Responstid for ambulanser må lovfestes

Kronikk: Ola Yttre, leder i Ambulanseforbundet i Delta
Frode Jahren, generalsekretær i LHL
Tommy Skar, generalsekretær i LHL Hjerneslag

LØRDAG 28. APRIL avdekket NRK at ambulanser over hele landet bruker mer tid enn anbefalt under utrykning. Samtidig er det knyttet usikkerhet til fremtiden for flere biler.

NRK hadde tatt turen til Sortland, der de møtte Arne Emil Iversen. En dag trengte naboen plutselig legehjelp. Iversen ringte 113, men de hadde ingen ambulanse inne. Dermed ble han spurt om han selv kunne kjøre naboen.

NÅR IKKE FREM. I 2002 var det 547 ambulanser i Norge, ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB). I 2016 var antallet redusert til 519. I 2002 var det 457.728 oppdrag. I 2016 hadde antallet oppdrag økt til 693.125.

I de fleste kommunene kommer ikke ambulansen innen de veiledende tidsfristene som er satt til 12 minutter i tettbygde strøk og 25 minutter i grisgrendte områder, viser tall fra Helsedirektoratet som NRK har innhentet. Blant tettstedene har bare Lørenskog nådd målet. I grisgrendte strøk oppfyller 51 kommuner responstiden. Verst er det i Loppa i Finnmark, hvor 90 prosent av ambulansene er på plass innen det er gått 83,2 minutter.

Med andre ord: Mens befolkningen og antallet oppdrag øker, reduseres antallet ambulanser – og bilene kommer ikke raskt nok frem til pasientene.

FREMTIDSFRYKT. I løpet av året kan det skje en ytterligere reduksjon i antallet ambulanser.

Bjarne Mydland fra Rogaland er en av dem som har fryktet for fremtiden til sin ambulanse. Det er ikke uten grunn: – Jeg hadde neppe vært i live om det ikke hadde vært for ambulansen i Sokndal, sa han til lokalavisa Agder 21. februar i år. Tre ganger har han hatt hjerteinfarkt og blitt fraktet med ambulansen, både i 2016 og 2017, og nå sist i januar. Han har en intens bønn: – Ikke reduser tryggheten for alle oss som bor ute i distriktene!

Helsedirektoratet har kjørt kampanjen «Prate, smile, løfte», som skal få folk til å ringe 113 ved symptomer på hjerneslag. Grunnen er åpenbar: Hjerneceller som ikke får blodtilførsel, dør etter rundt fem minutter. Nå er også den nasjonale dugnaden «Sammen redder vi liv» i gang. Målet er livslang førstehjelpsopplæring av publikum, og styrking av samspillet mellom innringer og operatør på 113-sentralen.

ØKT RESPONSTID. «Sammen redder vi liv» er en oppfølging av NOU 2015: 17 «Først og fremst – et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus». I NOU-en blir det påpekt at tilstedeværelsen av ambulansen betyr mye for befolkningens opplevde trygghet, og at færre ambulansestasjoner i spredt bebygde strøk er utfordrende. Dette øker responstiden frem til pasienten.

I et brev til Stortingets helse- og omsorgskomité 1. mars 2017 skriver helseminister Bent Høie at ett av hovedmålene i Nasjonal helse- og sykehusplan er å styrke de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. Han viser til at sykehusstruktur og ambulansetjenester må ses i sammenheng.

Dagens politikk henger ikke sammen når man på den ene siden – som er helt riktig og nødvendig – bruker millioner av kroner på å oppfordre alle til å ringe 113 ved symptomer på akutte tilstander. For så på den andre siden å spare ved å svekke beredskapen og redusere antallet ambulanser man er avhengig av, for å få pasientene til sykehus etter at de har ringt 113.

Les også: Responstid for ambulanser bør forskriftsfestes

SVEKKET BEREDSKAP? Flere ambulanser landet rundt kan stå i fare for å forsvinne helt eller delvis fordi helseforetakene skal spare penger. Fellesnevneren for mange av bilene som det er satt søkelys på, er at de kan bli tatt vekk på dagtid og i sommerhalvåret. På dagtid er det ofte – i tillegg til akutte situasjoner – også planlagte oppdrag som krever tid. Noen av stedene hvor beredskapen står i fare for å svekkes, er store turistkommuner.

Vi frykter at flere helseforetak kommer til å bryte akuttforskriften som følge av reduksjon i antall ambulanser. Gjennom reduksjonen vil man få enda større utfordringer med å nå kvalitetsindikatorens veiledende responstider.

UROVEKKENDE. En svekket akuttberedskap og reduksjon av antallet ambulanser er verken god samfunnsøkonomi eller fremtidsrettet. Anne Hege Aamodt, overlege ved OUS Rikshospitalet og leder i Norsk nevrologisk forening, har et viktig poeng når hun i et «ekspertsykehus-blogginnlegg» (30. april 2018) skriver: «Hele slagbehandlingskjeden må være sterk, men blir ikke sterkere enn det svakeste leddet. Og da er det urovekkende at ambulansetjenesten trues med nedskjæringer (…). I akutt slagbehandling er det med innføringen av trombektomi behov for mer ambulanseressurser».

Tar vi med at hjerneslag hvert år koster samfunnet milliarder av kroner, og at tid er avgjørende for utfallet for den slagrammede, er bare dette mer enn god nok grunn til å ta dagens situasjon alvorlig.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 12/2018