FELLES LØFT: Forskning- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (H) og helseminister Bent Høie (H) vil ha felles løft for bedre utnyttelse av dataene i våre mange unike helseregistre. Foto: Anne Hafstad Foto:

40 millioner til helseanalyseplattformen

Norge har unike helsedata. Nå vil regjeringen sikre at dataene blir lettere tilgjengelig for forskere og andre, og foreslår 40 millioner ekstra i statsbudsjettet.  

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

-Gjennom denne bevilgningen ønsker vi å gjøre mange forskeres hverdag enklere. I dag bruker forskere og andre mye tid og ressurser på å samle inn helsedata, da de ulike datakildene er spredt over veldig mange forskjellige plattformer og registre, med ulike søknadsprosesser. Det er for komplisert og tidkrevende å få tilgang til alle de gode helsedataene vi har her i lander, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (H) til Dagens Medisin.

Vi møter henne og helseminister Bent Høie (H) på hans kontor tidlig en morgen bare dager før statsbudsjettet legges frem.

-Vi bruker helsedata for forbedring av helsetjenesten. I dag tar det for lang tid fra nye data rapporteres inn til ulike registre, til dataene er tilgjengelig for forskere og andre og vi kan dra nytte av dem, sier Høie.

Han legger til at det til syvende og sist handler om at dette er viktig for pasientene, behandlingen de får, og for pasientsikkerhet.

Data fra helseregistre som Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister, Norsk pasientregister, og en rekke kliniske kvalitetsregistre er noe av det som er tenkt inn i den nye helseanalyseplattformen.

Felles løft for helsenæringen
De to statsrådene understreker at dette er et felles løft både for helsetjenesten, for utdanning og forskning, og for fremtidig næringsutvikling.

-Helseanalyseplattformen skal bidra til bedre helseforskning, mer innovasjon, næringsutvikling og fjerning av tidstyver. En bedre utnyttelse av Norges unike helsedata vil kunne gi store gevinster for pasientene, for helsetjenesten, og for landets gryende helsenæring, sier Nybø og Høie.

De opplyser at helseanalyseplattformen vil føre til én vei inn, og kutte ned på unødvendig byråkrati og tidstyver for forskere og andre.

-Regjeringen ønsker at de store investeringene vi har gjort i helseregistre og andre datakilder skal bli brukt til å utvikle ny kunnskap og bedre tjenester som kommer pasienten til gode, sier Høie.

Mer konkret er målet at helseanalyseplattformen skal gjøre det mulig å benytte helsedata mer aktivt i utvikling av legemidler, medisinsk teknologi og i tjenesteutvikling.

-Utviklingen av en slik plattform vil både gi nye muligheter for norsk helsenæring og gjøre det mer attraktivt for internasjonale aktører å legge utviklingsaktivitet til Norge, sier Nybø.

Samtidig understreker hun at personvern skal ivaretas og at dataene vil bli forsvarlig håndtert, anonymisert og lagret i tråd meg gjeldende regelverk.

Viktig satsing
Direktør John-Arne Røttingen i Norges forskningsråd sier i en kommentar til Dagens Medisin at dette er en viktig og nødvendig satsing.

-Det er viktig at vi får en reell og bedre utnyttelse av de gode registerdataene vi har. På sikt håper jeg at sentrale data fra SSB også kan kobles på dette, sier Røttingen.

Direktoratet for e-helse og Forskningsrådet har inngått en samarbeidsavtale om arbeidet med å utvikle helseanalyseplattformen i perioden 2017-2020. Forskningsrådet bidro med 50 millioner kroner til finansiering av utviklingsarbeidet i 2017. Regjeringen besluttet i 2018 at tildelingen skulle videreføres i samme størrelsesorden i resten av samarbeidsperioden.

I tillegg kommer det altså nå 40 millioner friske kroner for å sikre nødvendig fremdrift. Pengene er det Direktoratet for e-helse som får og skal forvalte.

Powered by Labrador CMS