Vurderer å holde tilbake ISF-utbetaling til sykehusene

Tirsdag kom Riksrevisjonen med sin rapport på en undersøkelse av 64 nasjonale kvalitetsregistre.

Konklusjonen var relativt nedslående: Mange helseregistre har ikke god nok kvalitet, mye av dataene som fins er lite brukt, og det mangler helsedata for store sykdomsgrupper.

Riksrevisor Per-Kristian Foss uttalte også at «det mangler reell resultatstyring og oppfølging, og de regionale helseforetakene må samarbeide og få på plass felles system og løsninger for bedre kvalitet og bruk av helsedataene».

Nå skal det tas grep for å få sykehusene til å bli flinkere å rapportere inn data.

Jobber med ulike modeller
Regjeringen vil etablere økonomiske insentiver som sikrer at sykehusene rapporterer fullverdige tall til kvalitetsregistrene.

Én mulig løsning er at sykehusene først får full utbetaling for det som dekkes gjennom innsatsstyrt finansiering (ISF) etter at de kan vise til komplett registrering.

– Vi jobber med å se på ulike modeller, men det mest naturlig er nok å holde tilbake en del av ISF- utbetalingen. Når sykehuset har rapportert fullverdige tall på utvalgte kvalitetsregistre, blir resten av oppgjøret utbetalt, sier helseminister Bent Høie til Dagens Medisin.

Statsråden poengterer at tiltaket om å innføre økonomisk insentiver er viktig for å få bedre og mer komplette data i kvalitetsregistrene.

– Dette har også stor betydning for å kunne vurdere variasjonen i kvalitet, understreker Høie.

– Veldig velkomment
Eva Stensland, lege og leder av Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre, SKDE, har tro på tiltaket.

– Økonomiske insentiver er et velkjent virkemiddel. For eksempel ser at vi at endringer i innsatsstyrt finansiering får konsekvenser. Hvis det knyttes økonomiske insentiver til innregistrering i kvalitetsregistre, vil det kunne øke dekningsgraden. Et slikt virkemiddel er veldig velkomment, mener Stensland.

Hun viser til Riksrevisjonens undersøkelse, som avdekket mange mangler.

– Økte ressurser vil gjøre at vi klarer å lage bedre systemer for å tilgjengeliggjøre resultatene. Riksrevisjonen viser blant annet til at bruken er for liten. Vi ser også at det er en utfordring knyttet til kapasiteten ved utlevering av data. Datakvalitet, dekningsgrad og utlevering av data koster tid og krefter. Vi legger også merke til at Riksrevisjonen anbefaler at de regionale helseforetakene skal etablere system og sørge for samordning som styrker satsingen og arbeidet med kvalitetsregistrene, kommenterer Stensland.

Ikke overbevist
Lege, tidligere sykehusdirektør og nå leder av Senter for kliniske dokumentasjon og evaluering (SKDE), Barthold Vonen, er usikker på effekten av økonomiske insentiver for å bedre rapporteringen.

– Jeg er kjent med at det er forslag fra flere hold, også fra registerhold, om å innføre dette. Økonomiske insentiver har jo vist seg å være virkemiddelet som har effekt. Om det vil virke på dette området, er jeg derimot usikker på. Så er det nok sånn at vi må erkjenne at økonomi har blitt veldig styrende, også i spesialisthelsetjenesten, sier Vonen.

– Hva er din kommentar til funnene i Riksrevisjonens rapport?

– Dette er en viktig rapport og en rapport som peker på områder som vi er vel kjent med at må forbedres. Derimot er nok noe av det som trekkes frem i klar bedring, for eksempel dekningsgraden for flere av registrene.

– Hva mener du er det viktigste for å få til en bedring på helseregister-området?

– Jeg tror nok at det å få på plass en mer enhetlig styring av dette området og finne en god løsning for dette, er viktig. Et annet område som trenger forbedring er bruken av data fra kvalitetsregistrene i styring, ledelse og internt forbedringsarbeid i spesialisthelsetjenesten.