Gyllen mulighet for kvalitetsheving
Vi forventer at forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene (SIO) fører med seg viktige erfaringer i utforming av fremtidens tjenester.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Kronikk: Guri Lyngstad, prosjektleder for SIO-forsøket i Stjørdal kommune
Hans Frederik Selvaag, etatsjef for omsorg i Stjørdal kommune
PÅ VEGNE AV Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) gjennomfører Helsedirektoratet en forsøksordning med statlig finansiering av helse- og omsorgstjenestene (SIO) i kommunal sektor. I SIO-forsøket skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig satte budsjettrammer gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, og riktigere behovsdekning.
Stjørdal kommune er en av seks kommuner i Norge som er med i forsøket. Forsøket startet mai 2016, og med to ulike modeller.
MODELLENE. Kommunene i modell A tildeler tjenester etter statlige kriterier, der tjenestene finansieres etter en statlig finansierings- og prismodell. Forsøket omfatter tildeling og finansiering av omsorgstjenestene. Helsedirektoratet har utviklet kriteriene for tjenestetildeling og prismodellen for tjenestene som inngår i ordningen. I modell B benytter kommunene egne tildelingskriterier. Fra regjeringens side er den overordnede målsettingen å oppnå:
• Økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, og
• riktigere behovsdekning for brukere av de kommunale helse- og omsorgstjenestene
DELMÅL. Innledningsvis gjennomførte Helsedirektoratet en prosess for operasjonalisering av målene der bruker- og fagorganisasjoner, ansatte og ledere i flere kommunale omsorgstjenester, deltok. Som følge av prosessen ble følgende delmål definert:
• Lik tildelingsprosess på tvers av kommuner,
• tverrfaglig vurdering og tildelingsprosess
• brukers behov i sentrum
• riktig behovsdekning; individtilpassing, tidlig innsats, mestring og verdighet
• adekvat kommunalt tilbud om rehabilitering og habilitering,
• Prinsippet om laveste effektive omsorgsnivå (LEON).
FREMGANGSMÅTEN. Kommunene skal selv planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestene er i samsvar med aktuelle lover og forskrifter. Siden mai 2016 har vi arbeidet med å få felles koder på tjenestene, oppdatere tjenestebilder og vedtak, og tilpasse ulike fagsystem. Tjenestebildene i journalsystemet beskriver hvilken tjeneste brukeren skal mota, og i hvilket omfang.
I tillegg har forsøkskommunene i samarbeid med Helsedirektoratet utarbeidet felles søknadsskjema, sjekklister, samtaleguide, tildelingskriterier og e-læringsverktøy.
SYSTEMATIKK. Vi kjører nå systematisk rapporter i kommunen på omfang og utvikling av våre tjenester. Vi mener dette er arbeid som alle kommuner, uansett SIO-forsøk eller ikke, bør ha full kontroll på.
Det er vanskelig å utarbeide gode rapporter uten at tjenestene er systematisk kodet, og uten en felles forståelse for hvordan man registrerer tjenestetid. Vi har underveis i prosessen møtt flere utfordringer med funksjonaliteten i journalsystemene som brukes til dette. SIO-forsøket har langt på vei løst dette.
TVERRFAGLIG KARTLEGGING. Vi mener at tverrfaglig kartlegging og gode rutiner i tildelingsfasen er en forutsetning for at den enkelte bruker skal få den hjelpen han/hun trenger. Tverrfaglig kartlegging handler om at vi har brukertilnærming fra ulike ståsteder, hvor fagpersonene bidrar med utfyllende innsikt i brukers situasjon.
Tverrfaglig kartlegging og gode rutiner i tildelingsfasen er en forutsetning for at den enkelte bruker skal få nødvendig og riktig hjelp
Stjørdal kommune har styrket omsorgstjenestene med et hverdagsmestringsteam som, sammen med tildelingsenheten, arbeider med tverrfaglig kartlegging og behovsvurdering, rehabilitering hjemme og fokus på mestring i eget liv. Teamet består av seks ulike fagprofesjoner, der alle profesjoner er like viktige både i kartleggings- og i rehabiliteringsprosessen. Om dette fører til mer likeverdig behandling internt i kommunen og på tvers av kommunene, er en av flere arbeidshypoteser som Agenda Kaupang og Proba Samfunnsanalyse ser på, sammen med forsøkskommunene.
GYLLEN MULIGHET. På nasjonalt nivå har forsøket så langt fått en del negativ oppmerksomhet. Kritikken handler blant annet om byråkratisering av tjenestene. Vi ønsker med dette å belyse noen av de mulighetene vi ser SIO-forsøket gir. To år ut i forsøket opplever vi at forsøksordningen har gitt oss gevinster i form av
• økt kvalitet på tildeling og evaluering av omsorgstjenestene,
• bedre oversikt over tjeneste og kostnadsprofil,
• nye modeller for budsjettering,
• større fokus og bedre kapasitet på tidlig innsats og rehabilitering,
• bedre kunnskap om hvordan vi bør ruste oss for fremtiden; organisasjon og tjenesteutvikling, og
• fagutvikling nært tjenesteproduksjon.
Vi mener at SIO-forsøket er en gyllen mulighet for kunnskaps- og kvalitetsheving for de kommunale omsorgstjenestene. Vi har i alle fall forventninger til at SIO-forsøket vil føre med seg viktige erfaringer i utforming av fremtidens kommunale helse- og omsorgstjenester.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2018
