Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

BEDRE SAMARBEID: I den nye stortingsmeldingen om helsenæringen står samarbeid mellom industri og den offentlige helsetjenesten sentralt. Helseminister Bent Høie (H) mener det er nødvendig for å sikre pasienter god behandling fremover

BEDRE SAMARBEID: I den nye stortingsmeldingen om helsenæringen står samarbeid mellom industri og den offentlige helsetjenesten sentralt. Helseminister Bent Høie (H) mener det er nødvendig for å sikre pasienter god behandling fremover Foto: Vidar Sandnes

Vil ha næringslivet inn i sykehusene

Det offentlige Helse-Norge må endre kultur og åpne døren for private aktører hvis helsenæringen skal blomstre og pasientene få ny, innovativ og kunnskapsbasert behandling fremover. Samarbeidet mellom næringen og helsetjenesten må styrkes.

Annons:

Det er et av hovedgrepene når regjeringen i dag legger frem en stortingsmelding om helsenæringen. Meldingen beskriver hvordan helsenæringen kan bidra til mer effektiv ressursbruk, økt verdiskaping i norsk økonomi, nye lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor og bedre helsepolitisk måloppnåelse.  Bak meldingen står Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Dagens Medisin har fått en samtale med helseminister Bent Høie (H) like før den nye stortingsmeldingen legges frem.

– Skyter du fra hoften mot den offentlige helsetjenesten og alle dem som jobber der når dere sier det må en stor kulturendring til i den offentlige helsetjenesten?

– Nei, jeg gjør ikke det. Samtidig er det en erkjennelse av at vi har en kultur i helsetjenesten som i liten grad åpner for samarbeid mellom private aktører og den offentlige helsetjenesten. Det må endres dersom vi skal lykkes med å skape en god helsetjeneste for pasientene, som også er bærekraftig over tid, sier Høie.

Dette ble klart for helseministeren da han sammen med blant annet representanter fra helsetjenesten og næringslivet var på studietur i Canada, et land som på mange måter er likt Norge med en sterk offentlig helsetjeneste.

Fakta om helsenæringen i Norge

  • I perioden 2008 til 2016 har veksten i helsenæringen vært på 32 prosent. Norsk økonomi hadde i samme periode en vekst på 14 prosent.
  • Verdiskapningen i helsenæringen lå i 2016 på 79,2 milliarder. Det er i underkant av tre prosent av verdiskapningen i Norge hvis man ser bort fra olje- og gass.
  • Veksten i helsenæringen har de siste årene vært er dobbelt så høy som i norsk økonomi for øvrig.
  • I 2016 sysselsatte helsenæringen rundt 100, 000. Det er en vekst på 18 prosent fra 2008.

 

–Der var det en kultur hvor det å jobbe tett med private aktører var en helt naturlig og integrert del av oppdraget til den offentlige helsetjenesten. Det er vanskelig å se for seg moderne behandling uten at det involverer løsninger fra helsenæringen. Samarbeid er en forutsetning for å lykkes og vi har en vei å gå, sier Høie.

– Hvorfor mener du denne meldingen er så viktig?

– Helsenæringen vil bidra til nye løsninger i helsetjenesten og meldingen vil bidra til bedre behandling for pasientene og ikke minst til løsninger som gjør pasientene bedre i stand til å mestre livene sine med sykdom, sier Høie.

Private må få bruke sykehusenes lokaler
– I meldingen foreslår dere at helseforetakene skal slippe inn private aktører så de kan bruke offentlig utstyr og arealer for å teste sine produkter. Hvordan skal det skje?

– Dette er noe av det første vi fikk som innspill fra næringen selv. Vi har behov for at den offentlige helsetjenesten kan være et sted hvor for eksempel små bedrifter kan teste ut nye løsninger. De har ikke kapasitet til å bygge testrom selv og er avhengig av å få bruke noe av infrastrukturen og fasiliteter i den offentlige helsetjenesten, sier Høie.

– Gjelder det bare norske selskaper?

– Vi ønsker å tilrettelegge for norske bedrifter, men all må få den muligheten. Det må foregå på en ordentlig og trygg måte med gode avtaler, sier Høie.

I meldingen påpekes et behov for mer innovative anskaffelser i helse- og omsorgssektoren. Det mener helseministeren kan gjøres innfor rammen av Lov om offentlige anskaffelser.

- Vi kan være grensesprengende innovative og samtidig følge lovverket. Ingen etterspør nye løsninger hvis ingen kjenner til dem eller har prøvd dem. Vi må få ut mer kunnskap om hvordan dette kan gjøres. Hvis alle innkjøp bare handler om å kjøpe de samme løsningen bare litt billigere, så kommer vi ikke videre. Det er flere gode piloter, blant annet i Stavanger som viser at det er mulig, sier Høie.  

Indikatorer for kliniske studier, innovasjon og forskning
Et annet område som trekkes frem i meldingen er kliniske studier.  Det skal lages en egen handlingsplan for kliniske studier. Det arbeidet er startet og planen skal være klar i 2020. Videre legges det i meldingen opp til etablering av indikatorer for kliniske studier som også skal få betydning for finansiering. Det skal innføres resultatbasert finansiering av forskning i helsetjenesten.

Dette er ikke nytt, men indikatoren har så langt ikke hatt god nok kvalitet. Nå håper helseministeren at dataene som legges frem i mai/juni er så gode at de kan brukes.

– Er kvaliteten på disse dataene gode nok vil det kunne bli en del av resultatbasert finansiering i 2020, sier Høie.

– Mener du at hele helsetjenesten skal drive med forskning og innovasjon?

–  Vi går mot det. I veldig stor grad vil all pasientbehandling i fremtiden være forskning. Et hvert pasientforløp vil være en del av forskning og utvikling. Så vil noen miljøer ligge foran andre, sier Høie.

– Kan en slik finansieringsordning føre til at etablerte forskningsmiljøer bare får mer og andre og mindre miljøer mindre?

– Vi gjør dette på regionsnivå og treffer ikke den enkelte klinikk. Dette er et virkemiddel for at lederne skal legge til rette for at klinikere skal få tid, rom og praktisk mulighet til kliniske studier. Det kan handle om enkle ting som en studiesykepleier, utstyr og andre ting. Hvis ledere ikke blir målt på dette, så skjer det antagelig ikke mye, derfor må dette på plass, sier Høie.

– Akademikerne har gjort en kartlegging blant sine medlemmer. Den viser at tre av fire opplyser at deres ledere ikke snakker om innovasjon og forskning. Er du fornøyd med det?

– Nei, det er jeg ikke. Det viser hvor viktig denne meldingen er, sier Høie.

OUS og Livsvitenskapssenter viktig
Ambisjonene i melding er at Norge skal være verdens ledende på innovasjon i helsesektoren.

– Mener du et lite land som vårt kan bli det?

– Ikke på alle områder, men vi kan bli det på noen. Norge har de største konkurransefortrinnene innen teknologi. Der har vi sterke fagmiljøer. Også innen registerfeltet har vi store fortrinn. Når Helseanalyseplattformen er på plass åpnes det for mange muligheter, sier Høie.

Han har liten tro på at Norge kan bli ledende innen legemiddelutvikling, men ser også der at det kan være unntak.

– Vi har gode eksempler på at Norge har lykkes med utvikling av enkelte legemidler. Det kan skje igjen, sier Høie.

I meldingen trekkes etableringen av et nytt Livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo, plassert på Gaustad, frem som et eksempel på hvordan forskningsmiljøer kan styrkes og bli verdensledende.

– Er det en forutsetning for å lykkes med dette at den nye utbyggingen av OUS blir på Gaustad med nærhet til Livsvitenskapssenteret?

– Nei, det er det ikke. Men mange vil i ettertid klø seg i hodet hvis de ser at samtidig som det ble investert milliarder i et livsvitenskapsenter ved Universitetet i Oslo valgte å plassere spissen på landets største sykehus et annet sted. Da vil mange i ettertid lure på hvor vi var, svarer Høie.

Kommentarer

  • Rolf Kåresen 06.04.2019 10.44.39

    Lege

    Når Høie svarer på spørsmålet: «Er det en forutsetning for å lykkes med dette at den nye utbyggingen av OUS blir på Gaustad med nærhet til Livsvitenskapssenteret?» «– Nei, det er det ikke. Men mange vil i ettertid klø seg i hodet hvis de ser at samtidig som det ble investert milliarder i et livsvitenskapsenter ved Universitetet i Oslo valgte å plassere spissen på landets største sykehus et annet sted. Da vil mange i ettertid lure på hvor vi var.» Men det man må lure på er hvor Høie er. Først sier han at det ikke er viktig. Men når det blir snakk om utbyggingen av Rikshospitalet på Gaustad blir det plutselig av stor betydning. Han bruker mao et hvilket som helst tvilsomt argument for å forsvare en dårlig utbyggingsplan. Det kommer ikke til å ha noens helst betydning for kvaliteten på forskningen i Livsvitenskapssenteret om utbyggingen skjer på Gaustad eller Ullevål. Avstandsforskjellene er minimale. Og i tillegg er det slik at mye av forskningssamarbeid idag er internasjonalt.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!