PÅ HØRING: Helseminister Bent Høie (H) sender nå forslag til ny bioteknologilov på høring Foto: Foto og montasje: Anne Hafstad/Lasse Moe

Bioteknologiloven tilpasses en ny tid

Da helseministeren i dag la fram de samlede forslagene til endringer i bioteknologiloven, åpens det for mer bruk av gentesting til flere, mer forskning og mer fleksibel bruk av befruktede egg.    

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Anne Hafstad er journalist og kommentator i Dagens Medisin Foto: Johnny Nordskog

KRITIKKEN lot ikke vente på seg da det før jul i fjor ble kjent at KrFs inntreden i regjering førte til at viktige endringer i bioteknologiloven de neste to årene er satt på vent. Ingen endringer skal foreslås med mindre en samlet regjering stiller seg bak. Konsekvensen er blant annet nei til assistert befruktning til enslige og nei til eggdonasjon som gir infertile kvinner de samme mulighetene til egne biologiske barn som menn.   

Legger man til at forhandlingene samtidig sa nei til fosterreduksjon og flørtet med endringer i abortlovens paragraf 2C, selv om det ikke har noe med bioteknologiloven å gjøre, kan det ikke forundre noen at det ble bråk. Støyen og kritikken var høyst berettiget. I etterpåklokskapens lys kan det tenkes at disse sakene og oppmerksomheten de fikk, skygget for det faktum at helseministeren var i gang med endringer i bioteknologiloven som er et skritt i riktig retning.

I DAG la han frem forslag til endring i bioteknologiloven, og mine tidligere dystre spådommer om at hele bioteknologifeltet settes på vent, gjøres med det langt på vei til skamme.  Det er i alle fall grunn til å modere kritikken noe. For det er ikke slik at all utvikling innen genteknologi er satt på vent. Snarere tvert imot. Det åpnes for mer bruk av gentesting og det åpnes for mer genetisk forskning.

Et godt og viktig grep er forslaget om at genforskning som involverer personer med rett til helsehjelp som har krav på genetisk veiledning og tilbakemelding på hva gentesten viser, fortsatt skal være regulert av bioteknologiloven. Større befolkningsstudier løftes ut og blir regulert av helseforskningsloven. Det vil gjøre det lettere å gjennomføre forskningsprosjekter som kan gi mer kunnskap om hvorfor vi blir syke og bedre utredning og behandlingsmetoder på sikt.

GENTERAPI gir oss stadig flere muligheter for utredning og skreddersydd behandling. Dagens lov slår fast at denne typen behandling bare kan brukes ved alvorlig sykdom. Nå foreslås det at genterapi kan brukes ved alle typer sykdom. Samtidig skal kravet til genetisk veiledning blir mindre rigid og kravet om forhåndsgodkjenning av sykdom før bruk av prediktive tester fjernes. Nå er det formålet med testen som blir avgjørende.

Noen vil kanskje mene at det nå blir fritt frem for bruk av gentesting og manipulering av gener. Det er ingenting i de nye lovforslagene som gir grunn til stor bekymring i så måte.

Det skal imidlertid ikke stikkes under stol at selv om bioteknologi åpner for nye og bedre muligheter for den enkelte pasient, utfordres også vårt etiske kompass på hva vi bør tillate og når det bør trekkes i bremsen. Utviklingen vi allerede ser, og som kommer med full styrke, krever grundig faglig, politisk og etisk debatt. Det er ikke slik at alt som er mulig nødvendigvis er innenfor de etiske rammene samfunnet har.

Ikke all utvikling innen genteknologi er satt på vent

DET NYE lovforslaget har en åpenbar målsetting om å styrke barnets rettigheter uavhengig av hvordan det blir til. Aldersgrensen for når barnet har rett på å få vite sæddonors identitet settes ned fra 18 år til 15 år. Det innføres samtidig en plikt for foreldrene til å informere barnet om at det er unnfanget gjennom assistert befruktning.

Det kan det alltid diskuteres om 15-åringer er modne for den type informasjon og hvilke konsekvenser informasjonen kan få. Et grunnleggende prinsipp overfor alle barn som vokser opp uten sitt biologisk opphav bør være åpenhet fra første stund. Da blir det en naturlig del av deres liv og ikke en overraskelse som kan gi utfordringer senere i livet.

KRAV OM om politiattest og barneomsorgsattest for at par skal godkjennes for assistert befruktning, skal forhindre at personer med for eksempel overgrep og voldssaker i bagasjen får offentlig hjelp til å bli foreldre. Det er på høy tid all den tid det lenge har vært krav ved adopsjon.

Det lempes også på dagens strenge krav til lagring av egg og eggstokkvev, IVF, samt bruk av befruktede egg. Dagens lagringstid på maksimalt fem år forsvinner og erstattes med lagring så lenge paret har behov for assistert befruktning. En donor skal kunne gi barn til flere familier og flere barn i samme familie. Det åpnes også for at kvinner kan bruke egg som er befruktet av doner mens hun var i et tidligere forhold, kan brukes også hvis kvinnen har ny partner.  

Samlet sett fremstår de mange endringene som foreslås som fornuftige og godt forankret ikke bare i regjeringspartiene men også i deler av opposisjonen.

SÅ VIL noen hevde at det bør åpens for mer bruk av gentesting, genterapi og forskning på feltet. Kanskje det, og den debatten bør tas i full bredde når forslaget nå skal ut på høring. Selv om det er fristende med en omkamp på eggdonasjon og assistert befruktning for enslige kan det være gode grunner til å la det ligge. Ganske enkelt fordi det er liten grunn til å tro at KrF endrer standpunkt og fordi den omkampen kan stå til hinder for nødvendige debatter om andre muligheter som tar oss et skritt i riktig retning.

Powered by Labrador CMS