Studie: Pasienter med lav utdanning har kortere legebesøk

Studien er publisert i Health Economics.

Forskerne har sett på om pasienters inntekt og utdannelsesnivå påvirker hva slags behandling de får hos fastlegen.

Dårligere helse
Det er velkjent at personer med lav sosioøkonomisk status gjennomsnittlig har kortere levetid og dårligere helse enn de med høy lønn og utdanning.

– Derfor ønsket vi å se nærmere på om sosioøkonomisk status påvirker den behandlingen pasienter får hos sin fastlege, sier førsteforfatter Kurt Brekke ved Norges Handelshøyskole.

Påvirker behandlingen
Forskerne fant ikke noe som tyder på at fastlegene diskriminerer pasientene.

– Vi ser at imidlertid at utdanningsnivået til pasientene påvirker hva slags behandling de får, sier Brekke.

Studien konsentrerte seg om pasienter med diabetes type 2, for å lettere kunne gjøre sammenligninger. Dette er en gruppe som oftest behandles hos fastlegen og ikke i spesialisthelsetjenesten.

– Vi finner at pasienter med lav utdanning har kortere konsultasjoner, men får flere medisinske tester når de er på legekontoret, sier Brekke.

Mer rådgivning?
Forskerne kan ikke med sikkerhet si årsaken til dette.

– Men det er mulig at fastlegene bruker mer tid på å gi råd om egeninnsats til de med høyere utdanning, fordi de har større tro på at dette er effektivt hos denne gruppen. Det kan også hende at pasienter med høyere utdanning stiller flere spørsmål, men det forklarer ikke at de får færre tester, sier Brekke.

Pasienter med lav inntekt har omtrent like lange konsultasjoner og får like mange tester per konsultasjon som de med høy inntekt.

Oftere til legen
Det viser seg at pasienter med lav inntekt eller lavt utdanningsnivå går oftere til legen enn de med høy sosioøkonomisk status.

– Vi har korrigert for sykelighet og tilleggssykdommer, for at gruppene skal bli mest mulig like. Men det er likevel mulig at pasientgruppen med lav sosioøkonomisk status har mer behov for legehjelp, sier Brekke.

Kan ha større behov
Siden denne gruppen gikk mer til legen, fikk de i løpet av et år mer legetilsyn enn pasienter med høy sosioøkonomisk status.

– Men det er mulig at de også har et større behov for legehjelp. I videre forskning kan det være interessant å se om de får nok i forhold til det de har behov for, sier Brekke.

Betryggende med flere konsultasjoner
Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin, synes ikke det er overraskende at pasienter med lav utdannelse i snitt kalles inn til flere konsultasjoner.

– Diabetes type 2 er en livsstilssykdom der pasientene selv kan påvirke om sykdommen er godt regulert. Hvis jeg som lege er litt utrygg på situasjonen, vil jeg kalle inn til ekstra konsultasjoner. Når legen ser pasienten oftere vil det naturlig også ofte føre til at hver konsultasjon blir kortere, det er ikke like mye å gå gjennom, sier Brelin.

Flere målinger
Pasienter med lav utdannelse får også flere medisinske målinger.

– Dersom legen er usikker på om pasienten har kontroll på sykdommen sin, vil det være naturlig med hyppigere blodprøver, sier han.

Brelin mener resultatene tyder på at fastlegene tar fornuftige valg.

– Fastlegene gir mest til de som trenger det mest, og fastlegeordningen virker sosialt utjevnende, sier han.