Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

– Sykehusene tar ingen egen risiko ved å drive uforsvarlig

Leger frykter for å gjøre feil og bli dømt for det, samtidig som det er vanskelig å dømme oppover i sykehussystemet. 

Annons:

Skal en enkelt lege holdes ansvarlig når feil skjer som følge av en presset arbeidshverdag?

I Danmark har dette spørsmålet skapt stort engasjement den siste tiden, etter at en ung sykehuslege ble dømt i retten for ikke å ha forsikret seg om at en sykepleier fulgte hennes instruks. Konsekvensen ble at et en diabetespasient døde av for lavt blodsukker, og legen ble holdt ansvarlig for dette.

Nå skal denne saken, som går under navnet Svendborg-saken, prøves for høyesterett i Danmark.

Under denne ukens DMTV-debatt spør vi: Kan det samme skje i Norge?

– Det vil jeg si at det kan, sier Christer Mjåset, leder i Yngre legers forening. 

– Jeg har også fått tilbakemeldinger fra flere av mine kollegaer for at man frykter for å gjøre feil, selv om det kanskje er systemet det er noe galt med. Systemet må legge til rette for god pasientbehandling, sier Mjåset.

Anne Kjersti Befring er helsejurist og stipendiat ved Universitetet i Oslo. Hun påpeker at innføringen av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) har ført til at sykehusene ikke tar noen egen risiko ved å drive uforsvarlig.

– Tidligere lå det et økonomisk parameter, ved at hvis du drev uforsvarlig så risikerte du å få mange søksmål og måtte betale store erstatningssummer. I dag så er det NPE som tar de summene, og sykehusene merker fint lite til det, sier Befring.

Se resten av debatten i innslaget over. 

Kommentarer

  • lege, nå privat 10.12.2017 23.27.10

    Et svært viktig tema. Det er uholdbar at man står ansvarlig for forhold (lange nattevakter, ingen overlege som veileder, stor arbeidsmengde) som man ikke kan gøre noe med. Det vi jobber med er så stort og kompleks at det ikke finnes leger som aldri gjør feil. Sjansen for det øker når jobben ikker er tilstrekkelig tilrettelagt. Når det skjer feil, så stor man som lege ofte uten ryggdekning og risikerer å miste lisensen.

  • UngOgDesillusjonert 10.12.2017 08.00.20

    Takk til dagens medisin for at en slik artikkel kommer på nett. Dette er å sette fingeren på en fundamental systemsvakhet i helsevesenet. Jeg tror ikke det kommer til å hjelpe, all den tid folk flest ikke trenger helsevesenet før de er over 70, og dermed fins liten forståelse og bekymring for hvordan helsevesenet fungerer, og dermed ikke noe politisk incitament til forandring, ikke noen critical mass. Dersom helsevesenet hadde vært et marked, så hadde ting sett annerledes ut. Da hadde i hvert fall feedback fra pasienten potensielt kunne blitt brukt til å øke profitt for bedriften, eller man måtte respondere på kritikk for å unngå å tape kunder - eksempelvis i en større by hvor man kan velge hvor man vil bli lagt inn ved innleggelsespliktig sykdom, som vanlig pneumoni med høy feber. For mindre steder, så ser det mye svartere ut - sikkert litt av grunnen til at konsentrasjonen av gode sosialdemokrater er mye høyere på bygda.

  • Tidligere i systemet 09.12.2017 21.07.13

    Risiko er ikke tema i styrene eller i ledermøter. Må spare for å ha råd til å eksperimentere med investeringer.

  • Lege 08.12.2017 15.24.48

    Dette er kjernen ved konflikten. Normen har blitt ledere uten relevant erfaring og kompetanse som mangler innsikt i hvordan de mest grunnleggende arbeidsprosessene på sykehus fungerer. Banaliteter som at effektiv tilgang til EPJ, labprøver, ordineringsprogrammer og røntgenbilder er viktig for pasientsikkerheten ved samtidighetskonflikter blir ignorert og fokuset blir heller innføring av luftslåttprosjekter som imatis. Realiteten er at vi må beskytte pasientene mot ledelsen.

  • lege 08.12.2017 14.28.30

    På dette området er det mye galt. Tilsynsmyndighetene opptrer ikke uavhengig. Det finnes situasjoner der Helseforetakene unnlater å legge fram frikjennende dokumentasjon og Helsetilsynet sier de ikke har maktmidler til å fa å tak i dette. Helsetilsynet bruker gjerne et år på sakene og den anklagete er etter så lang tid nedbrutt og ute av jobb - ute av stand til å forsvare seg og uten hjelp fra sin egen organisasjon. Legeforeningen har vært puslete og ikke støttet medlemmer i store problem.

  • Tulletilsyn 10.12.2017 08.07.56

    Det er rått parti. Tilbake noen år da jeg skulle ut i Turnus - da nileste jeg eksempelsakene som var lagt ut på helsetilsynets hjemmesider. Årsaken var at jeg måtte ha legevakt for å få autorisasjon. Jeg studerte i det landet som kalles utlandet, og følgelig hadde jeg ikke noen erfaringsdatabase som kunne fortelle meg hva det var vanlig at ble innlagt, og hva man kunne påstå at jeg måtte ha kunnskap til å kunne håndtere selv, dette dersom det oppstod kontroverser f.eks ifbm å legge inn pasienter. For det første oppdaget jeg saker hvor de fleste av kollegaene jeg konfronterte med disse sakene, ikke hadde gjettet på hvordan tilsynet ville konkludere. De gikk med rosa skylapper. For meg, så virket det som om tilsyn ble ført ut ifra en bestemt strategi - reager så hardt at man ikke kan bli kritisert for å ikke gjøre noe, og reager akkurat så mildt at legen ikke har mye objektiv å vinne på å klage, at han/hun kan leve med det.

  • Negativ Til Helseuvesenet 10.12.2017 08.19.44

    Eksempelvis leste jeg om en sak hvor en turnuslege hadde fått utdelt en advarsel etter at en pasient døde av hjerneblødning, etter å ha falt og slått hodet sitt i fylla. Turnuslegen ville legge inn pasienten for en CT caput, men pasienten nektet, og dro hjem. Turnuslegen ble da kritisert for å ikke ha lagt inn pasienten med tvang. 9 av 10 turnusleger jeg har vært i turnus med, og senere har vært bakvakt for som LiS, ville aldri ha turd i samme posisjon å trumfe igjennom en slik tvangsaksjon med bruk av politi. Når man kombinerer dette med faktum at folk har lett for å kritisere, og jo flere folk som er involvert (typisk en skokk med sykepleiere), jo lettere er det at kritikk når et punkt i systemet hvor det medfører represalier, så ender man opp med en situasjon hvor man fratas følelsen av herredømme over egen skjebne, hvor man er prisgitt et urettferdig system og tilfeldighetene. Slikt skaper enormt stress, og slik stress bidrar igjen til misnøye og psykisk sykdom for ferske leger.

  • Lege 08.12.2017 14.09.57

    Løsningen på dette er at det juridiske ansvaret blir plassert der det hører hjemme, dvs hos ansvarlig leder. Om ikke dette skjer må legene og sykepleierne sikre seg ved å jobbe grundigere og dermed langsommere, sørge for mat og nødvendig hvile, og også holde seg hjemme om de er syke / ikke føler seg helt på topp. Prioritet er ikke sykehusøkonomien, men pasientens helse. Tillitsvalgte må si dette i klartekst til ledelsen.

  • Lege 11.12.2017 10.11.13

    I vaktsituasjoner ligger det i sakens natur at ved flere pasienter i mottak og ved samtidighetskonflikter må vi prioritere hardere og jobbe raskere ( dvs mindre grunndig). Problemet vårt er at vi har en ledelse som ikke ønsker/klarer å legge til rette for at vi kan jobbe effektivt. Ledelsen har for lite innnsikt i arbeidsprossesene våre og er for arrogante til å forsøke å tilegne seg kunnskap. Rask tilgang til for eksempel røntgenbilder, tilgjengelige undersøkelsesrom effektive ventesoner for pasientene, tilgang til utstyr og effektivt sammarbeid med sykepleiere og andre faggrupper er ikke viktig for ledelsen. Triage-systemer som konsekvent bryter sammen ved stor pågang av pasienter er vanlig. It teknologien brukes til å gi ledelsen en illusjon av kontroll, og til å overøse oss med enorme mengder uviktig informasjon blandet med noe kritisk viktig informasjon. Jeg er veldig skeptisk til Kjernejournalen men vil særlig advare mot systemer som Imatis og Metavision.

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!