Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Ikke bestått for norsk godkjenningspraksis

Har helsepersonell som er utdannet i andre land, noen rettsikkerhet i møte med norske godkjenningsmyndigheter?

Annons:
Lars Swanstrøm

Kronikk: Lars Swanstrøm, jurist og rettshjelper hos Rettshjelp for alle AS, som er godkjent av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

RIKSREVISJONEN offentliggjorde 18.juni 2019 en undersøkelse om godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet. 66 prosent av sakene gjaldt godkjenning av helsepersonell.

Riksrevisjonen er meget kritisk. Ord som «ikke bestått» er brukt: «Dårlig informasjon til brukere». «Manglende tilrettelegging for effektiv saksbehandling hos godkjenningsmyndighetene». «Vanskelig å bygge på yrkeskvalifikasjoner og utdanning fra utlandet», og «lite samordning.

ESA-SØKSMÅL. Norge trenger mer helsepersonell enn vi klarer å utdanne selv. Vi har ikke råd til ikke å bruke de gode ressursene vi har tilgang til. Et stort antall helsepersonell som er utdannet i utlandet, er allerede er i Norge, men får ikke jobbe her. Ektefeller, flyktninger, arbeidsinnvandrere – og norske studenter som har utdannet seg i utlandet.

Det er ikke tilfeldig at ESA har åpnet formell sak mot Norge for brudd på EØS-avtalen når det gjelder godkjenning av psykologer utdannet ved Eötvös Loránd-universitetet (ELTE) i Budapest. ESA informerer om tilsvarende saker fra Spania, Litauen og Nederland.

Fokus må settes på Statens helsepersonellnemnd; det høyeste forvaltningsmessige organet i godkjenningssaker for helsepersonell i Norge. Når det gjelder saksbehandlingstid, bryter nemnda norsk lov systematisk. Hvor gir man ikke nemndas juridiske sekretariat vedtakskompetanse? Så hadde i alle fall denne typen lovbrudd kanskje ha vært rettet opp? Rettssikkerhet er også å få rett til rett tid.

KUNNSKAPEN. Å vurdere utenlandsk utdanning, krever i utgangspunktet tre ting. Kunnskap om norsk utdanning. Kunnskap om den utenlandske utdanningen. Og – hvordan disse skal sammenlignes. Nemnda bommer ofte på alle tre. Jeg har for eksempel ennå til gode å forstå hvilken norsk psykologiutdanning de sammenligner utenlandske psykologer med: Oslo, Bergen, Trondheim eller Tromsø?

“Dommen fra Agder lagmannsrett gir et godt eksempel på hvor ille det faktisk står til med norsk godkjenningspraksis”

Det er heller ikke tilfeldig når Agder lagmannsrett i dom 02.07.2019 (Lovdata 18-179643ASD-ALAG), i en meget god og grundig dom, dømmer Staten til å autorisere en tannlege utdannet i Danmark. Dommen er ikke rettskraftig.

AVSLØRENDE. Det er en meget stygg sak. Dommen gir et godt eksempel på hvor ille det faktisk står til med norsk godkjenningspraksis. Den er avslørende. For dette er ikke et enestående tilfelle. Grove feil i både faktum og juss.

Lagmannsretten sier at nemnda «i sitt vedtak har misforstått de danske reglene». Når nemnda ikke forstår reglene i ett av våre nærmeste naboland, som kulturelt er likt oss, hvordan kan man ha tillit til at de forstår reglene i land litt lenger unna oss?

Heller ikke EØS-reglene er anvendt korrekt – om i det hele tatt –av nemnda. Feilene er omfattende, ifølge dommen. Dette er ikke fin-juss omtalt i petit-avsnitt nederst på side 766 i en tenkt lærebok om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Nei, det er selve hovedreglene nemnda ikke forstår.

Elendighetsbeskrivelsen kan gjøres mye mer omfattende. Det har vært mange grove feil i nemndas vedtak over lang tid. Faktisk bør alle vedtak siden 2016 vurderes på nytt. Det offentligheten har kjennskap til, er kun toppen av et isfjell.

EGNETHETEN. Nemnda ble opprettet 01.01.2001. I forarbeidene til helsepersonelloven (Odelstingsproposisjon nr. 13 (1998-99)) gis en grundig vurdering av hvordan rettssikkerheten for helsepersonell best kan sikres. Før loven kom, var det ingen klagemulighet på vedtak fra Statens helsetilsyn i saker om tilbakekall av autorisasjon. Det er tilbakekallelsessaker, og andre saker om sanksjoner overfor helsepersonell, som ble utredet og vurdert av lovgiver.

Lovgiver ser ikke ut til å ha vurdert om nemnda er egnet til å avgjøre autorisasjons- og lisenssaker. Disse to saksområdene er imidlertid vesentlig forskjellige. Vurderingstemaene er vidt forskjellige. Trolig lar nemnda seg farge av tilbakekallelsessakene, også ved vurderinger av første gangs søknad om autorisasjon eller lisens. Da bærer det galt av sted.

HVA MED RETTSSIKKERHETEN? Professor Asbjørn Kjønstad har i boka «Klagenemnder» (Mår, Andenæs) 2008 uttalt at «helsepersonell som er misfornøyd med vedtak, kan bringe saken inn for Statens helsepersonellnemnd. De skal altså være et rettsikkerhetsorgan for helsepersonell».

Det er altså rettsikkerheten til helsepersonell som er nemndas anliggende. Det får man ikke inntrykk av når man lesere vedtakene i autorisasjons- og lisenssaker.

Riksrevisjonen er ikke problemet. ESA er ikke problemet. Agder lagmannsrett er ikke problemet. De viser bare symptomene.

FALLITT. I oktober starter en rettssak mellom ELTE-psykologene og staten. Nemnda vil heller ikke godkjenne dem. Her bør staten kaste inn håndkleet, først som sist. Dette er en sak de ikke kan vinne. Den eneste smule spenning er hvem som først dømmer staten. Norsk rettsvesen, med Høyesterett som siste instans, eller EFTA-domstolen? Oslo eller Luxembourg?

Byråkratiet har spilt fallitt. Finnes det noen folkevalgte der ute som ser og forstår?

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har vært assisterende direktør ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Han fører selv klagesaker for Statens helsepersonellnemnd og ESA, ikke i ELTE-saker, men tilsvarende saker.

 

Kommentarer

  • Kjell O. Skavdal 01.08.2019 16.57.36

    Lege

    Mitt engasjement for Eltestudentene og utenlandsk helsefaglig utdanning har jeg tidligere gitt tilkjenne i Dagens Medisin. Når Lars Swanstrøm her slår til med en kritikk og underkjenning av norsk godkjenningspraksis er han verdt å høre på. Han kjenner systemet innenfra. Politikere og de som sitter i sentrale poster i Helsedirektoratet og Helsepersonellnemda gjøre lurt i å ta denne argumentasjonen alvorlig. Det gjelder ikke bare Eltepsykologer, men også utdanningen av sykepleiere, fysioterapeuter, tannleger og leger. Manglende forståelse for og kjennskap til utdanningen i de forskjellige land kan ikke lenger passere. Å avstå fra å oppdatere seg på Eltestudentenes faglige nivå greide Helsedirektoratet å prestere. Nå venter rettssak anlagt av studentene mot den Norske Stat berammet til 14.oktober i år. ESA har sterkt engasjert seg. Vi venter på resultatet. Er det politikere som vil ta tak i dette? Vi kan ikke ha inkompetente godkjenningsorganer for utenlandsk helsefaglig utdanning lenger!

  • marianne melgård 31.07.2019 11.58.18

    Spesifiser tittel:

    Dette var uvanlig sterk kritikk fra Riksrevisjonen, og urovekkende informasjon om hvordan nemnda har operert. Håper Dagens Medisin kan følge opp dette innlegget med redaksjonelle saker.

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!