Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Kan vi få et nasjonalt varslingsombud?

Ikke alle offentlige utredninger vekker stor interesse hos arbeidslivets aktører, men dette er ikke tilfellet for den ferske utredningen om varsling. Utvalget foreslår blant annet å opprette en egen varslingslov og et nasjonalt varslingsombud.

Publisert: 2018-04-30 — 05.54

JOBB-KOMMENTAREN: Frode Solberg, sjefadvokat i Legeforeningen

DEN 15. MARS avga Varslingsutvalget sin utredning om varsling i arbeidslivet (NOU 2018:6). Utredningen har foretatt en helhetlig gjennomgang av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven og vurderer også om det er behov for lovendringer eller andre tiltak som kan styrke varslervernet.

Overordnet konkluderer utvalget med at varsling ikke er et problem, men representerer en verdi og et viktig samfunnsgode. Utvalgets hovedfunn er at varsling har størst verdi der varselet blir tatt på alvor, samtidig som varsleren blir tatt vare på og at det settes i gang hensiktsmessige prosesser for å få avklart om det foreligger kritikkverdige forhold.

NOU-en behandler en lang rekke temaer, slik som gjeldende rett, internasjonale regler og anbefalinger, den økonomiske verdien av varsling og forskning på området. De som ønsker en innføring i hva NOU-en inneholder, kan lese sammendraget på noen få sider.

BEHOV FOR OMBUD. Beskrivelsene av gjeldende rett er informative, og redegjørelsen for utenlandske regler kan være nyttig å lese. Men mest interesse vekker nok de konkrete forslagene fra utvalget. Det er ikke konsensus om alle forslagene. Det er ikke uventet.

Utvalget foreslår en rekke tiltak for å styrke varslervernet. I dette ligger det en erkjennelse av at dagens regelverk ikke er tilstrekkelig. Et interessant forslag er at et enstemmig utvalg foreslår at det opprettes et nasjonalt varslingsombud. Ombudet er tenkt å ha flere funksjoner. Varsleren kan kontakte ombudet for å gi råd, støtte og bistand til varslere. I tillegg kan ombudet tilby mekling. Et interessant virkemiddel er at ombudet også skal kunne initiere uavhengige undersøkelser i saker av samfunnsmessig betydning.

NEMND. I tillegg foreslår flertallet at det etableres en tvisteløsningsnemnd for varslingssaker. Dette er ment som et virkemiddel for å få en objektiv vurdering uten å måtte gå til domstolene. Dette blir da en form for lavterskeltilbud, hvor varsleren kan få vurdert om det foreligger gjengjeldelse og om det er grunnlag for erstatning. Varslingsnemnda skal kunne ta stilling til saker både raskere og rimeligere enn en domstolsbehandling innebære.

Varsleren vil ikke risikere store saksomkostninger dersom saken tapes.

Mindretallet ønsker å beholde dagens ordning med at det er domstolene som tar stilling til om det foreligger varsling og gjengjeldelse.

FORSVARLIGHET. Partene i arbeidslivet skal bli involvert i arbeidet med å lage en nasjonal varslingsguide. Utvalget mener det kan vinnes mye på godt opplysningsarbeid, og at kunnskap om varslere og varsling kan bidra til å styrke varsleres stilling i samfunnet. Det erkjennes at juss ikke er tilstrekkelig alene på varslingsområdet, men at også psykososiale forhold kan spille en rolle, for eksempel i konfliktfylte eller langvarige varslingssaker.

Når det gjelder arbeidsmiljøloven, mener utvalget at reglene i hovedsak er gode nok, men at de kan være vanskelige å forstå. De sentrale begrepene «kritikkverdige forhold» og «forsvarlig fremgangsmåte» er egnet til å skape uklarheter. Særlig kravet til forsvarlighet har vært kritisert, fordi noen er redd for å varsle på feil måte. Det foreslås derfor noen presiseringer. En viktig presisering er at det ikke i seg selv anses som varsling at man klager på forhold i eget arbeidsforhold.

YTRINGSFRIHET. For å fremheve hvor viktig ytringsklimaet er, foreslår utvalget at det bør henvises til Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet i varslingsreglene. Utvalget vurderte om det burde innføres varslingsregler også utenfor arbeidsforhold, men kom til at det ikke ble anbefalt. Her viser utvalget til at alle har ytringsfrihet, og at utenfor arbeidsforhold er det ikke noe i veien for at for eksempel organisasjoner implementerer varslingsregler på eget initiativ.

Et annet tiltak er at flertallet foreslår en ny varslingslov. Mindretallet er usikker på om egen lov er veien å gå. Denne skal ikke erstatte arbeidsmiljølovens bestemmelser, men inneholde bestemmelser knyttet til etablering av Varslingsombudet og Varslingsnemnda. Hele utvalget foreslår at varsling tilknyttet til arbeidsforhold fremdeles skal være i arbeidsmiljøloven.

GEVINSTEN. Til hjelp for utvalgets arbeid ble det utarbeidet en rapport som forsøker å beregne samfunnsnytten av varslinger, blant annet ut ifra en form for myndighetsperspektiv vurdert opp mot hvilke ressurser samfunnet måtte sette inn for å avdekke de kritikkverdige forholdene.

Anslagene spriker fra en halv milliard til 12 milliarder per år. Det betyr at selv de laveste anslagene viser at samfunnet kan spare store penger på å få effektive og gode varslingsregler.

I tillegg kommer nytten av det som faktisk avdekkes, både økonomisk og menneskelig.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2018

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • lisbeth johnsen berg-estenson 30.04.2018 14.51.54

    Definitivt. Det skulle styrke både legenes situasjon og pasientenes utfordringer med å ikke bli hørt,bli behandlet av pasient skade nemda, som om vi var tilbakestående. Når en slik ting som blodprøver blir fiklet med har vi ikke noe juridiske rettigheter eller blir hørt av fastlegene, hvilket har skjedd mere enn vid flere tilfeller. Det er ikke legenes feil, men noe skjer som ikke skal skje, at legene tar feil avgjørelser, og pasientenes syke tillstand blir neglisjerte.

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!