ESMO 2018:Det kom mye spennende nytt innen onkologi på den europeiske kreftkongressen som ble avsluttet tirsdag. Foto: Lasse Moe
Banebrytende nytt for flere pasientgrupper
ESMO 2018 har vært en kreftkonferanse hvor flere studier med overraskende gode resultater er lagt frem. Det er godt nytt for pasientene det gjelder.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
MÜNCHEN/ESMO 2018
NÅR FREMTREDENE norske krefteksperter med stor entusiasme konstaterer at disse resultatene bør føre til umiddelbar endring av behandlingspraksis i Norge, er det all grunn til å ta signalene på ytterste alvor. Det skjedde to ganger under den fire dager lange europeiske kreftkonferansen ESMO 2018 i München, som ble avsluttet tirsdag.
De norske ekspertene lener seg på studier med så overbevisende dokumenterte effekter, at resultatene ikke kan neglisjeres, eller bli gjenstand for unødig tidkrevende saksbehandling i den offentlige helsetjenesten.
Dette rokker likevel ikke ved det viktige og helt nødvendige prinsippet om at ny behandling som innføres skal vurderes utfra fastsatte prioriteringskriterier i Beslutningsforum. Det er prinsipper jeg mener vi skal holde fast ved. Men av og til er det betimelig å oppfordre til smidighet til beste for pasientene og deres liv. Jeg tror vi ser et par slike situasjoner her.
Mer kunnskap om den enkelte tumors særtrekk fører til mer målrettet behandling til stadig flere Anne Hafstad
MEST BEGEISTRING skapte den såkalte SOLO-1 studien som viser tre år lenger progresjonsfri overlevelse for en gruppe relativt unge kvinner med eggstokkreft. Det foreligger ikke data på totaloverlevelse, men en mulig forlenget levetid på tre år for unge kvinner, mange av dem med små barn, vil for den enkelte kvinne og hennes familie utgjøre et hav av forskjell. Derfor er det lett å se poenget til de norske kreftlegene Line Bjørge og Bente Vilming som tar til ordet for å finne fleksible løsninger for de rundt 100 norske kvinnene det kan være snakk om. De møter kvinnene – ansikt til ansikt.
Noe enklere er det for norsk helsetjeneste å kaste seg rundt for å sikre at menn med prostatakreft med spredning får stråleterapi, i tillegg til standardbehandling. Strålemaskinen står der og behandlingen er trygg, selv om kapasiteten åpenbarbart settes på ytterligere prøve.
MODERNE KREFTBEHANDLING endrer retning. Det så vi på ASCO i Chicago og vi ser det på ESMO. Enkeltstudier viser lovende resultater for nye medikamenter. Etablerte kreftmedisiner brukt i nye kombinasjoner og på nye pasientpopulasjoner har effekt. Immunterapi fremstår som sentralt i moderne kreftbehandling og kanskje særlig i kombinasjoner med annen terapi. Vi har bare sett starten på utviklingen.
Genteknologi vil i stadig større grad gjøre det mulig å identifisere hvilke pasienter som har effekt av ulike behandlinger og hvem som ikke har det. Mer kunnskap om den enkelte tumors særtrekk fører til mer målrettet behandling til stadig flere kreftformer og undergrupper. Målet er å gi pasientene effektiv behandling, unngå behandling som ikke virker, og færre bivirkninger.
Det er vanskelig å ikke stille seg bak slike mål. Skal man lykkes må veletablerte og til dels fastgrodde organiseringsmodeller kastes over bord. Derfor må måten vi løser prioriteringsutfordringene på, endres nå. Nasjonale overordnede krav til pasientsikkerhet, kvalitet og prioritering må ivaretas men også tilpasses den nye virkeligheten som ikke bare er på vei – men allerede er her.
FLERE LEVER lenger med kreft. Det utfordrer også dagens helsetjeneste. Palliasjon må gå hånd i hånd med aktiv tumorbehandling. Spesialisthelsetjenesten må gå hånd i hånd med primærhelsetjenesten. Hvert år får nærmere 33 tusen personer i Norge kreft. Hver og en av dem vanlige mennesker som ønsker å leve vanlige liv.
