Barn av rusmisbrukere 2017).

Strategiplanen må inneholde rammer og organisering av forskning av forskningssvake områder innenfor forskningsområdet barn som pårørende, med særlig vekt på barnas livsvilkår og klarlegging av levekår for barn av særlig utsatte grupper – eksempelvis alvorlig syke flyktningforeldre og foreldre med fremadskridende sykdommer. Kompetanse om barn som pårørende innen relevante grunnutdanninger og tverrfaglig videreutdanning må vektlegges.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS