Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Grunn til å jobbe smartere

For å ha et tilgjengelig, rettferdig, høyspesialisert og trygt helsevesen, må vi levere effektive, virkningsfulle, samordnede og koordinerte tjenester i en trygg og sikker ramme.

Publisert: 2018-06-08 — 05.35
Denne artikkelen er over tre år gammel.

JOBBKOMMENTAREN: Kari Jussie Lønning, direktør for kompetanse i Vestre Viken Helseforetak

HVERT ÅR ER det flere tusen dødsfall og 15.000 innmeldte skader ved norske sykehus. Hendelser med fatal utgang ble meldt 441 ganger i 2015. Dette er dødsfall helsepersonellet ikke anså «sannsynlig risiko for» under oppholdet, eller suicid som innleggelsen skulle søke å forhindre.

Det ble meldt over 1300 hendelser med betydelig pasientskade. Hvor mange kunne ha vært unngått?

KVALITET. I februar og mars i år ble arbeidsmiljøundersøkelsen ForBedring gjennomført for første gang. Den er en samordning av medarbeiderundersøkelsen om helse-, miljø- og sikkerhetskartlegging (HMS) samt pasientsikkerhetskulturundersøkelsen.

Formålet med den nye undersøkelsen er forbedring av arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur. God pasientsikkerhet og godt arbeidsmiljø påvirker hverandre og må ses i sammenheng. Fra studier vet vi at samarbeid og kommunikasjon ofte er avgjørende for pasientsikkerhetsarbeidet.

Tallene 15.000 skader og flere tusen dødsfall som følge av kvalitetssvikt i den norske helsetjenesten fastslås av fagdirektør Jan Frich i Helse Sør-Øst (HSØ): «Grunner til svikt i kvaliteten kan være kommunikasjon, mangelfull opplæring, hukommelse, uoppmerksomhet, dårlig utstyr, utmattelse, uvitenhet», uttaler han.

FORVERRING? «Medicine used to be simple, ineffective and relatively safe. Now it is complex, effective and potentially dangerous» (Cyril Chantler).

Du faller i skiløypa, pådrar deg et komplisert brudd, blir innlagt på sykehus og operert. Bruddet behandles etter beste praksis, men dessverre får du infeksjon i operasjonssåret og må forlenge sykehusoppholdet. Kanskje det ender med reoperasjon og varig sequele. Eller den forferdelige hendelsen som ble kjent gjennom mediene i 2009, da lille Daniel på to år døde grunnet komplikasjoner etter en mandeloperasjon.

Hvis det er forhold i arbeidsmiljøet som bidrar til høy risiko, kan vi forebygge og forhindre flere av skadene som skjer: En reduksjon som kunne ha betydd at fallet på ski ikke hadde endt i et langt opphold og varige mén. Det bør også bety at det nasjonale målet om 25 prosents reduksjon i skader er mulig å nå.

FORVIRRING? Befolkningen har en forventning om at vi skal ha et tilgjengelig, rettferdig, høyspesialisert og trygt helsevesen. Vi må levere effektive, virkningsfulle, samordnede og koordinerte tjenester i en trygg og sikker ramme.

Regjeringen har årlig, siden 2013, gitt ut Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet, og pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender 24/7» har pågått siden 2011. Her er det etablert mange satsingsområder som måler indikatorer og foreslår tiltak. I tillegg kom ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring primo 2017. Den pålegger alle helsevirksomheter å ha styringssystemer hvor ledelsen skal tilrettelegge for og stille krav til at alle hver eneste dag, i all tjenesteleveranse, skal planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere.

FORBEDRING. Tilbake til ForBedring; undersøkelsen som skal kartlegge hvordan vi kan øke pasientsikkerheten ved hjelp av et godt og trygt arbeidsmiljø. Resultatene fra undersøkelsen foreligger nå lokalt, de nasjonale lanseres i juni. Hva vet vi så langt?

Det er høy deltakelse fra de 126.200 medarbeiderne som har mottatt undersøkelsen. I HSØ deltok 79,6 prosent, og nasjonalt ligger svarandelen på mellom 76 og 80 prosent. Det vil si at det regionale målet på 70 prosent ble nådd med god margin, og 62.826 ansatte i HSØ tok seg tid til å svare. Svarene fra HSØ utgjør omkring 65 prosent på landsbasis. Så la oss ta utgangpunkt i disse resultatene.

Generelt er svarene svært positive. Medarbeiderne scorer høyt på engasjement, teamarbeidsklima, sikkerhetsklima, psykososialt arbeidsmiljø, hvordan de opplever nærmeste leders atferd med mer, mens fysisk miljø og oppfølging scorer litt lavere.

ARBEIDSBELASTNINGEN. Jeg vil trekke frem noen utslag som kan være å tolke i en risikoretning, gitt undersøkelsens formål. Det gjelder særskilt arbeidsforhold og noen underpunkter på teamarbeidsklima: «Det er lett å si ifra om problemer i pasientbehandlingen her» – og sikkerhetsklima: «det er trygt å si ifra om kritikkverdige forhold her».

De to siste skiller seg ut ved relativt lav skår, og dette er viktig informasjon.

Arbeidsfohold er der vi ser det største utslaget med en skår som er den laveste i hele undersøkelsen. 50 prosent av medarbeiderne svarer at de «noen ganger må utføre arbeidsoppgaver uten tilstrekkelige ressurser eller hjelpemidler til å utføre dem», og samme andel gir uttrykk for at «arbeidsbelastningen er for stor».

SMARTERE. Jeg mener dette gir oss sterk støtte til arbeidet med å jobbe smartere; eksempelvis ved å ta i bruk hjelpemidler og tekniske løsninger for å sikre kvalitet og sikre kapasitet.

Resultatene skal brukes til lokalt forbedringsarbeid av pasientsikkerhetskultur, arbeidsmiljø og HMS. Undersøkelsen gir ledere og medarbeidere informasjon om hvordan arbeidsforholdene oppleves. Den gir innspill til risikovurdering av pasientsikkerheten, arbeidsmiljøet og HMS i hver eneste enhet.

Tusen takk til alle som har svart for viktige bidrag. Vi kan bare bli bedre ved å ta tilbakemeldingene på største alvor. Det er mange skader som skal unngås – og mange pasienter å sikre beste kvalitet og sikkerhet for. Hippokrates sitt velkjente etiske prinsipp primum non nocere – «fremfor alt ikke skade» – får igjen høyeste aktualitet.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 11/2018

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Radiograf og kreftpasient 10.06.2018 21.06.42

    Det er jo ikke hjelpemidler eller det tekniske det står på. Vi trenger flere fast ansatte. Det strippes jo på gulvet, samtidig som man krever mer... Kostnadseffektiviteten har tatt helt av, og jager vekk våre beste ansatte med størst kompetanse. Hadde det ikke vært for at de på gulvet er stolt av jobben sin, hjelper hverandre med å dekke vakter, og stiller opp for å hjelpe pasientene ville hele sykehuset gått nedenom og ned. Det er ikke riktig at vi ikke skal kunne ringe inn folk når noen er syke, eller at det går èn kjent sykepleier på en hel avdeling i heilgen og resten er vikarer som må spørre om rutiner og hvor ting er... Hjelpemidler er vi da flinke til å bruke. Det er en del av jobben vår.

  • Tragisk MU 10.06.2018 00.23.50

    MU undersøkelsen i HF, ene blir misvisende. Ansatte svarer på systemet og opplevelsen av topplederne og systemet, HR er bare en stat i staten og har overhode ikke noe lederansvar. Misvisende og tragisk undersøkelse.

  • Lege 09.06.2018 17.10.55

    Jobbe smartere? Det høres ut som noe Bent Høye kunne sagt. Sykehus/foretaksledelse har verken innsikt i sykehusdrift eller vett til å lytte til råd og er grenseløst arrogante. De ønske total kontroll ikke og vet ikke en gang hva god pasientbehandling og pasientsikkerhet er, ut over som en vag ide. Vi får pålegg og teknologi som skal gi oss effektivitet og sikkerhet med i realiteten gir oss det motsatte.

  • Lege 08.06.2018 10.22.23

    Hovedårsaken til feil og skader er et for høyt tempo og for liten tid til både undersøkelser og prosedyrer i sykehusene. Dette er et ledelsesansvar. Høye tall på sakder, feil og dødsfall er dermed et direkte mål på ledelsens (manglende) kvalitet og kompetanse.

  • Fravær av ledelse 08.06.2018 22.50.21

    Ja du har så utrolig rett. Fravær av kompetanse og god ledelse. Styring er noe helt annet.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!