84 bachelorstudenter må inkluderes i Høies løsning

Kronikk: Psykologiforbundet-Budapest, representert ved Markus Lien, Maria Skarpaas Andersen og Vetle W. Opaas, tredje års bachelor-studenter ved Eötvös Loránd University (ELTE).

I FEBRUAR fastslo helseminister Bent Høie at de som hadde påbegynt den kliniske masterutdanningen i psykologi ved ELTE-universitetet i Budapest før Helsedirektoratets praksisendring, nå skal få gjennomgå et kompletterende opplæringsprogram som vil føre frem til norsk autorisasjon som psykolog.

Dette er en flott nyhet for dem som startet på masterstudiet i 2016 eller tidligere, men det er fremdeles 84 studenter som urettmessig ekskluderes fra denne løsningen. Dette på tross av at de har påbegynt profesjonsløpet ved ELTE under samme forutsetning, og i samme «gode tro» som masterstudentene.

19. oktober 2017 svarte Bent Høie slik på det skriftlige spørsmålet fra Elise Bjørnebekk-Waagen: «Direktoratet har i denne forbindelse blant annet bedt de fire universitetene som utdanner psykologer i Norge om å utrede mulighetene for kompletterende opplæring ved norske utdanningsinstitusjoner. Vurderingene skal gjøres for alle berørte ELTE-studentene».

MÅ INKLUDERES. Stortinget har i sitt stortingsvedtak 770 bedt regjeringen om å foreta en vurdering av mulige kompenserende tiltak for profesjonsstudenter i utlandet som ikke får autorisasjon i Norge – som følge av endret praksis i Helsedirektoratet etter at de har påbegynt studiet ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen. Tiltaket skal gjelde dem som er direkte berørt av praksisendringen, det vil si dem som har påbegynt profesjonsstudiet før september 2016 og som ikke får autorisasjon i Norge grunnet praksisendringen.

Bachelor- og masterutdanningen ved ELTE utgjør til sammen det ungarske profesjonsløpet. Når Stortinget vedtar at vurderingen skal omfatte de direkte berørte studentene på profesjonsutdanningen ved ELTE, må bachelorstudentene derfor inkluderes på lik linje med masterstudentene.

UTEN FORVARSEL. De 84 studentene dette gjelder, hadde begynt på sitt første, andre eller tredje år på profesjonsløpet ved ELTE da praksisendringen ble iverksatt – uten forvarsel. Sammenlignet med flere av kullene som har blitt inkludert i opplæringsprogrammet, har disse 84 investert mer tid og penger i utdanning ved ELTE.

Det oppleves spesielt urimelig for dem at ordningen omfatter masterstudenter som hadde påbegynt sitt første år ved ELTE før praksisendringen, men ikke dem som allerede hadde gjennomført opptil tre år på et tidligere stadium av profesjonsløpet.

TOLKNING. Avgrensningen til masterstudenter stammer tilsynelatende fra Helsedirektoratets tolkning av ordet «profesjonsstudier». I et brev fra direktoratet til universitetene (05.12.2017) står det: «Direktoratet oppfatter også at KUF-komiteen med ordlyden «profesjonsstudier» har besluttet at vurderingen skal avgrenses til dem som har påbegynt den toårige masterutdanningen i klinisk rettet psykologi ved ELTE».

Psykologiforbundet-Budapest mener at Helsedirektoratets tolkning ikke er forenlig med stortingsvedtakets ordlyd. Den 18. november 2016 bekrefter ungarske myndigheter i et brev til Helsedirektoratet at BA- og MA-programmet til sammen utgjør den ungarske profesjonsutdanningen, som er regulert i tråd med yrkeskvalifikasjonsdirektivet og som fører frem til psykolog-kvalifikasjon:

«The training leading to the okleveles pszichológus» qualification is regulated in Hungary by the Ministerial Decree 15/2006 (IV. 3 – Ministry of Education) on the outcome requirements of the bachelor and master programmes, thus, this is a «regulated education and training» program under the Directive on the recognition of professional qualifications».

Ordet profesjonsstudier omfatter her den regulerte bachelor- og masterutdanningen, og kan ikke benyttes som eksklusjonsgrunnlag for bachelorstudentene.

ANERKJENT AV HØIE. Slik Helsedirektoratet har tolket «profesjonsstudier» i vedtak 770, ekskluderer de bachelor-komponenten av utdanningen. Men Høie anerkjenner bachelorgraden ved ELTE som en del av profesjonsløpet når han i april besvarer et skriftlig spørsmål fra Sp-politiker Kjersti Toppe om at kandidatene med bachelor-utdanning fra andre institusjoner enn ELTE; «ikke har vært gjennom et enhetlig, integrert og likt profesjonsløp ved ELTE».

Begge tolkningene kan ikke være korrekte.

Videre i helseministerens svar til Toppe er det flere argumenter Psykologiforbundet reagerer på: «Som tydeliggjort i oppdraget fra departementet skal tiltaket avgrenses til kandidater som hadde startet masterstudier ved ELTE fram til og med høsten 2016, og som dermed ble berørt av Helsedirektoratets endring i godkjenningspraksis».

I GOD TRO. Alle som hadde startet sine studier ved ELTE før praksisendringen, har blitt berørt på samme måte. Bachelorstudentene ved ELTE hadde påbegynt profesjonsløpet med samme mål – og i samme gode tro – som masterstudentene.

«Så langt departementet er kjent med, har også et flertall av de som har søkt om godkjenning i Norge på bakgrunn av masterutdanning i psykologi fra ELTE sin bachelorutdanning fra Norge eller andre land. Det er derfor ikke slik at disse kandidatene har vært gjennom et enhetlig, integrert og likt profesjonsløp ved ELTE. Jeg vurderer derfor at det ikke vil være hensiktsmessig å inkludere alle bachelorstudenter i psykologi som har, eller kan ha hatt, til hensikt å ta masterstudiet ved ELTE i løsningen som det nå blir jobbet med å få på plass. Dette vil også være et spørsmål om ressurser og prioriteringer».

I SÆRSKILT POSISJON. Høie beskriver studenter som i dag går på diverse bachelorprogram i Norge eller andre land, men det er ikke av relevans for problemstillingen. Ingen hevder at bachelorstudenter fra andre utdanningsinstitusjoner og land, som har eller kan ha hatt til hensikt å ta masterstudiet ved ELTE, omfattes av stortingsvedtaket. Vi mener derimot at vedtaket omfatter de 84 bachelorstudentene som hadde påbegynt studiet ved ELTE før praksisendringen. De 84 studentene er en avgrenset gruppe som studerer ved ELTE i dag, og som står i en særskilt posisjon.

Ved uteksaminering vil disse psykologstudentene ha vært gjennom et enhetlig, integrert og likt profesjonsløp ved ELTE. Vi ber derfor Høie forholde seg til stortingsvedtak 770, som spesifikt sier at ordningen skal omfatte alle som hadde «påbegynt studiet ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen». Det vil si at den skal omfatte alle studenter som hadde påbegynt profesjonsløpet ved ELTE, som består av bachelor og master, før praksisendringen.

ETTERSPURT KOMPETANSE. Psykologiforbundet-Budapest stiller også spørsmål om hvordan ELTE-psykologer kan presenteres med negativt fortegn når det gjelder ressurser og prioriteringer. Flere autoriserte ELTE-psykologer har arbeidet i norsk helsevesen i mange år, til svært gode skussmål. Kolleger og arbeidsgivere karakteriserer autoriserte og lisensierte ELTE-psykologer som like kompetente som norskutdannede.

Psykologer som er utdannet ved ELTE og andre institusjoner i utlandet, gir Norge rimelig tilgang på høyt etterspurt kompetanse; en investering som gir god samfunnsøkonomisk avkastning.

TILRETTELEGGING. De 84 studentene må ikke nødvendigvis inkluderes i det skisserte kompletterende opplæringsprogrammet for å innfri stortingsvedtak 770. Man kan utnytte det faktum at de fremdeles er under utdanning. En fremgangsmåte kan være å presentere en oversikt over konkrete læringsmål slik at studentene kan tilpasse studiene sine så langt det lar seg gjøre. Dette vil være tilnærmet smertefritt for studentene og kostnadsfritt for Norge.

ELTE har vært en viktig støtte for de berørte i denne vanskelige tiden, og universitetet har vist seg å være løsningsorientert og åpen for dialog med norske myndigheter. Vi er sikre på at universitetet vil komme myndighetene og studentene i møte dersom Helsedirektoratet åpner for en slik tilrettelegging.

URIMELIG. På lignende vis som det danske kandidatstudiet i psykologi var det ungarske profesjonsløpet å regne som en etablert vei til lisens og etterfølgende autorisasjon. Det er urimelig at studenter kan reise til utlandet i god tro og følge en godt opptråkket sti mot en profesjon, for så å bli fratatt muligheten til å praktisere den over natten.

Studentene gjorde grundig forarbeid, og de forhørte seg med offentlige så vel som private aktører før de søkte seg inn på profesjonsstudiet i Ungarn med den hensikt om en dag å få norsk autorisasjon. De valgte å ta hele graden sin i utlandet, og ved ett enkelt universitet slik de ble oppfordret til, for å øke sjansene for godkjenning ved hjemkomst.

FULGTE OPPSKRIFTEN. På oppfordring fra godkjenningsmyndighetene, ANSA og andre aktører, la studentene opp studiet sitt etter oppskriften for norsk godkjenning som beskrevet i Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi. Deretter ble de møtt med godkjenningsmyndighetene som ikke lenger forholder seg til dette.

Slik situasjonen er nå, vil studentene ved hjemkomst sitte igjen med høy gjeld og være spesialtilpasset for en profesjon de ikke får lov til å praktisere. Det kan vi ikke tillate. De har allerede, som masterstudentene, blitt sviktet av forvaltningen. La dem ikke bli sviktet på nytt.

URETTMESSIG. I det nye forslaget inkluderes kun tre av de seks berørte kullene som omfattes av stortingsvedtaket. Ved å inkludere de resterende 84, vil ordningen rettmessig omfatte alle nordmenn som i god tro begynte på det ungarske profesjonsløpet ved ELTE høsten 2016 eller tidligere. De som begynte på bachelorgraden ved ELTE før september 2016, eller tidligere, vil være minst like kvalifisert til å jobbe slik det er forespeilet i ordningen.

Å ekskludere en andel av dem som startet profesjonsløpet under samme forutsetninger, og i samme «gode tro» fra ordningen, vil etter oppfatniongen til Psykologiforbundet-Budapest være en urettmessig forskjellsbehandling – og i strid med stortingsvedtak 770.

Ingen oppgitte interessekonflikter