Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Pionerarbeid med kunstig intelligens i helsesektoren

Norge har nylig fått en digitaliseringsminister som blant annet skal effektivisere offentlig sektor og beholde dagens velferdsnivå. Statsråd Nicolai Astrup (H) kan starte i helsesektoren.

Annons:
Kimberly Lein-Mathisen

Kronikk: Kimberly Lein-Mathisen, administrerende direktør i Microsoft Norge
Lena Lundgreen, direktør for offentlig sektor i Microsoft Norge

DET PÅGÅR EN viktig debatt om bruk av data i helsevesenet. Ordet digitalisering kan nok vekke en latent skepsis, særlig i sammenhenger der sårbare mennesker står i sentrum. Sunn skepsis er bra, og sikrer at vi tar i bruk teknologi på en fornuftig og etisk forsvarlig måte.

Samtidig må vi sørge for at vi utnytter mulighetene som eksisterer. Det har vi gjort til alle tider. Ved bruk av datainnsamling og statistikker avdekket Florence Nightingale sammenhengen mellom dårlig hygiene og høy dødelighet i 1800-tallets sykehus. Hun ble kjent som en pioner innen moderne sykepleie.

Lena Lundgreen

I dag står vi overfor andre utfordringer i helsesektoren, men løsningen er fremdeles den samme: Vi er avhengig av datainnsamling for å få verdifull innsikt for å oppnå nye medisinske gjennombrudd og en forbedret pasientomsorg. Her er noen eksempler på hva som er mulig hvis vi tar i bruk dataene på en mer intelligent måte.

LIVSVIKTIG FOREBYGGING. Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) kan mellom 30 og 50 prosent av dødsfall som forårsakes av kreft, unngås med forebygging og tidlig identifisering og behandling. For verdensøkonomien utgjør dette 10,5 billioner kroner årlig. Med kunstig intelligens kan helsevesenet gå fra tradisjonelle reaktive behandlinger til å bli et mer proaktivt helsevesen basert på forebygging, raskere diagnoser og presisjonsmedisin. Arbeidet med å integrere kunstig intelligens – Artificial Intelligence (AI) – i kreftbehandlingen, bør derfor settes i høygir.

Oschner Health Clinic, et sykehus i Louisiana, har utviklet et program med kunstig intelligens som gjør det mulig å monitorere pasienter i risikogruppen for hjertestans. Programmet oppdager og varsler når pasienten får nedsatt allmenntilstand. Dermed kan pasienten akuttinnlegges tidligere og få livreddende behandling før tilstanden forverres til et punkt hvor medisinsk behandling vil ha mindre effekt.

BEDRE ETTERBEHANDLING. Helsinki og Uusimaa sykehusdistrikt (HUS) i Finland oppdaget at kun åtte prosent av pasientene som hadde gjennomgått hjertekirurgi, fulgte legens behandlingsplaner etter utskriving. Sykehuset opprettet en digital plattform for å gjøre det enklere å følge opp behandlingsplanene, medisinering og anbefalt trening. Plattformen muliggjør også virtuelle konsultasjoner med spesialister.

Kunstig intelligens er helt nødvendig for å optimalisere slike virtuelle tjenester – blant annet for å kunne foreta sanntidsanalyser. Ved å bruke maskinlæring for å analysere dataene, kan HUS henvise pasienter til riktig lege umiddelbart.

“Arbeidet med å integrere kunstig intelligens i kreftbehandlingen, bør settes i høygir. Teknologien kan gjøre helsevesenet mer proaktivt – basert på forebygging, raskere diagnoser og bedre presisjon”

KIRURGISK FORBEDRING. Også her hjemme brukes kunstig intelligens som verktøy. Sammen med Intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus har IT-selskapet Sopra Steria utviklet en løsning basert på 3D-modeller og Microsofts HoloLens. HoloLens er en brille som projiserer hologrammer på den fysiske virkeligheten. Hologrammet gjør det enklere for kirurger å detaljplanlegge en operasjon og utføre den med større presisjon.

Teknologien har for eksempel vært avgjørende ved operasjoner av hull i små barnehjerter. Teknologien kan også gjøre det mulig å fjerne en mindre del av leveren ved kreft, og åpner for å operere flere ganger dersom svulsten kommer tilbake.

MULIGHETER – OG ANSVAR. Skal vi få reell verdi av kunstig intelligens, er vi avhengig av tilgang til databanker med pasientinformasjon. Personvern og informasjonssikkerhet er en kritisk hygienefaktor. EUs nye personvernforordning GDPR er en god bransjestandard. Vi har i tillegg forpliktet oss til den internasjonale anbefalingen for skysikkerhet, ISO/IEC 27018. Den ivaretar både utfordringene og mulighetene kunstig intelligens og maskinlæring gir helsesektoren.

I løpet av 2019 åpner vi Microsoft to nye datasenterregioner i Oslo og Stavanger-område. Da kan data også lagres på norsk jord.

SAMSPILLET. Florence Nightingale la grunnmuren for moderne sykepleie på 1800-tallet. I dag samarbeider teknologibransjen og helsevesen for å skape en moderne helsesektor rustet for fremtidens utfordringer. Slik får vi en hybrid arbeidsstyrke der leger, sykepleiere, pasienter og teknologi jobber sammen for å løse de største medisinske utfordringene.

Med mer informerte pasienter og større kontroll over egen behandling, og et helsepersonell som har tilgang på best mulig informasjon, kan kunstig intelligens levere tjenester som er mer effektive og tilgjengelige enn noen gang.

Interessekonflikt/disclaimer: Microsoft leverer teknologi og skyløsninger til privat og offentlig sektor. Microsoft utvikler blant annet løsninger til helsesektoren.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 07/2019

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!