Ikke en fare for pasientsikkerheten

Vi har ikke råd til å kaste bort motiverte og flinke unge psykologer i et land der mange kliniske stillinger står ubesatt – og der psykologyrket er i ferd med å bli et rent kvinneyrke. Finn en akseptabel løsning som gir autorisasjon til psykologene fra Ungarn!

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Marianne Opaas, PhD, spesialist i klinisk psykologi og spesialist i samfunnspsykologi

HØSTEN 2016 fikk plutselig norske, ferdigutdannede kliniske psykologer fra Eötvös Loránd University (ELTE) i Budapest beskjed om at de ikke ville få autorisasjon i Norge, selv etter en periode med veiledet praksis her i landet. I debatten brukes sterke uttrykk, som at psykologer med den kliniske utdanningen fra Elte representerer en fare for pasientsikkerheten. Her synes det å kunne ligge en fare for å undervurdere andre lands utdanning.

Som mor til en sønn som studerer ved Elte for å bli klinisk psykolog, er jeg ikke nøytral i denne saken. Men jeg mener at Elte-studentenes kliniske psykologutdanning bør kunne godkjennes i Norge, etter rimelige tiltak som kan kompensere for det ett år kortere studiet, inkludert eventuelt manglende praksis under veiledning.

GODT GRUNNLAG. Når det gjelder det faglige innholdet i studiet ved Elte, dekker det ifølge professor Dr. Zsolt Demetrovics, dekanus ved Fakultet for pedagogikk og psykologi, alt som kreves av psykologutdanninger i Europa. I tillegg, siden Elte-universitetet har så mange norske studenter, har det allerede lagt til fag som syntes å være mindre dekket i den ungarske utdanningen enn den norske, og gir også kurs i etikk med vekt på norsk lovgivning.

På slutten av masterutdanningen i klinisk psykologi ved Elte skal studentene kunne foreta en klinisk psykologisk/diagnostisk evaluering ved observasjon, intervju og de mest brukte psykologiske tester, de skal ha nødvendige kunnskaper om psykopatologi og ha kunnskaper og ferdigheter i å utøve psykoterapi og vurdere behandlingsmuligheter på en adekvat måte. Dette bør være et godt grunnlag for å starte en yrkeskarriere som psykolog.

KOMPETANSEVURDERING. I vurderingen av Elte-psykologenes kompetanse legges det stor vekt på at utdanningen i klinisk psykologi i Ungarn går over fem år, mens den norske utdanningen tar seks år. Et av forslagene til løsning har vært at kliniske psykologer som er utdannet ved Elte, må ta to og et halvt års tilleggsutdanning i Norge. Man kunne ha forstått dette hvis det var det manglende sjette året de måtte kompensere for.

Da jeg ble utdannet til psykolog ved UiO, for mer enn 30 år siden, var utdanningen normert til seks og et halvt år. Retorisk, i anledning Elte-saken, kan man lure på hva dagens norskutdannede psykologer har tapt på at utdanningen er et halvt år kortere enn den gangen, og et helt år kortere enn tiden før det.

PRAKSIS. En annen mangel som har vært påpekt, er at Ungarn-studentene ikke får tilstrekkelig integrert praksis i løpet av det teoretiske utdanningsløpet. I brev av 12. mars i år har dekanus Demetrovics gitt utfyllende svar til avdelingsdirektør Anne Farseth i Helsedirektoratet. Jeg tar ikke mål av meg til å gjennomgå alle opplysninger i denne saken, men den ungarske dekanen påpeker at det ikke er innholdet i studiet, men lengden på veiledet klinisk praksis som skiller den norske og den ungarske utdanningen.

Studentene får klinisk praksis med engelsktalende pasienter i Ungarn. Gjennom mastergradsløpet har de 435 timer trening i kliniske ferdigheter. Mange norske Elte-studenter skaffer seg feriejobber i kliniske virksomheter i Norge underveis gjennom studiet og tar hovedpraksis-perioden sin i Norge. De sørger da for mer langvarig praksis enn det som kreves i utdanningen ved Elte.

MODNING. Det jeg kan huske som lærerikt i min egen utdanning, ved siden av teorien, var først og fremst det å få være studentterapeut i Psykologisk Institutts egen klinikk. Jeg lærte også mye av de fem månedene i hovedpraksis på en psykiatrisk poliklinikk, men også av rollespill i for eksempel kurs i familieterapi. De korte praksisoppholdene på ulike psykologarbeidsplasser tidligere i studiet kan jeg ikke si jeg husker så mye av. Jeg vil ikke si at det var verdiløst, men avgjørende for fremtidig pasientsikkerhet var det ikke.

Ikke alt skal, eller kan, effektiviseres – kortes ned til et minimum av tid. Innforlivet kunnskap og personlig modning inn i en krevende og viktig yrkesrolle tar tid. Men det viktigste i yrkesutøvelsen som psykolog, ved siden av grunnkunnskapene fra utdanningen, mener jeg er de personlige forutsetningene, ens menneskelige, kontakt- og tillitsskapende egenskaper, psykologisk refleksjonsevne, en viss ydmykhet, vilje til å videreutvikle seg, og evne til å søke og anvende ny kunnskap.

BERIKELSE. Ungarn har en lang og stolt tradisjon i psykologifaget – mye lenger enn Norge. Kan det ikke være at de Ungarn-utdannede psykologene har lært teori og fagutøvelse som kan berike den norske psykologutøvelsen, psykologifaget, og de kliniske miljøene?

Vi trenger Elte-psykologene, vi trenger faglig inspirasjon fra andre land, vi har ikke råd til å kaste bort så mange motiverte og flinke unge psykologer av begge kjønn i et land der mange kliniske stillinger står ubesatt – og der psykologyrket er i ferd med å bli et rent kvinneyrke. Finn en akseptabel løsning som gir autorisasjon til psykologene fra Ungarn, og ta godt imot dem i DPS-er og andre kliniske virksomheter i vårt land.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har en sønn som går på psykologistudiet ved Eötvös Loránd University (ELTE).

Powered by Labrador CMS