Just Ebbesens lederstil er omstridt, og ble hans bane

AT JUST EBBESEN nå går av som sykehusdirektør ved Sykehuset Østfold HF, er ingen overraskelse. Det har ligget i kortene en stund. En sykehusdirektør kan ikke leve med, eller gjøre jobben sin godt, når misnøyen blir for sterk blant ansatte, tillitsvalgte og eksterne samarbeidspartnere.

Som Dagens Medisin skrev i går kveld, da vi først avslørte dramatikken med et planlagt ekstraordinært styremøte i dag om hans stilling, var nå også tilliten til ham i styret så tynnslitt at det er vanskelig å se for seg at han kunne fortsette.

ÅRSAKENE er flere. Men la meg først slå fast noen fakta som også bør stå igjen etter Just Ebbesens ni år som sykehusdirektør. Han har vært en visjonær og nytenkende leder, med et imponerende blikk for hvordan fremtidens sykehus skal være.

Hans innsikt i, og interesse for digitale løsninger har gitt Østfold et moderne og fremtidsrettet sykehus man andre steder i landet foreløpig kan se langt etter.  Just Ebbesen har vist en gjennomføringskraft det står respekt av når han har ledet et sykehus i gamle, umoderne og uhensiktsmessige lokaler samtidig som han har vært driveren i utviklingen og etableringen av det nye Sykehuset Østfold på Kalnes. Han er innovatøren som vil skape endring. Slike ledere trenger Helse-Norge flere av.  

MANGE VIL si at Ebbesens bane ble hans noe krevende lederstil. Utålmodig, lite lyttende, og lite mottakelig for innspill eller kritikk. Den avgåtte sykehusdirektøren utmerker seg ikke som en samlende leder som får folk med seg, hverken internt eller eksternt. Slikt blir det til slutt bråk av, og styret måtte sette foten ned med å si at nok er nok.     

Det er imidlertid for enkelt å si at Just Ebbesens avgang ene og alene skyldes hans lederstil og et økende press fra stadig flere. Å lede et sykehus, er i utgangspunktet vanskelig nok. Å lede et sykehus inn i nytt bygg og inn i fremtiden, er så krevende at få får det til. Det er bare å kaste et blikk mot Ahus som har byttet ut sykehusdirektører på løpende bånd i de årene Ebbesen har sikret stabilitet gjennom prosessen i Østfold. Det er faktisk ikke mange sykehusdirektører som evner å bli i jobben i ni år.

DET ER all grunn til å spørre hvilke betingelser og rammer en sykehusdirektør får når et nytt sykehus skal se dagens lys. Det ser ut til at våre folkevalgte og beslutningstakere har en overdreven tro på at det er mulig å ta ut store realiseringsgevinster så snart et nytt sykehus fylles med pasienter og ansatte.

Kravene til mer rasjonell og økonomisk drift kan bli lammende og en tvangstrøye som snarere rammer daglig drift og utviklingspotensial enn å sikre et bedre tilbud til pasientene og en enklere og bedre arbeidssituasjon for de ansatte. Personlig tror jeg den største gevinsten ligger i bedre pasientsikkerhet, høyere kvalitet og økt brukertilfredshet.

VÅRE BESLUTNINGSTAKERE synes også å ha en klokkertro på at vi trenger stadig færre sykehussenger og at morgendagens pasienter knapt skal rekke å treffe madrassen i den nye sykehussengen på det moderne sykehuset før de reiser seg og drar hjem. Ofte til en kommune som ikke har kapasitet eller kompetanse til å gi dem det tilbudet de har behov for.

Når sykehuset Østfold nå sliter med korridorpasienter og for liten kapasitet, kan ikke sykehusdirektøren eller hans styre alene lastes for det. For vi har sett det før. På Ahus, og på Rikshospitalet. Begge flaggskip for sin tid, men med store kapasitetsutfordringer allerede kort tid etter flotte åpninger med statsråder og andre prominente aktører til stede.

Det er å håpe at de som sitter på toppen og bestemmer over nye sykehus og dimensjoneringen av dem, tenker seg om både en og to ganger før de stiller for strenge krav til realiseringsgevinster og ikke minst antallet senger og liggedøgn. For det kan tenkes at vi er der vi skal være når gjennomsnittspasienten er i sykehus bare tre til fire dager. Kanskje er tiden moden for å vri ambisjonene mot økt kvalitet, bedre pasientsikkerhet og brukeropplevelser enn ytterlige kutt i dimensjonering og antall senger.   

Årsakene til at Just Ebbesen går av, er sammensatte, og det skal sies at han selv valgte å gå av. Riktig nok under press. Hans lederstil er omstridt, og ble hans bane. Når det er sagt, er hans innovative blikk, hans kombinasjon av medisinsk og digital kompetanse mangelvare, og noe som Helse-Norge trenger.