Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

LEVETID: I snitt levde pasientene i 2,2 år etter av de kom på sykehjem, viser rapporten.

LEVETID: I snitt levde pasientene i 2,2 år etter av de kom på sykehjem, viser rapporten. Foto: Gettyimages

Mindre én-til-én-pleie jo lenger de er på sykehjemmet

– Personer med demens trenger mye én-til-én-pleie. Det blir mindre slik kontakt jo lenger pasientene er på sykehjemmet, sier Sverre Bergh ved Sykehuset Innlandet.

Annons:

Bergh er ansvarlig for en ny rapport til Helsedirektoratet om ressursbruk til pasienter med demens i sykehjem.

Forfatterne har blant annet sett på hvor mye én-til-én-kontakt pasientene har med personalet.

– Dette innebærer at en av pleierne er alene med pasienten. Vi ser at det blir mindre én-til-én-kontakt jo lenger pasientene er på sykehjemmet, sier Bergh, som er leder ved Forskningssenteret for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom ved Sykehuset Innlandet.

Alenetiden redusert med 1/3
Pasienter som hadde vært på sykehjemmet i seks måneder fikk i snitt 76 timer én-til-én-pleie i måneden. Mens de som hadde vært på sykehjemmet i 36 måneder fikk 50 timer.

Bergh mener denne typen pleie er viktig for pasienter med demens.

– Personer med demens trenger mye én-til-én-pleie, særlig ved alvorlig demens. Hvor mye denne type pleie brukes sier noe om hvordan sykehjemmene bruker ressursene, sier han.

Usikker årsak
Rapporten kan ikke svare på hvorfor pasientene får mindre én-til-én-pleie etter hvert.

– Men man kan tenke seg at pasientene har moderat demens ved innleggelse, og at personalet da opplever det fornuftig med mye alene-tid med pasienten. Når pasienten får alvorligere demens responderer han kanskje mindre på alenetiden, og dermed blir han mer alene eller i grupper med andre pasienter, sier Bergh.

Bli kjent
En annen årsaksforklaring kan være at pasienten er ukjent for personalet i starten, og at han får mye alenetid for at personalet skal bli kjent med vedkommende.

– Man må uansett årsak tenke igjennom om denne utviklingen i én-til-én-pleie er riktig, eller om det bør gjøres endringer, sier Bergh.

Skjermet
Rapporten viser også at det er mer tid for én-til-én-pleie ved skjermede enheter.

– Der er de flere ansatte per pasient, har mindre enheter, og pasientene har mer alvorlig sykdom. Det er betryggende at de får mer alenetid med de ansatte. Små enheter er positivt for de med demens, og kan redusere uro og aggresjon og bedre den kognitive funksjonen, sier Bergh.

Levde to år
Ifølge rapporten hadde 83,8 prosent av beboerne en demenssykdom ved innleggelse.

I snitt levde pasientene i 2,2 år etter av de kom på sykehjem.

– Det koster rundt én million kroner at en pasient bor på sykehjem. Samtidig viser vår rapport at de aller fleste er ganske syke når de kommer på sykehjem, sier Bergh.

Flytting
Artikkelen viser også at hver fjerde pasient flyttes mens hun bor på sykehjem.

– Generelt vil demenspasientene få mer symptomer når de blir flyttet. På mange sykehjem er det lagt opp til at de skal flyttes, for eksempel fra en avdeling for mild demens til avdeling for utagerende demens. Dette kan være uheldig, kanskje burde heller personalet flytte på seg innad på sykehjemmet, sier Bergh.

Bør vurderes
Avdelingsdirektør Helga Katharina Haug i Helsedirektoratet sier det er vanskelig å si om mindre én-til-én-tid er utslag av bevisste valg og prioriteringer, eller om det skyldes andre forhold.

– Men når vi nå vet at bruken av én-til-én-tid avtar gjennom sykehjemsoppholdet, kan tjenesteyterne vurdere om det er slik det bør være, sier hun.

Kan være nødvendig å flytte
Hun er enig i at det generelt er riktig at personer med demens har best av ikke å flyttes.

– Men vi kan ikke si at det alltid vil være feil. Noen ganger ser man at personen ikke lenger kan nyttiggjøre seg tilbudet i avdelingen, eller at personen blir urolig av de andre i pasientgruppen. Men det er viktig at kommunen i denne vurderingen vektlegger hvilken belastning det er for personer med demens å flytte, sier Haug.

Hun påpeker at rapporten er en oppfølger til en større rapport om sykdomsforløp og samfunnsøkonomi ved demens, som kom i 2015.

– Arbeidet er nå videreført i Demensplan 2020, nettopp fordi det er ganske mye om innholdet i tjenestene til denne gruppen vi ikke vet, sier hun.

Kommentarer

Kommentarfunksjonen er stengt i juli.

Nyheter fra startsiden

Fastlegeoppgjøret

– Useriøst av Høie

Brudd i forhandlingene om normaltariffen

KS oppfordrer kommunene til dialog med fastlegene2

Seksuelle minoriteter

WHO friskmelder fetisjister

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!