Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

ULTRALYD: I dag foretas ikke ultralydundersøkelser rutinemessig av personer med økt risiko for hjerte- og karsykdom i Norge. Illustrasjon: Getty Images

ULTRALYD: I dag foretas ikke ultralydundersøkelser rutinemessig av personer med økt risiko for hjerte- og karsykdom i Norge. Illustrasjon: Getty Images

Bilder av egne blodårer endrer atferd

Å vise pasienter ultralydbilder av plakkdannelse og vaskulær alder på innsiden av pasientens eget halskar, er mer effektiv forebygging enn bare å informere om resultatene og andre livs-stilsfaktorer. Dette viser ny svensk undersøkelse.

Annons:
KOMMUNIKASJON: – Studien viser at visuelle virkemidler som bilder er et godt kommunikasjonsverktøy, sier Cecilie Risøe.

I den nye studien, som er publisert i siste utgave av Lancet, er mer enn 3500 personer i alderen 40, 50 og 60 år med en eller flere kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, randomisert til henholdsvis en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe.

Alle deltakerne i studien fikk tatt blodprøver, gjennomført ultralyd av carotis intima med måling av veggtykkelsen og plakkdannelse, samt at de svarte på et spørreskjema om kliniske risikofaktorer.

Pasientene i intervensjonsgruppen fikk deretter se og forklart funnene av ultralydundersøkelsen. De ble også vist en rangering fra grønt til rødt for å illustrere deres biologiske alder sammenlignet med deres faktiske alder. Pasientens fastlege/allmennlege fikk tilsendt samme informasjon, og en sykepleier ringte pasienten to til fire uker senere for å følge opp og svare på eventuelle spørsmål som pasienten måtte ha.

Lavere risiko ett år etter
Ett år senere viser undersøkelsen at pasientene i intervensjonsgruppen hadde signifikant lavere risiko for hjerte- og karsykdom enn pasientene i kontrollgruppen. Risikoen er målt med Framingham Risk Score (FRS) og den europeiske SCORE. FRS i intervensjonsgruppen falt fra intervensjonstidspunktet til ettårs-oppfølging, mens kontrollgruppen økte sin risiko for hjerte- og karsykdom i samme periode. SCORE viste høyere risiko for begge gruppene etter ett år, men økningen i intervensjonsgruppen var signifikant lavere enn hos kontroller.

Det ble funnet en positiv effekt på både LDL og totalkolesterol i begge grupper, men effekten var størst i intervensjonsgruppen.

Hjerte- og karsykdom

– Hjerte- og karsykdommer er sammen med kreft den viktigste dødsårsaken i Norge, selv om antallet dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdommer er halvert fra 2000 og frem til i dag.
– En femdel av hele befolkningen lever i dag med etablert hjerte- og karsykdom eller har høy risiko for slik sykdom. Andelen forventes å øke fordi andelen av eldre i befolkningen øker.
– De viktigste risikofaktorene er tobakk, alder, hypertensjon, høyt kolesterol, et kosthold med mye mettet fett og sukker, lite fysisk aktivitet, men også diabetes, genetikk og etnisitet spiller inn.
– I 2016 var om lag 515.000 personer i alderen 0–74 år i kontakt med fastlege eller legevakt grunnet hjerte- og karsykdom.
– I 2016 ble litt under 40.000 pasienter innlagt i sykehus eller mottok poliklinisk behandling med hoveddiagnosen hjerteinfarkt eller angina pectoris. 16.000 fikk behandling for hjertesvikt og 11.000 for hjerneslag.


Kilde: Folkehelseinstituttet

– Informasjon alene gir lite atferdsendring, og gjentatte råd om kosthold og fysisk aktivitet gir mindre endring enn medisinering. Risiko-scorer brukes mye, men har vist seg å gi liten effekt. Vår studie viser styrken i å vise bilder av pasientens egne blodårer som potensielt virkemiddel for atferdsendring, sier professor Ulf Näslund ved Umeå Universitet i Sverige i en pressemelding fra Lancet. Han er førsteforfatter på studien som er publisert i det anerkjente tidsskriftet.

Näslund påpeker at effekten i intervensjonsgruppen er den samme, uavhengig av utdanning hos deltakerne, og at det indikerer at denne type intervensjon kan redusere sosial ulikhet i helse.

Behov for mer forskning
– Forskjellene på befolkningsnivå er moderat, men effekten er best blant dem med høyest risiko for hjerte- og karsykdom. Det er lovende, sier Näslund i pressemeldingen.

Han understreker at ultralyd og CT-undersøkelser kan gi mer presis risikoprofil, men at dette er dyre undersøkelser som ikke er tilgjengelig for alle.

– Vår studie integrerte ultralyd og oppfølging av sykepleier i et allerede pågående screeningprogram som en del av Västerbottens intervensjon Program, sier Näslund.

Han legger til at de planlegger å følge pasientene videre for å se om resultatene holder seg over tid og fører til faktisk reduksjon i hjerte- og karsykdom.

– Det er behov for mer forskning, sier Näslund.

Interessant, mener hjertelege
– Dette er en interessant studie som tar et praktisk utgangspunkt i hvordan vi kan få mennesker med økt risiko for hjerte- og karsykdom til å endre atferd. Studien viser at visuelle virkemidler er et godt kommunikasjonsverktøy. Pasientene ser på et bilde av seg selv, og de ser en pil gå fra grønt til rødt. Da forstår de at det allerede er forandringer som kan føre til hjerte- og karsykdom, og at det kan være alvorlig, sier overlege Cecilie Risøe ved kardiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet.

Hun legger til at det er et stort prob--lem å få pasientene til å etterleve de rådene de får. Dette gjelder råd om livsstilsendringer, som å stumpe røyken, endre kosthold og være mer fysisk aktiv for å gå ned i vekt samt å senke både blodtrykk og kolesterolnivå, men også bruk av medikamenter forskrevet av lege.

– Etterlevelsen er dårligere enn vi tror. Ved registrering av tidligere medikamentbruk i hjerte- og karregisteret ser vi at medikamenter som blir forskrevet, ikke blir tatt. Det er også utført forskning i Norge som viser det samme, sier Risøe.

Hun mener årsaken blant annet er at pasientene i utgangspunktet ikke opplever seg som syke og at de derfor ikke forstår hvor viktig det er at medikamentene blir tatt. Hun mener derfor at visuell kommunikasjon også burde overveies hos pasienter med kjent sykdom.

– Undersøkelsen er interessant fordi den ser på asymptomatiske pasienter, og resultatene viser at visualisering av budskapet gir effekt, sier Risøe.

Hun påpeker imidlertid at foreløpig er oppfølgingstiden på bare ett år – og at det må lengre oppfølgingstid og harde endepunkter til før man kan trekke sikre konklusjoner.

– Det å få en lavere risiko, er i seg selv ingen helsegevinst. Men hvis resultatene holder seg over tid og det er mulig å dokumentere redusert antall syke, er dette veldig interessant. Jeg tror det er mulig å vise en slik effekt. Vi vet at plakkdannelse kan reverseres ved å senke LDL kraftig, sier Risøe.

I dag foretas ikke ultralydundersøkelser rutinemessig av personer med økt risiko for hjerte- og karsykdom i Norge. Pasientene som er med i studien fra Sverige, er en del av en stor svensk forebyggingsstudie.

 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!