Test dine egne etiske holdninger!

Vinterens influensautbrudd er godt i gang, og ifølge Folkehelseinstituttet kan flere bli influensasyke i ukene fremover. Jobber du med pasienter? Har du vaksinert deg? Har du en etisk plikt til å la deg vaksinere?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Etikk: Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Bergen og adjunkt professor ved Harvard T.H. Chan School of Public Health

VI ER MANGE i dette landet som lett lar oss forarge over medmennesker og kolleger som opptrer uetisk. Her er en enkel test på dine egne etiske holdninger: Et relativt ukontroversielt etisk prinsipp sier at hvis du kan utgjøre en stor forskjell for noen av dine medmenneskers liv og velferd – og det i liten grad går utover deg selv – da har du en moralsk plikt til å gjøre det.

Test deg selv og diskuter gjerne spørsmålet med dine kollegaer i lunsjen. Har du latt deg vaksinere? Gjett hvor stor andel av helsepersonell med pasientkontakt som tok influensavaksinen i fjor: Mindre enn 20 prosent, eller mer enn 80 prosent?

ANBEFALINGEN. Hva sier norske retningslinjer om influensa-vaksinering av helsepersonell? I Folkehelseinstituttets vaksinasjonsveileder for helsepersonell står det: «Helse- og omsorgspersonell med pasientkontakt anbefales å ta vaksine. Dette gjelder særlig personell som har kontakt med sårbare pasientgrupper innenfor eldreomsorg, nyfødtmedisin, kreftbehandling, infeksjonsmedisin, og intensivavdelinger. Også andre ansatte med pasientkontakt bør vaksineres» (min utheving), selv om årets vaksine har lavere beskyttende effekt enn tidligere år.

Denne anbefalingen er også i tråd med råd fra Verdens Helseorganisasjon (WHO).

BEGRUNNELSEN. Den faglige begrunnelsen for denne WHO-anbefalingen er at helsepersonell lettere blir utsatt for smitte enn andre og har økt risiko for å spre smitte til pasienter.

Ut ifra egeninteresse har du derfor god grunn til å la deg vaksinere. Flere systematiske oversiktsartikler viser at beskyttelsen er på om lag 60 prosent, selv om effekten kan variere fra 30–80 prosent avhengig av blant annet virustype. Den viktigste grunnen er likevel at vaksinering av unge friske helsearbeidere gir økt beskyttelse for en relativt sett eldre og mer sårbar pasientpopulasjon. Denne effekten er vanskelig å måle, men i en randomisert studie av indirekte effekter av vaksine for pasienter fra Nederland, publisert i 2013, fant man ingen effekt på barneavdelinger, mens man på de indremedisinske avdelingene fant en reduksjon av laboratoriebekreftet influensa på 50 prosent og en reduksjon av lungebetennelse under innleggelse på 76 prosent. I en større metaanalyse fant man en reduksjon av influensalignende sykdom på 30 prosent og i en annen reduksjon av total dødelighet på 29 prosent.

SIKKERHETEN. Hva med sikkerheten? Influensavaksinene som benyttes i Norge inneholder deler av inaktivert virus og kan ikke forårsake influensa eller annen infeksjon. Bivirkningene er som regel midle og forbigående, og gevinstene for den som tar vaksinen, er klart større enn en eventuell risiko.

Det kan være litt bryderi med å anskaffe vaksinen i form av økt tidsbruk og logistiske utfordringer, men mange arbeidsgivere tilbyr vaksinen på jobb.

ETISK ANALYSE. I en etisk analyse forsøker vi å vurdere en handling ut fra et upartisk perspektiv. Det vil si at vi vurderer hva som er rett og galt ved å veie goder og byrder for alle de berørte parter – uten å gi noen av partene særbehandling.

Når du selv skal vurdere egne handlinger, er kravet noe svakere. Filosofen Emmanuel Kant formulerte det han kalte imperfekte plikter: Hvis du kan utgjøre en stor forskjell for noen av dine medmenneskers liv og velferd – og det i liten grad går utover deg selv – da har du en moralsk plikt til å gjøre det.

BERØRTE PARTER. Hvem er berørte parter? Jeg vil si at det er du – som helsepersonell – og pasientene, samfunnet for øvrig og din arbeidsgiver. Hvordan er goder og byrder fordelt? Du som helsepersonell har klar helsegevinst av vaksinen, men det kan være litt bry med å skaffe seg vaksinen og den kan gi milde bivirkninger. For noen kan det å ta vaksinen, bryte med en sterk overbevisning om at det er «uheldig» å ta vaksinen. For pasientene, som ofte er mer utsatt, er det en klar helsegevinst i form av beskyttelse mot influensa-lignende sykdom og total mortalitet.

Selv om kvaliteten på dokumentasjonen er noe omdiskutert, er de indirekte målene på en beskyttende effekt ganske overbevisende. Den positive effekten kommer også samfunnet til gode som bedre populasjonshelse. Til sist, men ikke minst, gir influensavaksinen mindre sykefravær og færre kostnader for arbeidsgiverne.

UAVHENGIG VURDERING? Etter min mening er motargumentene for å vaksinere seg – for helsepersonell – relativt svake. Det er litt bry, litt latskap, litt bivirkninger, eller det kan skyldes vaksineskepsis. Hvis det siste er årsaken, spør jeg litt uærbødig om vaksineskeptikerne har gjort sin egen uavhengige vurdering av den vitenskapelige litteraturen? Og sparte kostnader for arbeidsgiveren på grunn av redusert sykefravær – det kan jo ikke være et eget etisk argument mot å vaksinere seg?

Argumentene for å vaksinere seg mot influensa, er etter min mening gode: Du kan utgjøre en stor forskjell for noen, uten at det i nevneverdig grad går utover deg selv.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 02/2018

Powered by Labrador CMS