Lytt til beboernes matopplevelser!

Tilgang på næringsrik mat er ikke et bare et behov, men en menneskerett som daglig brytes ved norske sykehjem med sine 41.000 beboere. I forkant av eldrereformen oppfordrer vi myndighetene til å lytte til beboernes kostholdserfaringer.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Marit Erdal

Kronikk: Marit Erdal, prosjektleder i FIAN Norge
Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening

MELLOM 20 OG 60 prosent av eldre som mottar kommunale tjenester er underernært – eller risikerer å bli det. En av tre eldre sykehjemsbeboere som har risiko for å bli underernært, har ikke fått utarbeidet en ernæringsplan.

Det er store regionale forskjeller: I Oslo har 78 prosent av sykehjemsbeboere fått kartlagt sin ernæringsstatus, mot kun 20 prosent i Finnmark.

OND SIRKEL. For eldre og generelt alderssvekkede personer vil underernæring være en katalysator for sykdom. Dermed kan en ond sirkel oppstå, med sykdom som fører til enda dårligere matlyst og lavt matinntak.

Grete Herlofson

Tilbudet som eldre mottar, og kartleggingen av deres situasjon, preges altfor ofte av tilfeldigheter. Slik skal det ikke være. De aller fleste synes livet på sykehjem er trygt i en utrygg periode av alderdommen. Mat skaper velvære og trygghet, derfor må vi bidra til at flere eldre får gode matopplevelser.

RETT TIL MAT. Staten har et ansvar for å respektere, beskytte og innfri befolkningens menneskerettigheter, inkludert retten til fullgod mat og ernæring. Aspektet om å innfri retten til mat, er spesielt relevant for sykehjemsbeboere fordi de er helt avhengig av pleie og omsorg fra ansatte for å få sine ernæringsmessige behov dekket.

Mulighetene for å bestemme over egen hverdag, er begrenset når man bor i en institusjon. Det å ta seg en kaffe når man vil, legge seg når man vil – og få spise det man liker når man er sulten – kan by på store utfordringer. Menneskerettslige prinsipper som selvbestemmelse og medvirkning i egen hverdag er en viktig del av den personlige integriteten og tas ofte for gitt. Men dette er nødvendigvis ikke tilfellet for norske sykehjemsbeboere.

MEDBESTEMMELSE! Ernæringssituasjonen ved sykehjem tar med rette stor plass i samfunnsdebatten, men de det gjelder, blir ikke alltid hørt når strategier, planer og menyer skal utformes. Det er svært sjelden at beboere selv brukes som kilder for å kartlegge situasjonen ved sykehjem.

Skal helseutfordringen med underernæring av eldre bekjempes, må man lytte til brukere. Sykehjemsbeboerne må selv få muligheten til å fortelle om hvordan de opplever måltidene og omsorgsrutinene på norske sykehjem. Derfor har menneskerettighetsorganisasjonen FIAN Norge i samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) gjennomført et prosjekt som gjør nettopp dette.

Beboerne blir ikke alltid hørt når strategier, planer og menyer skal utformes. Vi må bidra til at flere eldre får gode matopplevelser

MATOPPLEVELSER. Prosjektet «Min mathistorie» har hatt som mål å fremme stemmene til eldre sykehjemsbeboere og styrke beboernes mulighet for medbestemmelse over egen hverdag. Gjennom deres egne historier setter vi fokus på hvordan retten til mat og ernæring kan ivaretas på best mulig måte. Beboere ved to sykehjem i Oslo har bidratt i korte videoer – digitale fortellinger – om egne matopplevelser.

Selv om historiene som deles, er like unike som menneskene, er visse temaer gjennomgående. Beboerne viser til at de gjennom hele livet har hatt et reflektert forhold til kosthold, og de er opptatt av at maten de får servert, bør være næringsrik og tilpasset deres behov.

PROBLEMATISK. Det forteller at på sykehjemmet der de bor, kastes mat som ikke blir spist. Beboerne uttrykker at de opplever dette som problematisk.

Flere vegrer seg for å klage over mat som de ikke greier å spise, og de kommer med utsagn om at måltidene styres etter de ansattes arbeidstid – snarere enn beboernes behov og rettigheter.

Hvordan kan ernæringssituasjonen forbedres?

GODE MATRÅD. Det beboerne forteller, danner grunnlag for anbefalinger for å forebygge underernæring og tilrettelegge for gode måltidsopplevelser på sykehjem:

• Beboere på sykehjem må involveres i måltidsplanleggingen.
• Måltidet har stor betydning som sosial aktivitet – og må vektlegges.
• Mat må presenteres på en appetittvekkende måte.
• Ansattes kapasitet og ernæringskompetanse må styrkes.
• Lang nattfaste og kort tid mellom lunsj og middag må unngås.

LYTT – OG LÆR! Vi oppfordrer norske myndigheter til å lytte til beboernes historier og følge opp anbefalingene når de nå skal sørge for at eldrereformen «Leve hele livet» og Nasjonal handlingsplanen for bedre kosthold (2017–2021) skal utgjøre en reell forskjell i sykehjemsbeboernes hverdag.

Under Verdens menneskerettighetsdag mandag 10. desember 2018 presenteres en rapport med beboernes anbefalinger.

Interessekonflikt/disclaimere:
FIAN Norge
er del av FIAN International, en internasjonal menneskerettighetsorganisasjon som arbeider for å synliggjøre og bekjempe brudd på menneskers rett til fullgod mat og ernæring.
Norske Kvinners Sanitetsforening er landets største kvinneorganisasjon med 650 lokalforeninger og 41.500 medlemmer, som yter en betydelig frivillig innsats for et trygt og inkluderende samfunn. Hovedmålet er å bidra til å bedre kvinners livsvilkår i alle livets faser.

Powered by Labrador CMS