Helsesjekken som gir uhelse
Kroppen vår sier som oftest ifra hvis noe er galt. Derfor er det først og fremst kommersielle aktører som tjener på fullsjekk av friske mennesker. Friske kan flytte syke bak i helsekøen og forsterke presset på fastlegene og sykehusene.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
MANDAG DENNE uken slo en annonse mot meg i en av landets største aviser: Helsesjekk med ultralyd - hos våre erfarne legespesialister. Det er knapt et organ du ikke kan få undersøkt – helt uten henvisning - og tilbudet finnes i en rekke av landets største byer. Prisen er 1400 kroner for diagnostisk undersøkelse av en kroppsregion. Vil du ha en helsesjekk av alle regioner, må du legge 2390 kroner på bordet.
Jeg kan ikke forstå hvorfor mennesker skal takke ja til ultralyd av bryst, tarm, prostata, testikler, urinblære, eggstokker, lymfebaner, hovedpulsåre, bukspyttkjertel, blodårer på hals, skjoldbruskkjertelen, og lever og galle sånn helt uten videre.
Derimot er annonsen et godt eksempel på hvordan kommersielle interesser bidrar til unødige helseundersøkelser, mulig overdiagnostikk og overbehandling. Samtidig kan det selvfølgelig tenkes at noen av dem som napper på dette og lignende tilbud, faktisk har plager som bør sjekkes - og at undersøkelsen fører til riktig diagnose tidlig og dermed gir bedre utsikter for et langt liv. Annonsen sier imidlertid ingenting om at tilbudet gjelder folk med helseplager. Ordet helsesjekk tolker jeg som et tilbud til oss alle – friske som syke.
PARADOKSALT NOK kommer annonsen samme uke som Legeforeningen for fullt sparker i gang sin kampanje «Gjør kloke valg», den norske varianten av en stor internasjonal kampanje mot overdiagnostikk og overbehandling, som startet allerede i 2012.
Vanlige tilstander og hverdagsproblemer av personlig og sosial karakter, gjøres til medisinske diagnoser. Milde symptomer og plager gjøres til faktisk sykdom. Anne Hafstad
Budskapet er rettet både mot leger og pasienter. Legene oppfordres til å vurdere nøye om det er tester og undersøkelser de kan gjøre mindre av enn i dag. De oppfordres også til å snakke mer med pasientene sine om hva som strengt tatt er nødvendig å gjøre av tester og undersøkelser.
Dette er rett i kjernen av de utfordringene overbehandling og overdiagnostikk handler om. På den ene siden står pasienter som ønsker og til dels krever nye, moderne tester og undersøkelser. Ønsket kan være basert på faktiske plager og en begrunnet mistanke om sykdom som skal og bør undersøkes. Men det kan også ligge en mer generell helseangst og behov for forsikringer fra legen om at man er frisk, bak.
På den andre siden står leger som tilbyr tester, undersøkelser og behandling som ikke alltid er like godt begrunnet i faktisk kunnskap, men snarere redsel for å overse alvorlig sykdom kombinert med et ønske om å imøtekomme pasientenes ulike forventninger og krav.
PASIENTENES ØNSKER kan være drevet frem av sterke kommersielle krefter og til dels aggressiv markedsføring av mer eller mindre velbegrunnede tester og undersøkelser. Det er bare å ta en tur på apoteket, sjekke nettet eller lese en av landets største aviser en mandag morgen.
Fenomenet er ikke nytt. Allerede i 2002 utga BMJ spesialnummeret «Too much medicine?». Gjennomgangstemaet var hvordan det kan bli «big business» av å få friske folk til å føle seg litt syke, og de litt syke til å føle seg enda sykere. Vanlige tilstander og hverdagsproblemer av personlig og sosial karakter, gjøres til medisinske diagnoser. Milde symptomer og plager gjøres til faktisk sykdom.
En stadig større andel av befolkningen gjøres til pasienter gjennom overforbruk av tester og undersøkelser, samtidig som grensen for hva som skal behandles, stadig tøyes. Satt på spissen: Snart er hele folket på piller.
Samtidig skal det ikke stikkes under stol at også underbehandling er en utfordring som må tas på ytterste alvor, selv om overbehandling nok er et større problem. Videre skal nasjonale, veldokumenterte tiltak for forebygging og tidlig diagnostikk heies frem, også i en tid hvor det kanskje blir for mye medisin for mange.
ANSVARET FOR overdiagnostikk og behandling kan ikke dyttes over på kommersielle interesser alene. I Legeforeningens egen ferske undersøkelse svarer hele 92 prosent av de spurte at de mener det foregår overbehandling/overutredning i landets sykehus.
Det er også godt dokumentert at det er for stor variasjon i utrednings- og behandlingspraksis på en rekke fagområder ved sykehusene. Variasjonen og praksisen er ikke medisinsk begrunnet, men bygger kanskje snarere på enkeltlegers og fagmiljøers tro og tradisjon. Det er ikke godt nok.
Det er bare å ønske Legeforeningens kampanje velkommen og samtidig ønske den store hvite flokk lykke til. Kampanjen er viktig av flere grunner. Det handler om menneskers liv, og det handler om en bærekraftig helsetjeneste over tid.
