Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

STOR FRYSEBOKS: Det automatiske anlegget har en kapasitet på om lag 2,5 millioner biobankrør.

STOR FRYSEBOKS: Det automatiske anlegget har en kapasitet på om lag 2,5 millioner biobankrør. Foto: Marte Ingeborg Stangenes, Helse Bergen

Åpnet Biobank Haukeland

Et infrastrukturprosjekt til 50 millioner kroner skal bidra til å styrke forskningen på Vestlandet.

Annons:
LEDER AV BIOBANKEN: Ann Cathrine Kroksveen.
Foto: Marte Ingeborg Stangenes, Helse Bergen

Biobanken har vært i drift siden mars i år, men torsdag 27. juni var den offisielle åpningen. Den store fryseboksen som holder minus 80 grader, er automatisert og har kapasitet til å lagre i overkant av to millioner prøver med blod, urin og annet biologisk materiale som skal brukes i klinisk forskning.

Den store fryseboksen som holder minus 80 grader er automatisert og har kapasitet til å lagre i overkant av to millioner prøver med blod, urin og annet biologisk materiale som skal brukes i klinisk forskning.

 

Biobank Haukeland er første prosjekt i Norge som integrerer fullautomatisert biobanking med sykehusdrift.

– Det er normalt svært mye manuelt arbeid i biobankene. Nå er det en robot som setter rørene på plass og plukker ut igjen de rørene vi ønsker å hente ut til forskning. I tillegg kan forskere gå inn i sykehuset sitt datasystem og bestille prøver til biobank, forskning og diagnostikk samtidig. Systemet på laboratoriet snakker med biobank-systemet, så man slipper manuell innleggelse av data i ulike systemer, sier Ann Cathrine Kroksveen, leder for Biobank Haukeland.

– Langt fremme
Målet til Biobank Haukeland er å tilby forskere i regionen et helhetlig tilbud som inkluderer rådgivning, prøvetaking og lagring av prøver, og på denne måten bidra til økt forskningskvalitet, forskningssamarbeid og forskningsproduksjon. Ifølge Krogsveen er Helse Bergen langt fremme når det kommer til sentralisering av biobankaktivitet.

– Med denne infrastrukturen er vi langt fremme, også utenfor Norge. Flere har tatt kontakt med oss og ønsker å se på flyten, særlig hvordan sporingssystemet kommuniserer med de andre systemene, sier Kroksveen.

Infrastrukturprosjekt har kostet 50 millioner kroner, og bidragsytere er Haukeland universitetssjukehus, Trond Mohn, Universitetet i Bergen og Forskningsrådet/Biobank Norge.

Forskere kan kjøpe tjenester
– Hvordan har erfaringene vært siden oppstarten i mars?

– Vi har fått mange positive tilbakemeldinger, og merker stor pågang for å bruke tjenesten. I stedet for at forskerne skal lete etter prøver kan de kjøpe tjenester hos oss og i stedet bruke tiden sin på forskning, sier Biobank-lederen.

Hun understreker at infrastrukturen er under stadig utvikling for å kunne tilby en helhetlig forskerstøtte.  

– Håpet er at forskning på biobankprøver i fremtiden vil bidra til mer presise diagnoser, prediksjon av sykdomsforløp og mer målrettet behandling. På denne måten vil biobankene kunne bidra til sikrere pasientdiagnostikk og forhåpentlig en friskere befolkning.  

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!