Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Faksimiler fra danske nettavsier om Svendborg-saken. Saken har fått stor medieoppmerksomhet i Danmark.

Faksimiler fra danske nettavsier om Svendborg-saken. Saken har fått stor medieoppmerksomhet i Danmark.

«Det kunne ha vært meg»

Skal en enkelt lege holdes ansvarlig når feil skjer som følge av en presset arbeidshverdag i sykehuset? Dette er det avgjørende spørsmålet når den såkalte «Svendborgsaken» skal prøves for Høyesterett i Danmark.

Annons:

I august i år ble en ung, dansk sykehuslege dømt for grov tjenesteforsømmelse etter at en diabetespasient ble funnet i koma og senere døde på grunn av lavt blodsukker. Den unge legen blir dømt til å betale 5000 kroner i bot samt saksomkostningene.

En samlet, dansk legestand reagerer sterkt på dommen, og for å vise sin støtte til legen blir emneknaggen #detkuhaværetmig (det kunne ha vært meg) spredt med rekordfart i sosiale medier.

– I denne saken har én enkelt lege blitt holdt ansvarlig for en rekke systemfeil og organisasjonsfeil, når hun i virkeligheten har gjort det hun skulle, sier leder Camilla Rathcke i Yngre Læger i Danmark til Dagens Medisin.


Muntlig beskjed
Svendborg-saken strekker seg tilbake til august 2013, når en eldre pasient med magesmerter blir brakt inn på akutten på Svendborg Sygehus, som tilhører Odense universitetshospital. Pasienten har insulinkrevende type 2-diabetes.

Camilla Rathcke, leder i Yngre Læger i Danmark.
Foto: Yngre Læger

Legen som tar imot pasienten, ber muntlig en sykepleier måle mannens blodsukker, men journalfører ikke dette. Denne beskjeden husker imidlertid ikke sykepleieren og han leste heller ikke journalen der det sto at pasienten hadde diabetes. Sykepleierne på sykehuset hadde fått beskjed om at de ikke skulle lese journaler, som et effektiviseringstiltak.

Fordi sykepleieren ikke har lest journalen, blir det ikke målt blodsukker på pasienten gjennom natten, og pasienten ble satt til å faste. Fasten, kombinert med at han som diabetiker fikk insulin, resulterte i at blodsukkeret falt og sykepleierne fant pasienten i koma neste morgen. En knapp måned senere døde han.

Som følge av dødsfallet blir politiet satt til å undersøke saken, og velger å sikte både forvakten (den unge legen) og bakvakten (en eldre og mer erfaren lege). Ved byretten i Svendborg blir begge frikjent, men ved ankesaken i Østre Landsret går bakvakten fri, mens forvakten blir kjent skyldig i «grovere eller gjentagende forsømmelse eller skjødesløshet i utøvelsen av sitt virke». Etter dommen sluttet legen i jobben som sykehuslege.

Til Høyesterett i mars
Camilla Rathcke forteller at de i Danmark opplever et stadig økende antall tilsynssaker mot enkeltleger.

– Selvfølgelig skal leger kunne holdes ansvarlig for feil de har gjort, men når det handler om en utilsiktet hendelse, skal hun ikke dømmes som en kriminell, sier hun. 

Den danske legeforeningen presset på for at saken skulle ankes til dansk høyesterett, og nylig avgjorde det danske Procesbevillingsnævnet at saken er av så stor prinsipiell betydning at den skal prøves for Høyesterett. Rettsaken starter 21. mars.

– Det er vi veldig fornøyde med. Forseelsen som er gjort, at legen ikke journalførte en instruks til sykepleier, står ikke i proporsjon med dommen som nå er gitt. Derfor håper vi selvfølgelig at dommen bli omgjort og at den dømte legen får oppreisning. Hvis dommen blir stående, er vi nødt til å endre loven, ellers vil det gå utover pasientene. Hvis man som lege får svært rigide rammer å forholde seg til, vil det uten tvil forsinke pasientbehandlingen, sier Camilla Rathcke.

– Kunne ha skjedd i Norge
– Dette kunne absolutt ha skjedd ved et norsk sykehus, sier leder Christer Mjåset i Yngre legers forening. Han er godt kjent med Svendborg-saken og påpeker at tidspresset som de danske legene står i, gjelder like mye for leger ved norske sykehus.

Mjåset trekker frem den nylige arbeidsrettssaken mellom Spekter og Legeforeningen og Reinertsen-saken, der avdelingsleder Even Reinertsen ved sykehuset Innlandet sluttet i jobben etter å ha blitt pålagt å kutte omfattende i driften, som eksempler der pasientsikkerheten blir utfordret som følge av økonomiske rammer.

– Det vi ser, er at helsepersonell stadig mister mer kontroll over det faglige. Helseministeren har sagt at leger og sykepleiere må være forberedt på å jobbe smartere i fremtiden. Dessverre må man som lege også regne med å bli straffet hvis man gjør feil i en svært presset arbeidshverdag, sier Mjåset.

– Trenger kulturendring
Mjåset påpeker, som den danske legeforeningen, at veien videre ikke må være å gå etter enkeltpersoner, men at ansvaret må plasseres hos arbeidsgiver og deres organisering av sykehusene.

– I dag må vi kjempe for at tariffavtalene blir etterkommet av arbeidsgiver. Vi vet for eksempel at veldig få leger i spesialisering får den hvilen de trenger i løpet av en 19-timers vakt, sier Mjåset.

Han mener at det trengs en kulturendring i norsk sykehusledelse.

– Systemet tilrettelegger ikke for at det bedrives god medisin, men presser snarere legene så mye at de ikke en gang får tid til å hvile. At en arbeidsgiver ikke tar ansvar for at leger får tilstrekkelig hvile under en vakt, er for meg helt uforståelig, sier Mjåset, som legger til:

– Dette dreier seg jo ikke bare om helsearbeidere, men også pasientsikkerhet, illustrert nettopp gjennom saken i Danmark.

Han håper den danske legeforeningen vinner frem i en høyesterettsdom.

– Svendborg-saken er et symptom på noe vi ser i alle europeiske land, at det faglige og det forsvarlige taper for stramme økonomiske rammer. 

Kommentarer

  • xy 10.12.2017 08.46.22

    Vi journalfører da heller ikke alt vi har bedt en sykepleier om å gjennomføre. Ofte journalføres ikke alt i det hele tatt, da journalføring er å gjøre hele tankerekka på nytt, mange timer etter at problemstillingene oppstod. Jeg er glad jeg bare husker hvilken pasient det er snakk om morgenen etter. Og det er rett og slett ikke ressursmessig mulig å gjøre det bedre.

  • Helt Vilt 10.12.2017 08.41.46

    Det er ikke mulig å dokumentere hver eneste tanke man har, real-time, hver eneste muntlig beskjed som blir gitt, real-time, med dagens IT-løsning, og jeg er ikke kreativ nok til å se hvordan man kan gi dokumenterbare ordre til alle som jeg etterpå kan overprøve hvorvidt har skjedd. Ved å innføre Meona på enkelte sykehus, kan man lettere dokumentere når og hvem som har forandret på medisinering, men ulempen er at ordinasjoner som ikke er vanlige, ikke kan gjennomføres, fordi man bruker for mange minutter på å skulle kurveføre noe som et dårlig IT-system ikke gjør intuitivt.

  • Sykepleier 08.12.2017 16.21.31

    Legger spesielt merke til "Sykepleierne på sykehuset hadde fått beskjed om at de ikke skulle lese journaler, som et effektiviseringstiltak." Hadde ikke hele denne saken vært unngått dersom sykepleieren hadde lest journalen ? Nå som også norske sykehus ønsker å kutte i sykepleierrapporten og tiden til journallesing og skriving for sykepleiere kan vi nok raskt se slike saker også i Norge. Dumt dersom leger skal dømmes fordi annet helsepersonell ikke gis rom og mulighet til å gjøre jobben sin skikkelig.

  • Lege 11.12.2017 10.26.34

    Dersom sykepleiere får beskjed om å slutte å lese legejournalen, da dør pasienter som følge. Så enkelt er det.

  • Roar 15.12.2017 22.39.40

    Hvilken sykepleier gir en fastende diabetiker insulin uten å måle blodsukker? Journal eller ikke...har ikke sykepleieren her ansvaret?

  • Lege 16.12.2017 18.24.59

    Dersom du av ledelsen blir bedt om å ikke lese i journalen, hvordan skal en da vite at pasienten har diabetes. I sammarbeidet mellom sykepleiere og leger må informasjon deles kontinuerlig. Journalen er en av verktøyene for slik informasjonsdeling og når ledelsen gir beskje om at sykepleiere ikke skal lese journalen øker sansynligheten for at slike systemfeil oppstår. Et slikt pålegg er fullstendig uforsvarlig og er ikke et effektiviseringstiltak. Det er et symtom på fullstendig dissassosiasjon mellom ledelsen og virksomheten. Legeforeningen burde i sammarbeid med Norsk sykepleierforbund lage et handlingsplan mot slike uforsvarlige systemer. Sykehus og foretaksledelsen har ikke innsikt enler evne til og skape forsvarlige systemer. Det bærer intet menigsfullt personlig ansvar og er ikke verdige pasientenes eller helsepersonells tilitt. De skyver gjerne begrepet pasientsikkerhet foran seg når de ønsker å innføre som svekker pasientsikkerheten. Målet for ledelsen er likevel total makt

  • Lege 08.12.2017 16.07.50

    Dette er vår hverdag. Sykehus planlegges, bygges å drives mot klare faglige råd. Enormt ressurskrevende kontrolltiltak fra ledelsen uten noen gevinster for pasientbehandling stjeler tid i en hverdag preget av tidspress og samtidighetskonflikter. På den måten trues pasientsikkerheten. Vi opererer med enorm risiko, og ledelsen har hverken innsikt eller noe form for meningsfullt juridisk ansvar. Likevel søker de total makt. Jeg opplever det som en legeetisk plikt å ikke rette meg etter den stadige strømmen av pålegg fra ledelsen, når dette truer pasientsikkerheten. Hver arbeidsdag innebærer en risiko for å bli gjort til syndebukk når noe går galt. Å gi total makt til ledere som ikke ser forskjell på et sykehus og en smørfabrikk er meget farlig. Grunnen til at det ikke står verre til med norske sykehus enn det gjør, er på tross av og ikke på grunn av vår ledelsesmodell.

  • Lege 08.12.2017 09.00.01

    Helsepersonell er personlig ansvarlig for feil, Helseadministratorer, ledere og direktører får evt annen jobb med samme lønn når de blir avslørt som ansvarlige for systemfeil og kostbare tabber, som også truer pasientenes liv og helse i tillegg til å sløse bort fellesskapets ressurser.

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!