Et hjelpemiddel med begrensninger

Diagnostikk av flåttbåren sykdom ved bruk av antistofftester må alltid basere seg på vurdering av pasientens sykehistorie og andre laboratoriefunn/tester.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Hanne Quarsten, dr.philos./forsker, avdeling for medisinsk mikrobiologi ved Sørlandet sykehus
Audun Aase, avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet
Randi Eikeland, leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer

I DAGENS MEDISIN (21/2017) omtaler Per Løkken det nye diagnostiske hjelpemiddelet POCkit som et revolusjonerende nytt hjelpemiddel i kampen mot flåttbårne sykdommer. Metoden oppgis å kunne påvise antistoffer mot flere flåttbårne patogener, ulike former av borrelia-bakterien og andre patogener assosierte til flåttbårne sykdommer.

BEGRENSNINGER. Det er veldig viktig å være klar over testens begrensninger i praktisk bruk for påvisning av flåttbåren sykdom.

En positiv antistofftest betyr vanligvis at en person har vært eksponert for en mikrobe tidligere i livet enten med symptomer eller uten å ha blitt syk. I tillegg kan antistofftester i en del tilfeller gi falske positive resultater på grunn av kryssreaksjoner. Mange personer i Norge, cirka 20 prosent av befolkningen i Agder, har antistoffer mot borrelia-bakterien uten at de er, eller har blitt, syke av bakterien. Tilsvarende gjelder for andre flåttbårne infeksjoner.

Undersøkelser tyder på at rundt ti prosent av Agders befolkning har antistoffer mot anaplasma-bakterien uten å ha hatt tydelige tegn på infeksjon. Et antistoffsvar/testsvar må derfor tolkes med dette i tankene.

KRYSSREAKSJONER. Et positivt antistoffsvar betyr som oftest ikke at man er syk, men at man har vært eksponert for smittestoffet tidligere i livet. Muligheten for falske positive resultater – kryssreaksjoner – gjelder særlig dårlig validerte tester. Analysesvar fra slike tester må derfor tolkes med stor forsiktighet. Diagnostikk av flåttbåren sykdom ved bruk av antistofftester må derfor alltid basere seg på vurdering av pasientens sykehistorie og andre laboratoriefunn/tester slik det gjøres ved påvisning av borreliose, TBE og mer sjeldne flåttbårne sykdommer.

Det er viktig å være klar over at de mer sjeldne flåttbårne sykdommene oftest rammer personer med dårlig fungerende immunsystem.

MANGELFULLT. Alle tester som benyttes til human diagnostikk, skal være grundig validert. Produsenten av POCKit viser til egen valideringsrapport. Denne dokumentasjonen er ikke vitenskapelig basert, det vil si at rapporten ikke er publisert i et anerkjent fagfellevurdert tidsskrift.

Rapporten er uklar og har store mangler. Det er derfor vanskelig å vurdere om uttestingen har vært god nok. Blant annet er det ikke redegjort godt nok for hvilket utvalg av personer som inngår i undersøkelsen. Produsenten gir heller ikke tydelig nok informasjon om at POCkit kun tester for antistoffer – og ikke påviser pågående infeksjoner. Rapporten er i tillegg ikke indeksert på publikasjonsdatabasen PubMed. Det lar seg derfor ikke gjøre å vurdere hvilken kvalitet POCkit har ut ifra produsentens dokumentasjon.

DOKUMENTERTE TESTER. POCkit er et testtilbud som foreløpig ikke er satt inn i en klinisk sammenheng, og denne typen uttestinger bør foretas før testen tas i bruk. Det er vanskelig og forvirrende for en pasient å få mange antistoffsvar uten informasjon om hva disse svarene kan ha av betydning for pasientens sykdomssituasjon. Legen som rekvirerer disse testene, må derfor kunne sette positive og negative testfunn sammen med pasientens aktuelle sykdomsbilde for å hjelpe pasienten videre mot en diagnose.

Ved mistanke om flåttbåren sykdom i Norge brukes tester som er dokumentert anvendbare.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS