Søte løfter hjelper ikke diabetespasienter

Diabetes-politikken veves inn i sukkerspinn og fluffy løfter når travle fastleger ikke klarer å følge opp diabetes-syke og regjeringen ikke klarer å følge opp egne mål.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Mette Engebretsen, ‎Head of Market Access, ‎Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care

I 2013 UTFORMET Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sin strategi for å bekjempe diabetes og andre ikke-smittsomme sykdommer. Dødeligheten skulle ned med 25 prosent, senkomplikasjonene skulle begrenses og Norge skulle bli et foregangsland.

Nå viser det seg at kun et fåtall av tiltakene i strategien er gjennomført. På diabetesområdet mener Diabetesforbundet at kun fire av 18 mål er oppnådd. At kun et fåtall av tiltakene er gjennomført, taler for en lunken gjennomføring av en strategi med sterke ambisjoner.

I dag er det mange personer med type 2-diabetes som ikke når sine behandlingsmål. Mislykket diabetesbehandling gir dårligere helse for den enkelte og øker risikoen for alvorlige senkomplikasjoner.

UROVEKKENDE. I 2015 ble det besluttet at kvaliteten på diabetesbehandlingen skulle undersøkes og kartlegges, gjennom den såkalte Rosa 4-studien. Studien viser at kun én av fire blir fulgt opp med tanke på utvikling av nerveskader, og stadig færre blir fulgt opp med tanke på begynnende komplikasjoner i øyne og nyrer. Dette er urovekkende, og gir sterke indikasjoner på at travle fastleger i stadig mindre grad får fulgt opp diabetespasientene godt nok.

Ifølge Rosa 4-studien følges kun én av fire pasienter opp på tilfredsstillende måte. Når vi vet at behandling av senkomplikasjoner legger beslag på 70–80 prosent av budsjettet til diabetesbehandlingen, er dette alvorlig.

OPPLÆRING. I statsbudsjettet for 2018 er det bevilget tre milliarder kroner til opplæring av fastlegene gjennom en såkalt «Kupp-kampanje» innen diabetes. Dette betyr at helsemyndighetene tilbyr fastlegene en kunnskapsbasert faglig oppdatering på eget kontor i arbeidstiden. Dette har gitt gode resultater på andre områder, og kan være et godt initiativ.

Kupp-kampanjen er et skritt i riktig retning, både fra et pasientperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Faglige oppdaterte fastleger er en nødvendig forutsetning for å bedre behandlingen av diabetespasientene og redusere senkomplikasjonene.

IKKE GODT NOK. Men er dette tilstrekkelig? Vi tror ikke det. På diabetesområdet er hele 98 prosent av behandlingen egenbehandling. En god egenbehandling vil gi bedre helse for pasienten og bidra til å avlaste fastlegene.

Med god egenbehandling menes de grepene pasienten selv tar i hverdagen for å holde et mest mulig jevnt blodsukker. Dette betyr at pasienten må måle eget blodsukkernivå og erfare hvordan kosthold, trening og medisiner kan stabilisere blodsukkernivået.

MESTRING. I 2015 ba Stortinget regjeringen om å utarbeide en nasjonal diabetesplan for å konkretisere tiltak som må iverksettes for å gi bedre diabetesbehandling. Dette har tatt sin tid, men nylig lanserte helseminister Bent Høie (H) diabetesplanen. Statsråden var tydelig på at en oppgave som er like viktig som å forebygge og behandle, er å hjelpe personer med diabetes til å mestre livet.

Vi deler denne vurderingen. Det er avgjørende å finne konkrete tiltak som balanserer det viktige samspillet mellom fastlegens arbeid og pasientens egenbehandling. Først da vil vi komme på skuddhold igjen.

Interessekonflikt/disclaimer: Artikkelforfatteren er ansatt i Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care, en del av Roche-gruppen, som utvikler medisinsk utstyr til egenkontroll og behandling av pasienter med diabetes.

Kilder:
Helse-og omsorgsdepartementet
Diabetesforbundet.
Statsbudsjettet.no  
Lansering, her og her.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/2018

Powered by Labrador CMS