Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FJERNET VIRUS: Amerikanske forskere har studert hvordan genredigeringsmetoden CRISPR kan brukes til å fjerne viruset i mus.

FJERNET VIRUS: Amerikanske forskere har studert hvordan genredigeringsmetoden CRISPR kan brukes til å fjerne viruset i mus. Foto: Getty Images

Forskere fjernet hiv i mus med CRISPR

– Viser at en kur mot hiv kan være mulig, sier overlege i infeksjonsmedisin Marius Trøseid. Han har likevel størst tro på langtidsvirkende medisiner.

Annons:
SPENNENDE: – Det er spennende at denne studien viser konseptuelt at en kur mot hiv kan være mulig, sier overlege Marius Trøseid ved Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus.
Foto: Vidar Sandnes

Gode bremsemedisiner har gjort det mulig å leve med hiv-smitte, men det finnes per i dag ingen kur. Denne uken publiserte amerikanske forskere funn fra en studie på bruk av genredigeringsmetoden CRISPR til å fjerne viruset i mus. Studien er publisert i tidsskriftet Nature Communications.

I studien har forskerne brukt en langtidsvirkende variant av antiretroviral terapi (ART), såkalte bremsemedisiner, til å bremse produksjon av virus i levende mus. Etter dette ble metoden CRISPR-Cas9 brukt til å fjerne gjenværende infiserte celler i DNA-et.  Ved studiens slutt hadde forskerne fjernet viruset i 9 av 23 mus.

– Det er spennende at denne studien viser konseptuelt at en kur mot hiv kan være mulig, sier overlege Marius Trøseid ved Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus.

– Et problem ved HIV er at viruset integreres i arvestoffet vårt, og derfor ikke er tilgjengelig for kur. Ved hjelp av CRISPR-teknologi viser studien at man faktisk kan manipulere arvestoffet på en slik måte at integrert hiv kan elimineres.

Kan innebære risiko

Nylig gikk nyheten om at en pasient ble funnet virusfri etter beinmargstransplantasjon verden rundt. Det finnes kun ett annet kjent tilfelle av at dette har hendt. 

– Det er oppmuntrende at man tilsynelatende kan bruke ulike strategier for å bekjempe viruset, sier Trøseid.

– Det har hele tiden vært en utfordring at viruset deler seg og muterer så raskt, i tillegg til at det integrerer seg i arvestoffet vårt. Det er interessant at man nå ser på for eksempel hvordan viruset kommer seg inn i cellene, hvordan kroppens immunforsvar angriper viruset, og nå også hvordan man kan klippe ut viruset fra vårt eget DNA.

Trøseid påpeker likevel at det er for tidlig å si om CRISPR-teknologien som er brukt i musestudien, kan fungere på mennesker.

– Manipulering av arvestoff skjer ikke uten risiko, og neste steg er nå å vise at dette er sikkert og effektivt i apestudier, før man eventuelt gjør studier hos mennesker.

Måtte kombineres med medisin

Et annet interessant aspekt ved studien er medisinene musene fikk.

– Sannsynligvis er vi nærmere kliniske anvendelse av langtidsvirkende ART-medisiner enn genredigering, sier Trøseid, som oppgir at det finnes flere av denne typen medisiner under utvikling.

– Dagens pasienter synes det er belastende å måtte ta medisinen hver eneste dag.

Langtidsvirkende medisiner vil kunne bety at pasientene kun trenger å ta medisin i form av en langtidsvirkende sprøyte, eksempelvis hver tredje måned.

Trøseid påpeker at dersom det skal utvikles en «hiv-kur», vil det stilles høye krav.

– Inntil videre er behandlingen vi har i dag svært effektiv og uten alvorlige bivirkninger. En fremtidig kur bør innebære at pasienten blir kurert uten nevneverdige bivirkninger, for å kunne konkurrere med dagens hiv-medisiner.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!