Det er trygt å ta røntgen i Norge
Mediene har et ansvar for å formidle korrekt informasjon – og en forpliktelse til å sette seg grundig inn i saken og skaffe seg et helhetlig bilde. Det er urimelig å presentere misvisende påstander om høye stråledoser uten å forklare dette ytterligere.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Kronikk: Tora Fjeld Homme, universitetslektor ved Radiografutdanningen, OsloMet – Storbyuniversitetet
Anita Reitan, universitetslektor ved Radiografutdanningen, OsloMet – Storbyuniversitetet
RADIOGRAFENE I NORGE vet ikke hva de driver med, befolkningen i Vestfold får for høye stråledoser og Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet har visst dette i tolv år. Dette er hva man kan sitte igjen med etter å ha lest nyhetssaken Flere sykehus gir pasienter for høye stråledoser ved røntgen og CT, som ble publisert på NRK den 26. mars i år. Da gikk det nyopprettede Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), tidligere Statens strålevern, ut og påpekte at mange sykehus i Norge gir pasienter for høye stråledoser ved røntgen og CT.
DSA viste til en rapport fra 2018, og valgte å henge ut et spesifikt sykehus. Måten stråledoser og risiko ble formidlet på i denne saken, får oss i fagmiljøet til å reagere.
HJELP TIL FORBEDRING. Rapporten som DSA viste til, gir en oversikt over gjennomsnittsdoser de ulike sykehusene har rapportert inn i 2017. Ved innsamling har DSA vært tydelig på at disse gjennomsnittsdosene ikke skal brukes til sammenligning mellom sykehus, men som et forbedringsverktøy. Sykehusene skal sammenligne seg med landsgjennomsnittet. De sykehusene som ligger veldig lavt, må vurdere bildekvaliteten på undersøkelsene sine.
Variasjon i disse dosene kan skyldes ulikt pasientgrunnlag og ulik metode for innrapportering. Det skal rapporteres inn stråledoser for «standard undersøkelse», men sykehusene har tolket dette ulikt. Noen har registrert alle bilder inkludert omtak, slik som Sykehuset i Vestfold (SiV), mens andre unnlot disse fordi undersøkelsen ikke lenger ble ansett som standard. Dette er kjent problematikk for DSA.
FAKTAFEIL. Overskriften i nyhetssaken handler om røntgen og CT, mens dosene det refereres til i saken, kun omhandler røntgen. Ved vanlig røntgen er dosene så lave at 14 ganger så høy dose fortsatt er en lav dose. Dette gir ikke akutt forbrenningsskade. CT-undersøkelser gir langt høyere doser, men fortsatt ikke i en størrelsesorden der akutt hudforbrenning oppstår. På CT ligger SiV på samme nivå, eller godt under landsgjennomsnittet, men dette nevnes ikke i nyhetssaken.
Mediene har et ansvar for å formidle korrekt informasjon, samtidig som de har en forpliktelse til å sette seg grundig inn i saken og skaffe seg et helhetlig bilde. I denne nyhetssaken har NRK fremstilt fakta feilaktig og har vært med på å skape uberettiget frykt. Vi har hatt et ønske om å komme med motinnlegg for å rydde opp i misvisende informasjon. Det burde ha vært i alles interesse å rydde opp i disse misforståelsene som nå NRK formidler. Det er derfor uheldig at vi fikk publiseringsavslag hos NRK Ytring.
I denne nyhetssaken ble fakta fremstilt feilaktig og bidratt til å skape uberettiget frykt
VÆR VARSOM! Det å kommunisere stråledose og risiko, er utfordrende og må gjøres med varsomhet. Informasjonen må være enkel og sann. I den aktuelle nyhetssaken ble det sagt at ett sykehus lå 12–14 ganger høyere enn det sykehuset med lavest dose. Det å sammenligne med den laveste dosen, gir et unyansert bilde av situasjonen. Lav dose er ikke nødvendigvis det beste. Når vi sammenligner med landsgjennomsnittet, blir dosen mindre enn to ganger høyere.
Dersom en av våre kolleger hadde uttalt seg som DSA gjorde her, ville vedkommende ha blitt kalt inn på teppet. Det er urimelig å komme med misvisende påstander om høye doser uten å forklare det ytterligere.
UNØDIG BEKYMRING. Hva ønsket egentlig DSA å oppnå med denne nyhetssaken, og hvorfor kom den nå? Rapporten er over ett år gammel, og DSA oppgir at de har kjent til at noen sykehus har gitt pasientene «for mye stråling» i tolv år.
Medieoppslag av denne typen svekker åpenheten og tilliten mellom sykehusene og DSA. Dette kan påvirke innsamlingen av gjennomsnittsdoser i neste runde fordi sykehusene endrer innsamlingsmetode i frykt for å komme dårlig ut. Tilliten til SiV er ufortjent svekket på grunn av misvisende fremstilling av rapporten, og pasienter avbestiller nå nødvendige undersøkelser ved SiV. Det er helt tydelig at denne saken skaper unødvendig bekymring hos befolkningen, som sitter igjen med spørsmål om det er trygt å gjennomføre røntgenundersøkelser ved sitt lokalsykehus.
Trengte sykehusene press, eller trengte Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet presseomtale? Uansett, det er trygt å ta røntgen i Norge!
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 10/2019
