Er psykisk helse og rusbehandling i krise?

Det er viktig å nyansere debatten om tilstanden i psykisk helsevern og rusbehandling blant både fagfolk og brukerorganisasjoner.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Lars Lien

Kronikk: Lars Lien, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse
Anne-Grethe Terjesen, fagsjef i Pårørendealliansen

DET HAR DE siste årene vært et omfattende fokus på psykisk helse, og flere kritikkverdige forhold har kommet frem. Blant annet har VG avslørt bruk av tvang og manglende dokumentasjon. Helsetilsynet har på sin side gjennomført tilsyn tilknyttet de mest alvorlig syke pasientene og finner avvik både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

De siste månedene har dystre selvmordstall blitt dokumentert. Over 50 prosent av dem som har begått selvmord, har vært i kontakt med psykisk helsevern. NRK har fortalt historier om mennesker som tar sitt eget liv også mens de er i behandling. Og stadig kommer stemmer fra brukere og pårørende som forteller hjerteskjærende om hvordan de har opplevd behandlingen innenfor det psykiske helsefeltet.

Anne-Grethe Terjesen

DÅRLIG INNTRYKK. Dermed er det kanskje ikke overraskende at tre av fire nordmenn har inntrykk av at helsetjenestetilbudet til pasienter med psykiske lidelser er dårlig. Dette viser en spørreundersøkelse som Folkehelseinstituttet gjennomførte høsten 2018. Rundt 80 prosent av befolkningen føler seg ikke trygge på at de ville ha fått den beste tilgjengelige behandlingen, og enda flere mener at helsetjenestene ikke er tilgjengelig når pasienten har behov for hjelp.

Spørsmål om tilbudet til pasienter med ruslidelser gir samme resultater: Nordmenn har inntrykk av at helsetjenestilbudet er dårlig, og vi har ikke tillit til at vi vil få god rusbehandling når vi trenger det.

MANGLENDE TILLIT. Dette er svært nedslående tall. De vitner om manglende tillit til helsevesenet, noe vi må ta på dypeste alvor. Hvis folk tror de ikke vil få god behandling, vil de heller ikke søke hjelp for rusmisbruket eller den psykiske lidelsen. Hvis folk tror at det ikke finnes behandling som virker, kan de miste håpet. Og håp og tro på egen tilfriskning er noe av det viktigste i all behandling.

Men tallene vitner også om manglende kunnskap. Faktum er at det fins god og effektiv behandling for både rus- og psykiske lidelser. Man kan bli frisk. De fleste blir det. De siste årene har også antallet pasienter som får behandling, økt jevnt og trutt. I 2017 mottok over 150.000 behandling i psykisk helsevern for voksne, mens mer enn 33.000 personer fikk tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Behandling er tilgjengelig, og behandlingen er virksom.

VERDENSLEDENDE. Ta angst, en av de vanligste psykiske lidelsene, som eksempel. Norge er verdensledende på behandling av angstlidelser, blant annet takket være «The Bergen 4-day treatment» (B4DT), utviklet av Gerd Kvale og Bjarne Hansen i Helse Bergen. B4DT er en behandlingsform for alvorlige angstlidelser som har vist svært gode resultater og vekker internasjonal oppmerksomhet. Det pågår en nasjonal storsatsing på behandlingsmodellen.

Rundt én av fire nordmenn vil oppleve en depresjon i løpet av livet. Da er det godt å vite at det finnes effektiv behandling for både moderate og alvorlige depresjoner. For pasienter med alvorlige depresjon viser forskning at en kombinasjon av samtaleterapi og antidepressive medisiner har god effekt. For moderate depresjoner fins en rekke nye typer kognitive terapier som gir bedring etter få behandlingssesjoner.

Også på psykosefeltet har det skjedd en betydelig utvikling, særlig når det gjelder tidlig intervensjon. Behandling som består av et bredt spekter av tilbud hvor familie og nettverk er involvert, gir mindre bruk av rus og færre selvmord. Studier viser at minst to av tre pasienter blir helt friske eller fungerer godt med et tilfredsstillende liv.

Fagfeltet er ikke tjent med at bare ytterpunktene i debatten kommer frem – der noen hardnakket forsvarer dagens praksis mens andre åpner for å kaste dagens forståelse og hele sykdomsmodellen på bålet

FORTSATT UTFORDRINGER. Alt er selvsagt ikke rosenrødt. Vi har ikke kommet langt nok når det gjelder å kunne tilby trygg og virksom behandling av kombinerte lidelser, for eksempel for pasienter med alvorlige barndomstraumer og ruslidelse i tillegg. Men at vi ikke har kommet langt nok, betyr ikke at det ikke fins behandling. Det gjør det. Og det utvikles stadig nye behandlingsformer. Oppsøkende behandlingsteam (ACT/FACT-team) er ett eksempel. Tidligere falt mange av de aller sykeste pasientene, de som har både alvorlig psykisk lidelse og rusavhengighet, mellom alle stoler i hjelpeapparatet, og vi hadde lite behandling å tilby. Dette er det nå slutt på.

Det er dessverre fremdeles slik at mye av det vi vet virker innen psykisk helse, i begrenset grad blir tilbudt brukerne. Forskning har vist gang på gang at å ha arbeid, nettverk, en meningsfull fritid og en god bolig, både fremmer god psykisk helse og reduserer rusmiddelbruk. Det samme gjør tiltak for å øke fysisk aktivitet, redusere røyking og bedre samarbeid med pårørende. Pakkeforløpet legger derfor opp til å ha et familieperspektiv der pårørende i større grad skal involveres i behandlingen.

YTTERPUNKTER. Vi mener det er viktig å nyansere debatten om tilstanden i psykisk helsevern og rusbehandling blant både fagfolk og brukerorganisasjoner.

Fagfeltet er ikke tjent med at bare ytterpunktene i debatten kommer frem: Der enkelte hardnakket forsvarer dagens praksis mens andre åpner for å kaste dagens forståelse av psykisk lidelse og hele sykdomsmodellen på bålet.

Oppgitte interessekonflikter: Anne-Grethe Terjesen er også rådgiver innenfor brukermedvirkning for Helsedirektoratet

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 04/2019

Powered by Labrador CMS