Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Gi forebygging en sjanse!

NRK har gransket 200 selvmord og satt søkelys på selvmord i psykisk helsevern. Bortforklaringer preger debatten i etterkant. Dette tjener ingen, aller minst pasientene.

Annons:
Astrid Weber

Innlegg: Astrid Weber, erfaringskonsulent og sosionom ved Psykisk helse- og rusklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge HF

I DAGENS MEDISIN 6. desember kritiserer Målfrid Frahm Jensen president Tor Levin Hofgaard i Norsk psykologforening for hans valg av ord i selvmordsdebatten. I NRK skriver han: «Vi vet også at de fleste av varslene som kommer, er «falsk alarm».

En kjerne i problemet ligger her: Med en slik oppfatning glipper muligheten for å hjelpe i tide. En slik holdning er farlig. Hva signaliserer den, i sin ytterste konsekvens? Ber du om hjelp, vil det kunne overprøves hvis det antas å være «falsk alarm». Er det falsk alarm om det ikke gjennomføres? Er det falsk alarm om det er risiko men avverges? Fikk en med seg «alarmen» før det var for sent?

REDNINGSLINE. Hva skal til for å dele noe så sårbart som en dødstanke, dødslengsel, eller at døden synes som et mindre vondt alternativ når livssmerten blir for stor?

“Pasientene, pårørende og overlevere er en dårlig benyttet ressurs i selvmordsforebygging”

Svaret er tillit. Hjelpetjenestens respons på NRKs spørsmål inngir ikke tillit. Ansvarsfraskrivelsen og bortforklaringene trigger. Både på vegne av pasienter som trenger en livline i et annet menneskes imøtekommenhet, og i mine egne erfaringer med ikke å bli tatt på alvor før første selvmordsforsøk. Det gikk heldigvis bra med meg. Det går bra med mange av oss som har funnet livsankeret igjen.

VI MÅ LYTTE. Det synes også som om Hofgaard tror at mer tvang er alternativet for å hindre selvmord. Men, det finnes noe mellom tvang og autonomi. Noen trenger ytre kontroll gitt i omsorgsfulle rammer når en er til fare for seg selv, noen mister totalt festet i livet om de kontrolleres inhumant.

Det er ikke uvanlig at pasienter uttrykker hva de trenger. Dette må lyttes til. Pasientene, pårørende og overlevere er en dårlig benyttet ressurs i selvmordsforebygging.

ANSVARSFRASKRIVELSER. Det er noe særdeles dystopisk over bortforklaringene og ansvarsfraskrivelsene som kommer som følge av NRKs fokus på selvmord i psykiatrien.

All den tid livet avgrenses av døden, er eksistensielle temaer sentralt. Har psykisk helsevern plass til dette? Eller er det humane så overskygget av sykdomsmodellens skyggelapper at det vesentlige spørsmålet uteblir: Hvorfor tar noen livet av seg?

Les også: Har brutt loven i 91 av 200 saker

FORPLIKTENDE ANSVAR. Ansvarsfraskrivelsen påkalles gjennom ideen om selvmord som «påregnelig», eller at «det var pasientens valg». Dette bør fremkalle et forpliktende ansvar.

Hjelpekunstens moral er å redde liv, å lindre – og ikke å skade. Det er ikke én oppskrift på hvordan. Men det er noen grunnvilkår. Retorikken i bortforklaringene er farlig når det tillater én å overse det personlige engasjementet og de moralske innsiktene.

FOREBYGGING. I lys av Hofgaards påstand er spørsmålet: Er kontakten med de virkelige røttene i hjelpekunsten brutt?

Genuin interesse er første steg for å hjelpe et menneske eksistensiell krise. Skal den dystre utviklingen snus, anmoder jeg om at mantraet snus: Selvmord kan forebygges.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er erfaringskonsulent innen psykisk helsevern, hun er medforfatter i fagbøker og tidligere stemplet som «kronisk suicidal».

 

 

 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Vidar Rødsjø 07.12.2018 19.39.44

    Jeg ble overmedisinert ut fra en feil hjertediagnose i 2016 til 17. Medisiner som er kjent for å kunne gi både depresjon angst og selvmordsrisiko. Det holdt på å gå galt. Men tross pakningsvedlegg og skriftlig svar fra legemiddelverket ville ingen lege innrømme at medisiner gjør slikt. Det var utelukkende meg som var problemet. Trossa leger i Mai 17 gikk fra 100 % sykmeldt ut i full jobb. Kastet ut alle medisiner inkl blodfortynnende. Hverdagen ble bedre. Dette er noe få leger tenker på at medisiner kan gi slike plager. Startet opp med hjertemedisiner i Mai 18 pga ablasjon. Selvmordstankene kom tilbake sammen med depresjon. Hvorfor fokuserer man ikke på slikt og bare psyken til folk? Jeg har kjempa snart 2 år for å få redigert journal. En kamp som er tyngre enn diagnosen. Men jeg vant til slutt den kampen. Dere må ikke bare fokusere på personen men legg vekt på hvilke medisiner man har stått på forutt.

  • Gudveig Havstad 07.12.2018 17.12.53

    To kvinner har lest pskologforeningens leders Ytring på NRK, og tatt den som utrykk for generelt ansvarsfraskrivelse. Jeg leste den anderledes, han sier at vi ikke via selvmordsvurderinger kan sørge for at selvmord ikke skjer. Det betyr slett ikke at ikke psykologer som møter unge eller voksne mennesker som overveier å ta sitt liv ikke nettopp ønsker å gi slik hjelp disse to selv har erfart st kan hjelpe, Eller at vi ikke ønsker å jobbe sammen med pårørende som den som den med krisen kjenner at kan være til hjelp, eller uavhengig om hva denne ønsker når det er en ungdom.. Men for å gi tilstrekkelig hjelp , trenger vi noenganger mer tid til å møte den som er i krise, mer tid til forstå denne personen,/ situasjonen bedre gjennom veiledning/ samtenking. Rett og slett mindre press. Over 900 fagfolk innen psykisk helse har skrevet under for bedre rammer til god behandling ved suicidalitet, dette er levert helseminister Høie i våres.

  • Målfrid J. Frahm Jensen 07.12.2018 19.06.41

    Jeg har lest innlegget til Hofgaard som innlegg fra presidenten i Norsk psykologforening, og det er hans retorikk (og lignende) jeg kritiserer. Astrid Weber og jeg et innlegg i Klassekampen i dag hvor vi spør Høie om pakkeforløp vil hjelpe?, og hvor vi viser til hva som kan hjelpe - blant annet tid. Jeg har altså ikke tatt psykologforeningens leder som uttrykk for generell ansvarsfraskrivelse.

  • Målfrid J. Frahm Jensen 07.12.2018 12.18.49

    Flott levert Astrid!

Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!