HELSEEFFEKT? Den nylig publiserte artikkelen i The BMJ gjennomgår flere studier som undersøkte helseeffekten av bruk av kunstige søtningsstoffer. Illustrasjonsbilde: GettyImages Foto:

Studie på sukkerfrie søtningsstoffer viste moderat helseeffekt

En større gjennomgangsstudie publisert i The BMJ fant ingen store bevis for at det er større helsefordeler med sukkerfrie søtningsstoffer. – De inkluderte studiene hadde først og fremst for dårlig studiedesign, sier professor Jøran Hjelmesæth (UiO).

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Forskningsartikkelen som nylig ble publisert i det britiske tidsskriftet gjennomgikk 56 ulike studier av intet eller lavt inntak av sukkerfrie søtningsstoffer, sammenlignet med et høyere inntak av sukkerfrie søtningsstoffer. Av disse studiene var 35 observasjonelle studier.

I de inkluderte studiene var det med både voksne og barn.

Mild effekt
I noen av de underliggende studiene metaanalysen gjennomgikk, påviste forskerne at bruk av sukkerfrie søtningsstoffer bare hadde en viss effekt på kroppsmasseindeks (BMI) hos voksne.

Det var også en studie på barn som viste at det var en litt lavere økning i BMI z-skår hos dem som brukte kunstige søtningsstoffer, sammenlignet med dem som brukte vanlig sukker.

BMI z-skår er en BMI-kurve som brukes for å måle standardavvik for kroppsmasseindeks hos barn. En slik BMI-kurve brukes fordi barn er i vekst. Kroppsmassen endrer seg derfor naturlig (Forklart mer inngående her i Tidsskriftet, og her i Nature)

For andre målepunkter i studien, som for eksempel kreftrisiko, eller effekt av sukkerfrie søtningsstoffer hos overvektige personer som aktivt prøvde å miste vekt, fant forskerne ingen effekt.

Lavere bruk av kunstige søtningsstoffer var forøvrig også assosiert med lavere vektøkning, sammenlignet med høyere bruk av kunstige søtningsstoffer.

– Lav kvalitet
Artikkelforfatterne peker generelt på at evidensen i flere av studiene hadde lav til moderat kvalitet og at fremtidige studier må ha godt dokumenterte intervensjoner.

I en leder publisert samtidig i The BMJ, skriver også forsker Vasanti S. Malik, ved Harvard T.H. Chan School of Public Health om flere utfordringer med sammendragsstudien og mener studien hinter om en viss helseeffekt av kunstige søtningsstoffer.

Malik konkluderer med at det allerede finnes evidens for at å blant annet anbefale sukkerfri brus kan være en nyttig strategi for å redusere risikoen for slag, hjerte- og karhendelser og diabetes ved høyt konsum av brus med sukker.

INGEN TVIL: – Effekten av sukker er det ikke tvil om, og den må man fortelle folk om. Vektøkningen kan man regne ut. Det er ingen mennesker som klarer å lage fett av null kalorier (sukkerfri brus), sier professor Jøran Hjelmesæth (UiO).

Kritisk til konklusjon
Professor Jøran Hjelmesæth ved Universitetet i Oslo (UiO) er langt på vei enig i denne strategien, og er kritisk til noe av konklusjonen fra den store sammendragsstudien.

– Metaanalyser finner ikke nødvendigvis sannheten. Man må også se på gode randomiserte enkeltstudier hvor man gjør relevante intervensjoner, sier Hjelmesæth.

Han leder Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og Nasjonalt råd for ernæring.

Professoren og forskeren er kritisk til evidensgrunnlaget for sammendragsstudien, og mener man ikke kan ta særlig hensyn til mange av funnene av metaanalysen – fordi det som artikkelforfatterne skriver – er «very low certainty of evidence».

– Det er 35 observasjonsstudier inkludert. Det som er problemet med observasjonelle studier, er at man ikke kan si noe om hva som kom først, av «høna eller egget». Har du fedme, så er det eksempelvis sjanse for at du drikker sukkerfri brus, for å ikke utvikle større grad av fedme. Dersom du da måler vekten til dem som drikker sukkerfri brus, er det ikke sikkert om at det er brusen som har en effekt.

– Ingen sannhet
Professoren mener flere av studiene på kunstige søtningsmidler har så mange svakheter at de «ikke forteller noen sannhet».

– Det mangler fortsatt gode studier som viser effekten av dette.

Han mener uansett at metaanalysen støtter en teori om at eksempelvis sukkerholdig brus øker vekten, og at sukkerfri brus ikke øker vekten. Hjelmesæth viser til den moderate, men klare effekten på BMI z-skår i studien, som viste at noen barn i mindre grad økte  BMI z-skår, dersom de byttet ut sukkerbrus med et sukkerfritt alternativ.

«Ingen tvil»
– Hvis du for eksempel trekker lodd om å drikke brus med kalorier eller uten kalorier, og man bare har denne drikken som et tillegg til det andre man spiser, da er det ikke tvil om at brusdrikking vil gi vektøkning.

– Denne effekten av sukker er det ikke tvil om, og den må man fortelle folk om. Vektøkningen kan man regne ut. Det er ingen mennesker som klarer å lage fett av null kalorier (sukkerfri brus).

Hjelmesæth mener at en av grunnene til at kunstige søtningsstoffer fortsatt diskuteres, er spørsmålet om å drikke sukkerfri brus fører til økt appettitt, men det mener han det ikke er klare holdepunkter for. Han er klar på at man ikke bør drikke sukkerbrus.

– I sum er vi ikke i tvil om at voksne og barn bør redusere inntak av sukkerbrus, og erstatte dette med annen kalorifattig drikke. Helst vann. Det er ikke skadelig å drikke sukkerfri brus. Det er ingenting som tyder på at de kunstige søtningsstoffer er skadelige for helse.

– Ut fra et helseperspektiv er det ingen grunn til å ikke drikke sukkerfri brus. Sukkerbrus øker risikoen for fedme. Og det er en av de største risikofaktorene for fedme hos barn. Derfor bør man for eksempel øke avgiftene for sukkerbrus og redusere avgiftene for sukkerfri brus, konkluderer Hjelmesæth. 

Powered by Labrador CMS