Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Vi kan spare milliarder

Én av tre uføre i Norge har en psykisk lidelse. Så hvorfor satser vi så lite på psykisk helseforebygging? Nav kunne ha spart milliarder hvis det fantes behandlingstilbud som i større grad ivaretar både kropp og psyke.

Publisert: 2018-10-29 — 05.21
Denne artikkelen er over tre år gammel.
Marit Figenschou

Kronikk: Marit Figenschou, forfatter, foredragsholder og blogger

LA MEG FØRST fastslå at de som jobber i den somatiske delen av helsevesenet, er profesjonelle og gjør en fantastisk jobb hver eneste dag. Men kroppen er ikke bare en biologisk masse. I den ligger det også entusiasme, optimisme, håp og trygghetsfølelse. Fra tid til annen stopper imidlertid motoren opp.

Noen vil trenge hjelp til å få startet motoren igjen – og man løser ikke problemet gjennom bare å fylle på med piller.

ALARMEN GÅR. Stadig flere i Norge sliter med psykiske plager. Nav-statistikk fra 2014 viser at 34,8 prosent av de uføre mottok trygd av psykiske årsaker. 17. mars i år skrev Nav.no at «Psykiske lidelser er vanligste årsak til uføretrygd».

Mengder av nordmenn opplever situasjoner i livet som rett og slett ikke er til å bære. De oppsøker fastlegen og tilbys gjerne antidepressiva for å komme seg opp en motbakke. Denne praksisen er Norsk Psykologforening bekymret over. Så mange som 322.000 personer i Norge går på antidepressiva, mens langt flere – 430.000 – tyr til sovemedisin for å få hvile. Hvorfor er det så mange fastleger som ikke tar kroppens alarmsystemer på alvor?

FOREBYGGING HJELPER. Folk som sliter psykisk, har gjerne opplevd store tap. Brått blir de nødt til å forholde seg til en ny, usikker hverdag som krever forsoning og endring. Slike prosesser kan ta veldig lang tid – særlig om man ikke får hjelp til å finne trygghet og nye spor.

Innenfor somatikken har forebygging lyktes på mange områder. Kampanjer mot tobakksskader har bidratt til at færre dør av hjerte- og karsykdommer eller av lungekreft. Trafikkampanjer har trolig medvirket til at «bare» 107 personer døde på veiene i 2017, mot 135 i 2016. En fersk diabetesstudie rapporterer om oppsiktsvekkende nedgang i antallet nye tilfeller av type 2-diabetes – og her tror fagfolk at opplysningsarbeid tilknyttet livsstil, kosthold og fysisk aktivitet kan være en viktig årsak. Forebygging virker.

SLITER MED Å LEVE. Hadde bare myndighetene gjort en like betydelig innsats for å finne sammenhenger – og sette inn effektive tiltak – innenfor psykisk helse? Her øker nemlig tallene på rammede, og kostnadene er astronomiske. Ifølge Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi ved UiO, gir psykiske lidelser samfunnet en kostnad på 185 milliarder kroner i året. Det mest alvorlige her er likevel alle leveårene – og livene – som går tapt, som følge av depresjon og angst.

I verdens rikeste land sliter flere enn noen gang med å leve. La gjerne fastlegene suppleres med fastpsykologer, fastfysioterapeuter og fastkiropraktorer

Rundt 600 personer i Norge tar livet sitt, hvert eneste år. I tillegg kommer 4000–6000 årlige selvmordsforsøk, og mange av disse menneskene pådrar seg skader. Vi som bor i verdens rikeste land, sliter mer enn noen gang med å leve. De som betjener hjelpetelefonene, blir nedringt – med 16.000 flere henvendelser i 2017 enn året før.

SLITER MENS DE VENTER. Når livet går trått, fylles kroppen av stress. Store kriser gir store belastninger. Og her finnes det sjelden noen quick fix. Det er gjerne bare kroppen som får behandling når mennesker blir syke. Jakten på det som skal lime livet sammen igjen, overlates ofte til pasientene selv. Slik ender de opp i statistikken over langtidssyke.

Mange leger unnlater å henvise til psykolog fordi de vet at det offentlige tilbudet er så begrenset. Svært mange trengende må vente i årevis på psykologhjelp, ifølge Norsk Psykologforening.

Den midlertidige løsningen blir som oftest lange sykmeldinger – og jo lenger man er sykmeldt, desto større sannsynlighet for aldri å komme tilbake i jobb.

ØKT PSYKISISK KOMPETANSE. Når skal norske helsemyndigheter innse hvor puslete innsatsen deres er? Selv om det er bra å styrke fastlegeordningen, hjelper dette lite for folk som sliter psykisk. Her blir bare utfordringene større og større.

Hvis vi skal klare å få ned sykmeldings- og utføretallene, må vi – for det første – innse at legene ikke kan løse alt. I kommunene, der folk bor og lever, må det utdannes og ansettes personell med kompetanse innen psykisk helsevern. Barnehager, skolen, fritidsklubber og frivillige organisasjoner må få flere voksne som kan bidra til å fange opp dem som faller utenfor.

Vi må erkjenne i hvilken grad problemer som oppstår tidlig – og som blir med folk inn i voksen alder og inn i arbeidslivet. La gjerne fastlegene bli supplert med fastpsykologer, fastfysioterapeuter og fastkiropraktorer.

NØKKELEN. Selvsagt er disse utfordringene svært komplekse. Derfor trengs det et best mulig samarbeid – både politisk og mellom profesjonene. Nøkkelen er å skape en bred forståelse for at ikke bare somatiske helseplager, men også de psykiske, må forebygges for å kunne unngås.

Dette handler ikke om sutring, men om å ta vare på den motoren som skal holde oss oppe og drive oss fremover. Vi snakker om entusiasme, livsglede og fremtidstro –elementer som arbeidslivet er så avhengig av.

Nå må du gjøre noe drastisk, helseminister Bent Høie: Husk at dette er folk som raskt vil havne i køene til spesialisthelsetjenestene. Husk at unnfallenheten er med på å skape langtidssyke, noe som følgelig krever enda større utbetalinger fra Nav.

Interessekonflikter: Marit Figenschou har forfattet bøkene «Til Sydpolen. Ingen bragd» og «OMSTART – forsoning og frigjøring». Hun blogger på eget nettsted heltsykt.no

Referanser:
1) Andel av uføre.
2)
Ytring fra Psykologforeningen om hvordan psykiske problemer blir møtt.
3) Forebygging gir resultater, se her og her!
4) Nedgang i antallet trafikkdrepte.
5) Nedgang i antallet personer med diabetes.
6) Kostnadene. Kilde: Arne Holte
7) Selvmordstall.
8) Om ensomhet.
9) Lang ventetid for å få hjelp.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Dr. Per Sille 30.10.2018 15.43.17

    Jeg vil ha meg frabedt å få skylda for manglende kapasitet i spesialisthelsetjenesten. Mvh, Fastlege.

  • Gard Bruset 29.10.2018 11.24.49

    Relevant artikkel. Tidsriktig og greit oppsummert. Dog underlig å påstå at fastleger ikke tar dette "på alvor". Dette er en betegnelse som ofte kastes rundt, men det er høyst uklart hva det å det innebærer å ta en problemstilling "på alvor." Du skriver selv at psyokologbehandling uteblir grunnet manglende kapasitet. Dette stemmer godt. Vanlig er 6-12 mnd ventetid, evt avslag av "kapasitets hensyn". Støttestrukturene i samfunnet minker etterhvert som storfamilien fragmenteres til mindre familiekonstellasjoner som har redusert evne til å ta vare på hverandre. I tillegg øker forventningen om hva helsevesenet skal tak i av livets utfordringer. Selv har jeg foreløpig få pasienter på listen (ca 350) min og bruker mye tid på disse pasientene, men jeg kan ikke se for meg at en etablert fastlege med 1000 + pasienter skal ha mulighet til å følge opp på samme måte.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!