TRE FAG: – Vi utviklet et ganske unikt samarbeid mellom sentrale miljøer i de tre kliniske fagene gastroenterologi, dermatologi og revmatologi, forteller prosjektleder Silje Watterdal Syversen. Foto:

21 sykehus med på unik norsk studie

Et godt etablert tverrfaglig forskningsnettverk, ferdig infrastruktur og mange pasienter på infliximab – samt et innovativt laboratoriemiljø – har gjort et unikt forskningsprosjekt mulig å gjennomføre i Norge.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

21 sykehus i Norge, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, er med på prosjektet, The NORwegian DRUg Monitoring study (NOR-DRUM), som koordineres fra Diakonhjemmet Sykehus i Oslo.

I studien vil man undersøke effekten av en behandlingsstrategi som er basert på regelmessige målinger av serumkonsentrasjon og legemiddelantistoffer, såkalt TDM.

Målet er å oppnå sykdomskontroll hos pasienter som starter med infliximab, samt å beholde sykdomskontroll hos pasienter på vedlikeholdsbehandling.

Dette er en av de største utprøver-initierte RCT-studiene i Norge, ifølge prosjektleder i NOR-DRUM, Silje Watterdal Syversen.

«Fant kjærligheten»
Infrastrukturen og samarbeidet var allerede etablert gjennom NOR-SWITCH-studien, også kalt byttestudien. Den er kjent som den første studien som så på om hvorvidt bytte mellom biotilsvarende legemidler og originallegemidler var trygt, og den vakte oppsikt også internasjonalt.

Forskningsmiljøene, som dermed «fant kjærligheten» gjennom NOR-SWITCH, ønsket å jobbe videre:

– Gjennom NOR-SWITCHs styringsgruppe utviklet vi et ganske unikt samarbeid mellom sentrale miljøer i de tre kliniske fagene gastroenterologi, dermatologi og revmatologi – samt laboratoriemiljøet ved sentrallaboratoriet ved DNR. I tillegg var det utviklet en infrastruktur for forskning på de ulike avdelingene i Norge. Alle ønsket seg samarbeid videre, forteller Syversen.

Høy infliximab-bruk
Og det er noe særegent med Norge som gjør at det er mulig å gjøre denne studien her, forteller hun.

–  Vi bruker svært mye infliximab i Norge, noe som er et forskningsmessig fortrinn. Blant de tingene man virkelig lurer på når det kommer til infliximab-behandling, er om man skal gi samme dose til alle – eller differensiere dosen basert på hvor mye hver pasient bryter ned. Dette ønsket vi å gå videre med.

–  Vi startet allerede i 2015 å snakke om dette: Vi designet studien og så på hele konseptet terapeutisk legemiddelmonitorering. Infliximab gis som infusjon hver åttende uke. Hvis serumkonsentrasjonen er lav, er dette et tegn på at pasienten bruker for mye medikament, og vi må se på om vi skal forkorte eller forlenge intervallet på infusjonene. Noen pasienter utvikler antistoffer mot medisinen raskt, og da vil den ikke være effektiv, for eksempel, sier hun.

Viktig lab-samarbeid
–  Vi har laget en algoritme basert på serumkonsentrasjon, og foruten de tre fagmiljøene er også en laboratoriene med. Det er helt essensielt; I andre land er man helt avhengig av kommersielle - og svært dyre - tester, og ingen har derfor hatt råd til å gjøre det vi gjør.

–  Men vi har laboratoriet på Radiumhospitalet, Sentrallaboratoriet DNR, som har utviklet testen for måling av serumkonsentrasjon selv og derfor kan gjøre det til selvkost. Det er billig, i motsetning til kommersielle tester. Vi kunne ikke ha gjennomført denne studien uten dem, og lab-miljøet er trukket tett inn i klinikken.

600 pasienter
– 400 pasienter er inkludert i første del av studien, der vi ser på de nystartede pasientene. Her vil vi ha noen data klare før nyttår. Totalt er 600 pasienter inkludert, sammen med den andre delen, som ser på vedlikeholdsbehandling, sier Syversen.

Forskerne i studien håper at studien vil bidra til evidensbasert implementering av TDM for infliximab og andre biologiske legemidler.

Forskningen har fått støtte fra Klinisk behandlingsforskning, og 21 sykehus i alle helseregionene deltar.

Gastro: – Ti prosent mister effekt i løpet av ett år

Også Ahus og gastroenterolog Jørgen Jahnsen deltar i NOR-DRUM-studien.

– Vi startet med dette og så ble revmatologene interessert, sier gastroenterolog og overlege Jørgen Jahnsen ved gastromedisinsk avdeling på Akershus universitetssykehus (Ahus).

Han forklarer at de lenge har drevet med medikamentmåling hos gastropasientene som får anti-TNF-hemmere. Ifølge overlegen synes problemet med immunogenisitet å variere mellom de ulike sykdomsgruppene.

– Vi måler konsentrasjonen av legemidlet, og vi justerer deretter behandlingen ved å endre intervallet for infusjonene til pasientene.

Antistoff
Også gastropasientene har standard doseintervall på åtte uker.

– Innen gastromedisin trenger pasientene ofte å korte ned intervallet fra åtte og helt ned til fire uker, for å ha tilfredsstillende konsentrasjon i blodet. Det som kan være uheldig med disse behandlingene, er at det danner seg antistoff hvis medikamentnivået hos pasientene er for lav over tid. Da kan medikamentet miste sin effekt og det kan oppstå bivirkninger, sier Jahnsen.

Han viser til at det er vanlig at så mange som ti prosent av pasientene mister effekten av medikamentet, i løpet av ett år.

– Derfor er det hele tiden frafall. Vi mistenker at noen går med vedvarende lavt nivå av medikament i kroppen, og da øker risikoen for antistoffdannelse.

Løsningen til forskerne i studien er derfor å forkorte doseintervallet dersom man ser at pasientene har lite medikament i blodet.

Arvelige faktorer
– Det ser ut til at pasienter som har Revmatoid artritt og Chrons sykdom oftere danner antistoffer. I tillegg er det påvist arvelige faktorer, som fører til økt risiko for immunogenisitet. Fortsatt er det mange uavklarte spørsmål så her er det muligheter for mer forskning, påpeker forskeren.

Jørgen Jahnsen opplyser om følgende interessekonflikter: Konsulent, foredrag eller advisory board medlem for AbbVie, Astro Pharma, Boerhinger Ingelheim, BMS, Celltrion, Ferring, Hikma, Janssen, Meda, MSD, Napp Pharma, Norgine, Novartis, Orion Pharma, Pfizer, Pharmacosmos, Roche, Takeda, Tillotts og Sandoz.
Powered by Labrador CMS