Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

HÅP OM SCREENINGPROGRAM: Forsker Haseem Ashraf tror man snart vil gå inn i en aktiv planleggingsfase for lungekreftscreening.

HÅP OM SCREENINGPROGRAM: Forsker Haseem Ashraf tror man snart vil gå inn i en aktiv planleggingsfase for lungekreftscreening. Foto: Vidar Sandnes

Tror lungekreftscreening kan være på plass om fem år

Forsker Haseem Ashraf mener et screeningprogram for lungekreft i Norge ikke er langt unna.

Annons:
DÅRLIG TID: – Det haster med å legge til rette for innføring av lungekreftscreening i Norge, mener generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen.
Foto: Vidar Sandnes

– Lungekreft er den kreftsykdommen som tar flest liv både i Norge og på internasjonalt nivå. Når vi har en metode for å redusere dødeligheten vesentlig, bør vi innføre denne, sier thoraxradiolog og førsteamanuensis Haseem Ashraf ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han har en doktorgrad i lungekreftscreening fra Danmark og mener at nye funn fra en stor nederlandsk studie nå tilsier at man bør få på plass screening av storrøykerne.

– I NELSON-studien, som kom i fjor, fikk vi fastslått at lungekreftscreening reduserer dødeligheten med opptil 26 prosent hos menn og mellom 40 og 60 prosent for kvinner. Nå har man to store studier fra de siste ti årene som viser at man kan redde mange liv ved å innføre et screeningprogram, sier Ashraf.

Opplever økt interesse

Radiologen mener at screening har et spesielt viktig fortrinn.

– Screening kan føre til økt kurasjon. Fordi man kan oppdage kreften før den har spredd seg, er det mulig å gjøre pasientene helt friske, sier Ashraf.

Han opplever at det er en økende interesse for lungekreftscreening i Norge.

– Siden i fjor har stemningen endret seg. Tidligere henviste alle til at funnene fra NELSON-studien ville avgjøre om man skulle innføre screening, og så viste funnene seg å være veldig positive. Nå later det til at både Helsedirektoratet og Kreftforeningen er positive til dette, sier Ashraf.

– Haster å få på plass screening

Kreftforeningen støtter Ashraf i at tiden er inne.

– Det haster med å komme i gang med å legge til rette for innføring av lungekreftscreening i Norge. Vi er allerede på etterskudd, sier generalsekretær Anne Lise Ryel.

– Andelen som overlever lungekreft, er altfor lav. Det skyldes først og fremst at lungekreft ofte oppdages sent. Derfor er det svært viktig å satse på bedre metoder for tidlig oppdagelse. Lungekreftscreening av høyrisikogrupper vil være et viktig tiltak, sier Ryel.

Helsedirektoratet opplyser at det er kontakt mellom direktoratet og fagmiljøene, men at det ikke er et pågående arbeid med å etablere screening.

«Vi har god kontakt med fagmiljøet og har fått informasjon om status. Direktoratet har ikke pågående et arbeid om lungekreftscreening», oppgir Helsedirektoratet i en epost.

«Igangsetting av nye screeningprogrammer er et omfattende arbeid hvor flere kriterier må være oppfylt. I tillegg til effekt på dødelighet må det ses på risiko for over- og underdiagnostikk, kost-/nytte- og etiske vurderinger – også relatert til norske forhold».

Må finne røykerne

Forsker Haseem Ashraf mener at den største utfordringen for innføringen av screening er å få tak i storrøykerne.

– Vi vet ikke hvor mange som oppfyller kravet for screening, altså hvor mange som er mellom 55 og 75 år og har røykt i mer enn 30 pakkeår, sier Ashraf.

Et pakkeår tilsvarer 20 sigaretter daglig i ett år.

– Noe vi vurderer, er å få kartlagt røykevaner blant de som allerede er med i et screeningprogram, for eksempel i forbindelse med brystkreftscreening.

En annen utfordring er sykehustilbud, mener Ashraf.

– Vi skulle gjerne sett at screeningen innføres på sykehus som har dedikerte lungeleger, kreftleger, kirurger som er vant til å operere lungekreft på en skånsom måte og thoraxradiologer som er vant til å se på suspekte forandringer i lungene. Da må man ha sykehus med en viss størrelse og kapasitet.

«Licence to smoke»

– Tidligere har man fryktet at screening kunne gi en slags «licence to smoke», at det ville være greit å fortsette å røyke fordi du screenes – og om du får kreft, kan du bare bli operert, sier Ashraf.

Han henviser til en av studiene i hans eget doktorgradsarbeid med over 4000 deltakere. Studien besto av en gruppe røykere som møtte til screening en gang i året og en kontrollgruppe.

– Det var ingen forskjell på røykevanene til dem som ble screenet og kontrollgruppen. Flere i begge grupper sluttet å røyke. Ved oppstart var det 24 prosent ex-røykere. Etter fem år hadde andelen økt til 37 prosent ex-røykere, sier Ashraf.

– Færre røyker i dag enn før. Er ikke egentlig lungekreft da et forsvinnende problem?

– Heldigvis er det færre som røyker, men man skal huske på at en stor del av dem som får lungekreft i dag, har sluttet å røyke. Effekten av røyking henger igjen i flere tiår. Selv om røykeepidemien har vært i sterk tilbakegang siden før år 2000 er det fortsatt en økning i forekomst. Så screeningnytten vil trolig være der i mange år fremover. Dette er også sykdommen som dreper flest i Norge.

Tror på tilbud om fem år

Ashraf tror et screeningtilbud nå er på trappene.

– Tidligere ventet man på NELSON-studien, nå venter man på publiseringen av artikkelen om NELSON. Jeg tror den kommer i løpet av de neste månedene og når den kommer, tror jeg man går inn i en aktiv planleggingsfase. Slike ting tar alltid lengre tid enn man tror, men jeg tror vi kan ha dette på plass innen de neste fire-fem årene i Norge, sier Ashraf.

Relaterte saker
Flere spørsmål enn svar

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!