Mer etikk, takk!
Hvorfor er etisk lære så fraværende i undervisningen av farmasistudenter?
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Era Gruda (f. 1992), fjerde års farmasistudent ved UiO og tilknyttet Vollen Apotek og Boots Apotek Grünerløkka
EN TYPISK apotekhverdag byr nødvendigvis ikke på store etiske dilemmaer for de ansatte, men at det vil dukke opp ulike situasjoner for hver av oss der det ikke finnes et fasitsvar, vil nok flere apotekansatte si seg enige i. Episodene krever en spesiell ettertanke.
Farmasøyter har en spesielt viktig rolle i å veilede teknikere og andre ansatte der det er behov. Før jeg nylig fikk lisens som farmasøyt, gledet jeg meg stort til denne dagen. Jeg gleder meg ennå over den nye stillingen min, men jeg føler også ansvaret og tenker stadig over min egen rolle i helsesamfunnet i Norge. Nåløyet for å få lisens, er smalt, og mine egenskaper er derfor anerkjent og godkjent. Likevel undrer jeg: «Kunne jeg ha vært bedre forberedt? I så fall – hvordan?
SKJØNN. Hilde Frøyland har summert opp en tilnærming til disse tankene i boken «Hverandre: fag- og yrkesetikk for farmasøyter». Farmasøyters profesjonsutførelse er kunnskapsbasert, men den generelle kunnskapen vi har lært, passer ikke alltid inn i enkelte situasjoner i jobbsammenheng. Vi må tenke selv, enten fordi lovverket gir rom for ulike fortolkninger, eller fordi kunnskapen vi har, er for generell. Vi må bruke farmasøytisk skjønn.
Vi har heldigvis et godt etikkråd i ryggen og gode retningslinjer som vi gjennomgår i undervisningen. De omfatter fremme av helse, respekt for individet, faglig integritet, tillit, og kollegialitet. Men er det nok å gå igjennom dem bare én gang?
Vi har gode retningslinjer som fremmer helse, respekt for individet, faglig integritet, tillit, og kollegialitet, men er det nok å gå igjennom dem bare én gang?
HVORFOR? Det ga en viss fred å vite at det er noen over meg – i en ikke guddommelig forstand av utsagnet – som også tenker på dette. Farmasøytisk skjønn og etikk skal ikke bare hjelpe oss i veldig spesielle sammenhenger, men burde understreke hvordan vi opptrer og behandler hver enkelt besøkende på apoteket, og ser og anerkjenner individet og dets behov.
Farmasistudentenes studieløp er fullstappet og hektisk, men har heldigvis rom for praksis. Ja, farmasøyter bærer på enorme mengder kunnskap som er opparbeidet etter et hardt og langt studieløp, men hvorfor er etisk lære så fraværende i undervisningen? Er det forsvarlig fra et akademisk standpunkt? Om det forventes at etikken læres og innøves i praksis, bør læringen starte så tidlig som mulig og vare så lenge som mulig.
EX.PHIL? Kanskje bør vi se på Nina Refsums forslag om å innføre ex.phil. i studieløpet? Tilfeldigvis tok jeg dette emnet før farmasistudiet, og lærdommen summer bak i hodet mitt konstant. Kanskje er jeg bedre rustet enn andre nylig lisensierte farmasøyter fra kullet mitt? Eller kanskje ikke?
Det jeg kan si med sikkerhet, er at all praksis og lærdom jeg har, har hjulpet meg. Sannsynligvis vil det ruste studenter og fremtidige farmasøyter også.
Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er observatør for Norwegian Pharmaceutical Students Accossiation (NoPSA) i Etikkrådet for farmasøyter i Norge. Hun takker første års farmasistudent Frank-Oliver Danielsen (f. 1995) ved UiO for gode innspill til denne artikkelen.
