Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Etisk diskusjon på feil premisser?

Hvem kan med to streker under svaret si at estetisk medisin ikke også løser helseproblemer? Og hva om pasienter melder om økt livskvalitet etter inngrepet?

Annons:
Bjørn Tvedt

Kronikk: Bjørn Tvedt, plastikkirurg/ØNH-lege, medisinsk ansvarlig ved Akademiklinikken, Oslo

ER ESTETISK medisin forenlig med legegjerningen? Spørsmålet er reist av en gruppe leger. De har bedt Rådet for legeetikk vurdere om virksomhet knyttet til estetisk medisin kan regnes som etisk akseptabel praksis – og om den kan kalles legevirksomhet.

Les også: Legeprofesjonens (kosm)etiske problem

Legegruppens utgangspunkt er at estetisk medisin eller kirurgi skiller seg fra annen legevirksomhet ved at hensikten ikke er å behandle eller forebygge sykdom, men i en eller annen forstand å «forbedre» en frisk kropp. Utgangspunktet er ikke et sykt menneske eller et menneske som står i fare for å bli sykt.

Hva om utgangspunktet ikke nødvendigvis stemmer?

HVA ER SANNHETEN? Mange av dem som ønsker injeksjoner, gjør det for å oppnå justeringer som får dem til å føle seg bedre. Altså; de har rene estetiske motiver. Men gjelder dette generelt for estetisk medisin? Etter ti år i bransjen mener jeg det er på tide å utfordre en slik sannhet. Hvem kan med to streker under svaret si at estetisk medisin ikke også løser helseproblemer? Og hva om pasienter melder om økt livskvalitet etter inngrep?

Forskning har gjentatte ganger vist at pasienter som etter nøye vurdering gjennomfører kosmetisk kirurgi, opplever økt livskvalitet. (Se for eksempel, Çiğdem Fırat Koca, Medical Research Archives, Vol. 5, Issue 8, Aug 2017; Health-related quality of life after rhinoplasty).

HELSERELATERT? Vi lever i en tid med stort fokus på utseende. Forbrukersamfunnet og sterke markedskrefter bidrar, og mange mener at industrien jeg representerer, er en sterk driver. Jeg går ikke inn i en diskusjon rundt dette.

“Når leger reagerer fordi aktører melder om russerabatter for leppeforstørrelser, deler vi frustrasjonen og fortvilelsen. Et marked i sterk vekst har utvilsomt ført til etablering av en rekke useriøse aktører som nyter godt av et lite regulert marked”

Isteden vil jeg spørre: Hvis man bidrar til at en mor våger å leke med ungene på stranden i badedrakt, eller at en far igjen tar med seg ungene i svømmehallen? Bidrar man ikke da til å øke noens livskvalitet? Kan det hende at man i slike tilfeller også får helsemessige gevinster? Og hva om mennesker som av ulike fysiske årsaker ikke tør å ha et seksualliv, gjenopptar dette? Løser man ikke da et helserelatert problem, selv om det kanskje kunne ha vært løst på annet vis?

SOSIAL INKLUDERING. Vi kan selvfølgelig si at folk må slutte å skjemmes over en skjev nese eller en hake som går i ett med halsen. Men mange legger begrensninger på eget liv grunnet slike «avvik» fra det vi ofte omtaler som et «normalt utseende». Hadde vi sagt til en ung gutt med kviser at «dette må du bare lære å leve med», ville mange ha protestert. De fleste ville ha vist stor forståelse for ønsket om å gjøre noe med problemet, og de fleste vil følge et resonnement om at bedre hud kan øke livskvaliteten. Selv har jeg problemer med å følge hvorfor det er etisk innenfor å bidra til færre kviser, men uetisk å løse de andre utfordringene.

Jeg er overbevist om at vi, i korrekthetens navn, underdriver betydningen av attraktivitet.  En norsk studie av blant andre Tillmann Von Soest viste at utseendet ble regnet som den viktigste faktoren for sosial inkludering blant unge under 31 år.

VELFERDSTAP. Lite fysisk attraktive mennesker opplever dessverre et velferdstap gjennom hvordan andre behandler dem. Noe som igjen har negativ effekt på både mental og fysisk helse. (Nils Braakmann: Too ugly to be healthy? Physical attractiveness, health and why they are related. (Newcastle University Business School).

Fysisk attraktivitet assosieres med mentalt velvære og lavere risiko for depresjon. (N.D Gupta Beauty in Mind: The effects of physical attractiveness on psycological well-being and distress.) Mange av effektene har betydning for livsutfoldelse i seg selv, og gjør attraktivitet til et viktig fenomen. Kan det hende at manglende utseendekapital hos enkelte kan føre til livsinnskrenkelse og lav opplevd livskvalitet?

Kritikerne av estetisk medisin peker på at man ved vanlig medisinsk virksomhet alltid må vurdere om potensielle bivirkninger og kostnader rettferdiggjøres av hensikten om å bøte på, eller forebygge, en skadelig tilstand. De konkluderer med at enhver direkte eller indirekte skade som forårsakes av estetisk medisin, er betenkelig. Jeg mener at mitt fagfelt «består» denne testen. Selv om, ja; enkelte behandlinger foretas på rent estetisk grunnlag.

PÅ OVERTID. Når leger reagerer fordi aktører melder om russerabatter for leppeforstørrelser, deler vi frustrasjonen og fortvilelsen. Et marked i sterk vekst har ført til etablering av useriøse aktører som nyter godt av et lite regulert marked. I Norge kan nær sagt hvem som helst tilby injeksjoner med fillere ettersom det ikke klassifiseres som et legemiddel –til tross for likhetene til implantatkirurgi. Det er leverandørene som godkjenner behandlerne.

Regulering av markedet, krav til behandlerne for å øke pasientens sikkerhet og for å sikre deres rettigheter, er på overtid. Men det er en annen debatt. Vi deltar gjerne i den.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/2019

Kommentarer

  • Trond Markestad 15.01.2019 19.47.33

    Jeg skal selvfølgelig ikke blande meg inn i hva Rådet for legeetikk nå bør mene om en eventuell henvendelse om estetisk kirurgi - det vil kanskje avhenge av hva som problematiseres. Men som mangeårig medlem og leder av Rådet for legeetikk, har ikke Rådet uttalt seg negativt om estetisk kirurgi som fag, men understreket at kirurgene må holde seg til de samme generelle kravene om forsvarlig markedsføring, informasjon, vurdering av indikasjon og behandling som i annen legevirksomhet. Jeg vil faktisk gi honnør til foreningen for estetisk kirurgi fordi de for mange år siden laget sine egne etikkregler på toppen av Etiske regler for leger. Foreningen ba den gang Rådet for legeetikk om råd og var lydhøre for innspill.

Nyheter fra startsiden

roger schjerva

FELLES JOURNALLØSNING FOR KOMMUNENE

– Forutsetter obligatorisk kommunal journal

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter