RUSFORSKNING: Senterleder Thomas Clausen påpeker at rusforskning trengs like minst mye som før. Foto: Gettyimages

Rusforskningssenter må skjære ned

Senter for rus- og avhengighetsforskning mister ti millioner kroner i årlige tilskudd fra 2019. – Jeg er bekymret for rusforskningen, sier senterleder Thomas Clausen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

MINDRE KAPASITET: – Departementet vil nok merke at vi har mindre kapasitet og bredde, sier Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning. Foto: Seraf

Seraf har eksistert siden 2007, og har produsert 30-35 doktorgrader i denne perioden.

– Da vi ble etablert under Universitetet i Oslo, var det et stort behov for et miljø for rusforskning. Den gang fantes det svært få doktorgrader på feltet, sier Clausen.

Faller bort
Seraf fikk ti millioner kroner i årlig støtte fra Forskningsrådet i en femårsperiode. Denne støtten ble deretter utvidet til fem nye år.

I 2019 faller støtten bort, og videre finansiering fra Forskningsrådet på samme ordning er ikke lenger aktuelt.

– 10 millioner kroner i året vil utgjøre rundt 14 årsverk- så det er en betydelig reduksjon, sier Clausen.

Prosjektmidler
– Kan dere søke andre midler?

– Vi kan søke om prosjektmidler til hvert enkelt prosjekt vi har, og det gjør vi stadig. Det vi ikke lenger har, er en fagmiljøstøtte i form av senterbevilgningen. Det vil si at det vil bli vanskeligere for oss å ta ansvar for fagfeltet og å være en så tydelig nasjonal aktør som vi har vært, sier Clausen.

Seraf får også en grunnstøtte på 4,5 millioner fra Helsedirektoratet.

Mindre kapasitet
Helsedepartementet og Helsedirektoratet har ved mange anledninger benyttet seg av Seraf som en støttespiller.

– Det blir vanskeligere for oss å ha en rolle i slike sammenhenger, og departementet vil nok merke at vi har mindre kapasitet og bredde. Vi vil heretter hovedsakelig ha prosjektstillinger, og det vil ikke være så lett å ta ad hoc-oppdrag for helsemyndighetene lenger, sier Clausen.

Uheldig
Clausen har allerede avviklet flere doktorgradsstipendiater dette året.

– Dette betyr at jeg har måttet gi slipp på kompetanse jeg har brukt fem år på å bygge opp. Det er uheldig for rusforskningsmiljøet, sier han.

Han påpeker at rusforskning trengs like minst mye som før.

– Jeg er bekymret. Det står flere reformer for døra, en rusreform, nye retningslinjer, og det skal lages pakkeforløp. Å ha kompetanse og forsknings- og evalueringskapasitet over tid på rusfeltet er svært viktig. Dessuten har vår kompetanse og forskning en særlig lokal relevans, man kan ikke uten videre bruke forskning fra Canada på disse feltene, sier han.

– Må sørge for stabil finansiering
Actis, som er rusfeltets samarbeidsorgan, er også bekymret.

– Det er behov for fortløpende oppdatert forskning på rusfeltet framover, blant annet i forbindelse med den kommende rusreformen, ny overdosestrategi og de varslede pakkeforløpene. Regjeringen må sørge for stabil finansiering for å videreføre det viktige fagmiljøet som er bygget opp ved Seraf, sier Pernille Huseby, fungerende generalsekretær i Actis.

Actis ønsker at Seraf sikres en videreføring av midler tilsvarende bevilgningen fra Forskningsrådet.

– Det er nødvendig dersom Seraf skal kunne fortsette den viktige forskningen senteret har i oppdrag å utføre, sier hun.

– Viktig forskningsmiljø
Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke sier det er behov for mer forskning på rusfeltet.

– Seraf har over tid vært et viktig forskningsmiljø som har bidratt til økt kunnskap på dette området.

Hun sier at i løpet av ti år har Seraf fått over 100 millioner kroner fra Norges Forskningsråd til rusforskning.

– Ikke permanent ordning
– Formålet med disse midlene har vært å bygge opp et klinikknært forskningsmiljø på rusmidler. Det har hele tiden vært klart for Seraf at disse forskningsmidlene ikke var en permanent ordning, men tidsavgrenset til Seraf selv hadde bygget opp et konkurransedyktig forskningsmiljø, sier Jahrmann Bjerke.

Powered by Labrador CMS