Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Små grep for bedre helse

I Bare Du kampanjen til Helsedirektoratet som lanseres nå, rekker helsebyråkratene ut en hjelpende digital hånd til alle dem som bør legge om livsstilen. Ambisjonsnivået bør ikke skremme noen – men kan gi stor helsegevinst.

Annons:

SOM VANLIG starter tabloidpressen det nye året med å pepre oss med mer eller mindre gode råd om hvordan vi skal bli kvitt ribbefettet, magefettet og annen styggedom. Ulike dietter slår praktisk talt hverandre i hjel. Det synes å spille liten rolle. For kiloene skal av – gjerne i et forrykende tempo.

Anne Hafstad er journalist og kommentator i Dagens Medisin
Foto: Johnny V. Nordskog

Det er nesten ingen grenser for hvor spreke vi skal bli hvis vi i tillegg bare løper en to, tre, fire, fem ganger i uken og bruker de andre ukedagene i et treningsstudio til tilbudspris.

DET HELE kan fort virke mot sin hensikt. Det finnes forskning som indikerer at når oppmerksomheten blir stor nok og budskapene spriker i alle retninger, snur mange ryggen til. De vet ikke hva de skal tro og avvisning blir løsningen.

Vi vil alle gjerne finne enkle løsninger på utfordringene i livet. Dessverre finnes ingen quick fix til et lettere liv og bedre form, men sett i et helseperspektiv er endringene som skal til for de aller fleste mindre enn mange tror. Vi trenger ikke å gå Birken eller løpe maraton. Vi trenger ikke pulsklokker og dyre treningstimer. Men mange trenger en noe slankere midje, litt mer fysisk aktivitet, eller å takke nikotinet for følget en gang for alle. Andre igjen trenger mindre alkohol, og stadig flere skulle gjerne fått litt mer orden på den psykiske helsen.

Livsstilsendring er krevende og folk flest trenger kunnskap, hjelp og inspirasjon for å lykkes. Ikke minst trenger vi at noen heier oss frem.

“Dessverre finnes ingen quick fix til et lettere liv og bedre form”

KAMPANJEN HELSEDIREKTORATET nå lanserer er nybrottsarbeid. For første gang er det utarbeidet et konsept hvor alle levevaner henger sammen – og hvor psykisk helse er naturlig integrert. Det er på høy tid. Kampanjen er fri for til dels omstridte virkemidler som skal skremme folk til et sunnere liv, selv om det må understrekes at bruk av sterke virkemidler har dokumentert effekt. Årets kampanje bygger også på faktisk kunnskap om virkemidler.

Kampanjens bærebjelke er et åpenbart lavterskeltilbud som skal være både lett tilgjengelig og gjennomførbart for alle. Målet er bedre helse, helt i tråd med manges viktigste begrunnelse for ønsket om livsstilsendringer.

Og endelig ser vi kommunikasjonstiltak fra det offentlige Helse-Norge som aktivt bruker nye digitale verktøy. Aktivitetsappen Gå10 og Heia meg-appen er nye, mens den prisbelønnede Slutta-appen, som suksessfullt har fått flere til å stumpe røyken, kommer i ny utgave. Alle er lett tilgjengelig, pedagogisk bygd opp, og med et ambisjonsnivå som ikke bør ta motet fra noen. En ny og informativ nettside skal fungere som et digitalt hjelpesenter for alle.

SÅ LANGT er grunnlaget lagt for et vellykket løft til beste for befolkningens helse. Så kan kampanjen kritiseres for at den legger hele ansvaret for vår livsstil på hver og en av oss. Det kan hevdes at også samfunnet må ta sin del av ansvaret ved å ta i bruk sterkere strukturelle virkemidler som restriksjoner, lovgivning og pris. Det ene utelukker ikke det andre.

Jeg forventer at Helsedirektoratet evner å ri mer enn en hest av gangen, for det er ikke enkeltindividets ansvar alene. Myndighetene må gjøre sunne valg billigere og mer tilgjengelig, og kan med hell gjøre usunne valg dyrere og mindre tilgjengelig. Det krever politisk mot og vilje, men det hjelper godt med mer tydelige faglige råd fra fagdirektoratet enn offentligheten har sett til nå.

VELLYKKET implementering av kampanjen er testen på om Helsedirektoratets storsatsing er verdt pengene. Da er det oppløftende at Legeforeningens president, Marit Hermansen, på lanseringen av kampanjen understreker at fastlegene sitter i en nøkkelposisjon. Det har hun rett i – og de må ta sin del av ansvaret.

Nå har fastlegene fått enkle verktøy de kan peke på og oppmuntre sine pasienter til å bruke. Jeg håper de tar ballen og bruker det legepresidenten kalle de «gylne øyeblikkene» godt – til beste for folkehelsen.

Kommentarer

  • Monica Ziener 18.01.2019 11.05.41

    Da må myndighetene iallefall ikke gjøre det norske kjøttet fra beitedyr og vilt dyrere. Det å følge EAT rådene i dette landet blir så fundementalt feil men passer til land uten kulde, uten fjell og med dårlige vannkilder. Vi trenger K2, fettet og vitaminene fra disse dyra og fermentert mat og drikke samt grønnsaker bær og hagefrukten vår selvfølgelig for å gjenopprette folkehelsa. Norge burde klare å være ganske selvforsynt med sunn god ernæringsriktig mat ved å satse på flere småbønder, økologisk grønn drift med lokal ikke reist mat, og gi befolkningen hormonbalanse og metabolismen på rett kjør.

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!